Et kjennetegn ved doktorgradsprosjektene ved campus Porsgrunn har vært at så godt som alle gjøres i samarbeid med og testes ut i industrien. På den måten bidrar forskningen til effektivisering og nyutvikling i regionens næringsliv. Det var det mange av foredragsholderene som trakk fram da forskningsmiljøet feiret sitt 25-årsjubileum.
Fra kull til restavfall som energikilde
Norcem er en av Norges største byggematerialeprodusenter. Tidligere brukte de 135 000 tonn kull som energikilde i produksjonen. Nå er en vesentlig del av kullet erstattet med restavfall fra norske husholdninger, blant annet takket være forskningssamarbeid med doktorgradsstipendiater ved USN.
Norcem og USN samarbeider også om et banebrytende prosjekt for karbonfangst. Hvis de får klarsignal fra regjeringen, vil de kunne iverksette prosjektet i fullskala i 2020. Da vil overskuddsenergien i bedriften brukes til å redusere CO2-utslippene med hele 50 %.
Det var Per Brevik, direktør for alternativt brensel og bærekraft ved Norcem, som nevnte disse to prosjektene spesielt, dar han fortalte om høydepunkter fra forskningssamarbeidet med teknologimiljøet i Porsgrunn. Han fremhevet også at bachelor-, master og doktorgradsstudenter har gjort mange ulike oppgaver knyttet til sementfabrikken, og at mange av dem er ansatt i bedriften i dag.
Biogassbusser
De første anleggene i Norge som laget biogass basert på matavfall, ble utviklet ved Universitetet i Sørøst-Norge. De har dannet modell for de nye og større biogassanleggene i Norge, blant annet Greve Biogass i Tønsberg. Store deler av matavfallet i Telemark, Vestfold og Buskerud sendes dit og blir til biogass drivstoff for buss.
- Vi har samarbeidet og samarbeider fremdeles med anlegget i Tønsberg. Nå ser vi blant annet på mulighetene for å bruke andre materialer til å lage biogass, for eksempel planterester fra landbruket og hestemøkk.
Det forteller professor Rune Bakke, som la grunnlaget for forskning på biogass ved USN.
Sikrere elbiler
USNs forskning på eksplosjonsegenskaper ble også trukket fram som et av høydepunktene under 25-årsmarkeringen. Et av anvendelsesområdene for denne 
forskningen er å gjøre elbiler enda sikrere. Batteriene i elbiler inneholder væsker som er brennbare. Ved feil bruk er det en liten mulighet for at batteriet kan sprekke og at batterivæske renner ut og eksploderer. Vår forskning skal bidra til å bygge enda sikrere systemer, slik at det blir enda tryggere på norske veier. Det forteller førsteamanuensis Andre Vagner Gaathaug.
Eksplosjon millisekund pr millisekund:
Se hva som skjer når et litiumbatteri eksploderer etter å ha lekket og blandet seg med luft.
Andre Vagner Gaathaug kom som bachelorstudent til Porsgrunn i 2003. Han har tatt master og doktorgrad ved USN. Nå er hans ansatt sog underviser selv BA- og masterstudenter og forsker videre på eksplosjoner.
Øker Porsgrunns attraksjonskraft
Kristin Saga, regionsdirektør for NHO Telemark og Vestfold, var bedt om å si noe om visjoner for de neste 25 årene under markeringen. Hun trakk fram at tilgang på kompetanse er det bedrifter anser som aller viktigst, når de vurderer hvor attraktiv en region er for etablering. Da er et universitet viktig og den måten USN har jobbet inn mot industrien et eksempel til etterfølgelse.
- Visjonene må være å fortsette det gode samarbeidet i nye 25 år og videreutvikle det enda mer, slik at kompetanseutvekslingen mellom industri og universitet blir enda bedre. NHO ønsker for eksempel nærings-phd’er der ansatte i næringsliv tar doktorgrad med utgangspunkt i bedriftens behov, og praksisprofessorater der ansatte i næringslivet underviser på universitetet.
USN tenker i samme baner som NHO, og har alt ansatte 12 FoUI-eksperter fra næringslivet. Blant dem er Finn Werner Bekken, teknologidirektør i Skagerak Energi. Han fungerer nå som en forsknings-ekspert for universitetets fagmiljø innenfor elkraft her i Porsgrunn.
Kristin Saga trakk også fram bærekraftsmålene og understreket viktigheten av at næringsliv, akademia og det offentlige må samarbeide godt for å nå disse.
Randi Holta - en stipendiathistorie
Randi Toreskås Holta var den første ansatte stipendiaten på doktorgradsprogrammet. Det la grunnlaget for en lang akademisk karriere i ved Universitetet i Sørøst-Norge, campus Porsgrunn.
Hun ble etter noen år ansatt som førsteamanuensis, ble etter hvert instituttleder og er nå visedekan for utdanning ved Fakultet for teknologiske, naturvitenskaplig og maritime fag. Randi Holta trekker fram prosessen for å bli universitet som et klart høydepunkt i disse årene:
- Universitetsreisen har betydd enormt mye for utviklingen av kvalitet i utdanning og forskning. Det har vært svært interessant, lærerikt og morsomt å være med på denne prosessen.