Den endrede atferden blir koblet til jaktregler, som beskytter mødre med unger. Mens jegere har lov til å skyte enslige bjørner, kan de ikke jakte på binner med unger.
Førsteamanuensis Andreas Zedrosser og hans internasjonale kollegaer har analysert data som de har hentet inn om bjørnenes strategi for reproduksjon og overlevelse.
Dataene stammer fra mer enn tjue års forskning, som del av the Scandinavian Brown Bear Research Project. De viser at siden de første observasjonene på midten av 90-tallet, har det spredd seg en praksis med å utvide omsorgsperioden fra 1,5 til 2,5 år blant bjørnebinnene.
Øker overlevelsesmulighetene
- Bjørnebinnene startet med å tilpasse seg jaktreglene. Da jaktkvotene ble økt, begynte vi å se at hunnbjørnene forlenget omsorgsperioden for ungene med et år. Jegere kan ikke skyte mødre med unger, så gjennom å holde ungene hos seg lenger, økte bjørnemor sin egen sjanse til å overleve, sier Zedrosser i dette intervjuet med BBC Radio Four (22 minutter inn i programmet).
Han ble intervjuet sammen med ph.d.-student Joanie van der Walle fra Universitie de Sherbrooke i Canada. Hun er førsteforfatter til artikkelen, og Zedrosser er hennes bi-veileder.
10 års utvikling
- I begynnelsen av studien var det ingen observasjoner av binners om beholdt ungene i så lenge som to og et halvt år. Fra 1995 startet vi imidlertid med å se at noen binner beholdt ungene i et ekstra år. Siden 2005 har andelen som gjør dette økt. Nå ser vi at mer enn en tredel av binnene beholder ungene for to og et halvt år, sier Joanie van der Walle.
Utvidet omsorgsperiode betyr at binnene har færre muligheter til å parre seg og bli gravide igjen. Studiene til Zedrosser, Van der Walle og deres kollegaer viser at denne ulempen faktisk blir utliknet , gjennom en høyere overlevelsesrate både hos mor og unger.
Mennesker påvirker dyreatferd
- Hunnbjørnene ser ut til å ha skjønt at det å beholde ungene et ekstra år, gir beskyttelse mot jegere. Jeg tror vi trygt kan si at mennesker spiller en stor rolle når det gjelder evolusjon hos bjørner. Det er interessant hvordan mennesker kan påvirke dyrs livshistorie. Jeg tror disse endringene i atferd vil fortsette for nye generasjoner, ved at de blir genetisk overført, sier Zedrosser. Han er overrasket over funnene.
- Hos andre dyr har jakt og høsting blitt koblet til en raskere livssyklus. Ved at man har tatt ut deler av bestanden, må dyrene starte med reproduksjon tidlig, for å sikre muligheten til å føre genene sine videre. Våre funn indikerer at jakt og regulerende tiltak kan ha motsatt virkning, altså senke hastigheten på reproduksjon, sier Andreas Zedrosser og Joanie van der Walle.