Noora tar sykepleiepraksisen ved University of the Bahamas

Hei! Mitt navn er Noora Amena Bergaust-Comoé og jeg er tredjeårs sykepleiestudent på USN, campus Porsgrunn. Jeg ønsket å dra på utveksling for å se mer av verden og for å oppleve andre kulturer.

Jeg har hele tiden visst at jeg ville reise på utveksling, men aldri vært helt sikker på hvor. Da jeg så at det var mulig å reise til Bahamas, var valget enkelt. Derfor søkte jeg utveksling til University of the Bahamas.

Mottagelsen ved Univesity of the Bahamas var helt fantastisk. Vi fikk virkelig følelsen av at de var veldig glade av å ha oss som studenter hos dem. Dr. Abdul Knowles, direktøren for globale studier har vært utrolig hjelpsom gjennom oppholdet vårt. Han tar oss med på markeder, kjører oss rundt på øya slik at vi får se alle sider, og er alltid tilgjengelig på telefon dersom det er noe vi trenger.

Vi får veldig god oppfølging fra skolen. Vi fikk egen epost knyttet til universitetet, der det kommer inn eposter om sosiale aktiviteter, som «Foam party» eller «Beach day», med ulike aktiviteter. Det er også blitt arrangert «Morning mingle» på skolen, med gratis frokost. Dessverre er dette noe vi ikke har fått være med på, da vi har vært i praksis. Våre medstudenter ser vi ikke så mye av, da de bare har praksis én dag i uken, annenhver uke. Likevel føler vi oss godt tatt i mot de dagene vi møter de i praksis, eller på skolen på mandager.

Skolen har mye å by på. Gratis treningssenter på campus, en stor kafeteria med masse gode mattilbud; burgere, pasta, salatbar osv. De har også en liten kantine der man kan kjøpe mindre måltider om man ønsker det. Skolen har også et stort bibliotek der man kan sitte å studere om man ønsker. Vi opplever at biblioteket blir mye brukt. Det har også grupperom som kan bookes online, samme som på USN. Det er også en helsestasjon med to helsesøstre på campus. Skolen har også et «Greek life» samfunn, slik som i USA, med ulike grupper, samt mange ulike klubber. Campusen er mye større enn USN Porsgrunn, med utrolig mange bygninger. Det tok oss litt tid å bli kjent der i starten.

Bolig har vært litt trøblete for oss her. Vi ble først plassert i et hus med beliggenhet ganske midt på øya, hvor utleier bodde i samme hus. Vi bodde også sammen med en fransk utvekslingsstudent. Bosituasjonen var ikke helt optimal, og vi måtte derfor flytte ca. 1 mnd. inn i oppholdet. I skrivende stund bor vi på en AirBnb mens vi venter på nytt sted. Skolen er veldig behjelpelig, og leter etter bolig til oss. Dette har vært et lite stressmoment for oss, men vi føler oss i trygge hender pga. skolen.

Prisforskjellene mellom Norge og Bahamas varierer på noen områder, men er relativt like. Valutaen her er Bahamske Dollar, og er helt lik kursen til Amerikanske Dollar. Derfor kan man betale både med Bahamske og Amerikanske Dollar.

Bahamas importerer det meste av matprodukter fra USA. Derfor er prisene i matbutikkene noe høyere enn i Norge. Man er nødt til å kjøpe vann her, anbefaler ikke å drikke vann fra springen. Vi har brukt isbiter fra springvann og ikke blitt syke, men er anbefalt å kjøpe van på butikken. 3L vann koster rundt $2.
Å spise ute på restaurant koster ca. det samme som i Norge.

Boligprisene er også relativt høye, men varierer litt fra område til område. Å bo på vest- eller østsiden av øya koster mer ettersom det er rett ved stranda. Bosteder mer midt på øya er billigere.
Det er mulig å leie bil her, og skolen hjelper med å finne billig leie av bil. Vi valgte å ikke leie bil, ettersom de kjører på motsatt side av veien, og det er mye trafikkulykker her. Vår transportmåte er derfor å ta buss. Bussene går så og si overalt, og koster $1.25 per tur. Det er også taximuligheter her, men prisene er like som i Norge så det blir fort dyrt.

Her på Bahamas har de «Spring Break», og vi har fått vite at det er veldig populært å reise til Miami denne uken. Flybilletter og hotell kostet ca. $600 per person. Så vi gleder oss veldig til å reise dit. Hoteller her på Bahamas er veldig dyre, da øya er en populær turistøy. De billigste hotellene kan man få for rundt $50-60 per natt. Disse hotellene ligger da et stykke unna populære turistattraksjoner og strender. Hotellprisene går så høyt som $900 per natt.
Noe vi planlegger å gjøre er å reise til naboøyene. Bahamas er et land som består av over 700 øyer, og på skolen har vi møtt flere studenter fra disse øyene.

Det er mulig å ta en dagstur med «Fast-ferry» til f.eks Eluthera, en veldig populær øy, for rundt $40-50. Båten reiser på morgen, og tar 2-3 timer. Så har man hele dagen på øya før båten går tilbake til Nassau på kvelden. Om man ikke vil betale så mye, kan man ta en «mail boat». Det finnes ingen store banker eller posthus på naboøyene, så all post og pakker sendes med båt til Nassau. Man kan hoppe på en av disse båtene for $15-20, men må da leie en AirBnb og bli på naboøya en natt eller to før man kan ta en ny «mail boat» tilbake til Nassau.

Det finnes også mange andre aktiviteter man kan gjøre på øya. Vi tok f.eks en dagstur til Pig Beach for $180. Denne turen inkluderte snorkling med skilpadder, snorkling ved et koralrev med masse fisker og selvfølgelig turen til øya med masse smågris som man fikk klappe og mate. Turen inkluderte også mat og drikke på båten. Turen varte ca. 5 timer og vi vil si det absolutt var verdt pengene.
På så og si alle strendene kan man leie vannscootere. Prisene varierer fra $40-50, med mulighet for å prute.

Vi elsker å bo i Nassau! Befolkningen her er utrolig hyggelige, og alle er så utadvendte. Man kunne merke forskjellen med en gang man kom av flyet. Alle vi gikk forbi sa «Good afternoon» og når vi gikk en tur på morgningen vår første dag her, sa alle vi gikk forbi «Good morning». Vi har lært at dette er vanlig her, alle hilser på hverandre, litt som når nordmenn møter hverandre på tur i skogen eller på fjellet. Som sykepleiestudenter tar vi ofte bussen i uniformen vår. Med en gang vi går på bussen sier både bussjåføren og andre passasjerer; «Good morning, Nurses». Skolebarn vi går forbi på vei hjem fra praksis sier også «Good afternoon, Nurses», som er utrolig hyggelig.

Språket her er engelsk, så vi har ikke møtt på så mange språkbarrierer. Noen av de eldre her har derimot en sterk aksent. En aksent som kan minne litt om en Jamaica aksent. Innimellom er det litt vanskelig å forstå hva de sier, men om man ber dem repetere et par ganger så skjønner man etter hvert.
Bahamas er også et veldig religiøst land. Vi opplevde blant annet at foreleseren vår brukte bibelen som kilde i undervisningen.

Vi opplever kulturen her som mye mer avslappet enn i Norge. Vi har aldri sett noen som «stresser», om det gir mening. Stemningen på øya er veldig rolig. Er det lang kø i matbutikken så ser man ikke kasseepersonalet stresse med å scanne inn varer. Er man forsinket til jobb så er man forsinket, ingen kommenterer på det eller stresser med å komme tidsnok.

Vi opplever også kulturen her som utrolig hjelpsom. Et godt eksempel på dette er da jeg skulle hjelpe den franske utvekslingsstudenten med å forlenge visumet sitt. Vi reiste til «the immigration office», men kom ikke inn fordi han ikke hadde lange bukser på seg, han hadde shorts. Vi måtte derfor finne en butikk slik at han kunne kjøpe bukser. VI gikk inn i en klesbutikk, men de solgte ikke herreklær. En hyggelig dame i butikken pekte oss mot en butikk som solgte herreklær. Vi gikk til butikken for å se etter bukser og etter fem minutter hadde den samme damen kjørt etter oss for å si at hun visste om et sted med billigere klær. Hun kjørte oss dit isteden, ventet på at han franske fant bukser, og kjørte oss deretter tilbake til «the immigration office». Hun tok tid ut av sin egen dag til å passe på at vi kom oss trygt dit de skulle, og fant det vi lette etter. Vi har også opplevd å bli stoppet av biler på vei til butikken og spurt om vi trenger hjelp til å komme oss fra A til B. Alle her er utrolig omsorgsfulle.

Praksisen og faget her heter «community health nursing». Vi har undervisning fra 10-12 hver mandag på universitetet, med en utrolig flink foreleser som tar godt vare på oss. Etter undervisningen på mandager ber hun oss alltid komme til kontoret hennes slik at hun kan høre hvordan det går med oss i praksis. Når vi er ferdig med et tema, er det en quiz på Bahamas sin versjon av Canvas, som vi må ta. Læringsutbyttene er ikke helt like som i Norge, så vi følger de norske. Samtidig er læreren her opptatt av at vi oppnår de bahamske læringsutbyttene, så vi leverer inn en logg hver uke etter praksis for å vise hvordan vi har oppnådd disse også. Arbeidsmengden kan bli litt mye til tider, men dette er en tilbakemelding vi tar med oss til neste kull skal ut å reise.

Utvekslingen skal erstatte hjemmetjenestepraksisen vår i Norge. Her finnes ikke samme type tjeneste som hjemmetjenesten i Norge. Ønsker man samme tjeneste her er man nødt til å ansette en sykepleier privat, som kan hjelpe med ting som stell eller matlaging. De har to tjenester som «erstatter» hjemmetjenesten; District Nursing og Home Nursing.
District Nursing er det eneste jeg har fått vært med på så langt. Det innebærer for det meste sårstell eller skift av kateter eller sonde. Som jeg har forstått, innebærer Home Nursing mer undervisning til pasientene. Som undervisning om ernæring til diabetespasienter, eller undervisning om demens til pårørende som bor med et familiemedlem som nettopp har fått diagnosen. Sykepleierne som reiser ut er stasjonert på kliniker rundt om på øya, og de reiser ut når det er behov for det. Vi reiser derfor ikke ut på hjembesøk hver vakt.

Som nevnt tidligere er studentene her bare i praksis én dag, annenhver uke. De får derfor ikke en til to veiledere som følger dem opp under praksisen, og det får ikke vi heller. Sykepleierne her bruker titler og etternavn. Nurse Minus er en av sykepleierne som leder klinikken vi er stasjonert på. Hun setter oss opp på ulike deler av klinikken hver dag, slik at vi får lært litt av hvert. Vi var vært på «Interviews and triage», «Dressing» «ER», «Womens Health», «Immunization» «Communicable and Non-Comminicable diseases” og “District nursing” så langt. I tillegg til at klinikken prøver å gi oss litt av hvert, gjør skolen også det samme. Vi har vært en dag på «burn unit» på sykehuset her, og skal være der en dag til. I tillegg til å være to dager på «oncology unit» på sykehuset. Vi får også en uke på det psykiatriske sykehuset her.

Å være i praksis her er fantastisk. Det er så spennende å se alle forskjellene mellom det norske og det bahamske helsevesenet. Da jeg var med en sykepleier på hjembesøk, var vi hos ei 22-år gammel jente og stelte to sår hun hadde fått etter å ha blitt skutt i benet og ryggen. Hun bodde hva jeg vil kalle et skur, hvor det krydde av kakerlakker og fluer. Det var ingen air-condition eller rennende vann i springen. Og neste besøk var bare fem minutter unna, hos en dame i 80-årene med demens, som hadde fått et liggesår etter sykehusinnleggelse. Hun bodde i hva jeg vil beskrive som en villa, med tre etasjer og badebasseng. Forskjellene her er helt ville. Jeg har også fått oppleve situasjoner jeg neppe hadde kommet borti i Norge. Som for eksempel en pasient som hadde larver i et sår på ryggen, og med mangelen på utstyr måtte jeg pelle bort larvene med hånda siden vi ikke hadde pinsett. Vi har lagt merke til at alle ulike typer sår blir stelt med samme prosedyre, fordi de ikke har tilgang til ulike typer bandasje, kremer og plastere.

Et problem for oss som studenter, som vi har lagt merke til, er at klinikken vi er i praksis på er overbemannet. Alle sykepleiere her jobber i 100% stillinger, som gjør at klinikken har for mange ansatte på per vakt. Vi har opplevd sykepleiere som kommer på vakt, setter på en film eller to på telefonen, og reiser hjem etter det. Flere av sykepleierne har ikke noe å gjøre i løpet av en vakt. Arbeidsmiljøet blir da veldig avslappet og «tregt». For oss som studenter som er i praksis for å lære, er det ofte lite for oss å gjøre. Og siden ingen av sykepleierne er vant til å ha studenter som kommer hver dag, er det veldig få av dem som går inn i «lærer-rollen». Vi må aktivt be om å få utføre prosedyrer og aktivt stille spørsmål for å tilegne oss kunnskap. Vi har lagt merke til at sykehusene er flinkere til å forklare prosedyrer når de utføres, da de har mindre overbemanning og er mer vant til studenter. Hverken sykehusene eller klinikken hadde fått beskjed om at vi skulle komme, så det var også litt dumt, men vi forklarte hvem vi var og hvor lenge vi skulle være der. Alt ordner seg til slutt!

Jeg anbefaler absolutt alle å reise på utveksling, og i hvert fall til Bahamas! Det er en opplevelse jeg aldri ville vært foruten. Å oppleve en ny kultur, ny mat, ny musikk, nye mennesker, ny natur, en ny måte å jobbe på er så fantastisk. Selv om vi er på skolen på mandager og i praksis tirsdag til fredag, så føles det likevel ut som en ferie på en rar måte. Selv om det å finne bolig har vært et stressmoment for oss, så har vi alltid følt oss trygge. Universitetet her, lærerne og elevene er alle så hjelpsomme og omsorgsfulle. Om man vil ha en rolig helg så er stranda aldri mer enn 15 minutter unna. Med hvit sand og krystallklart vann. Og om man vil ha litt mer «action» så har man også uendelige tilbud; paragliding, jetski’s, besøk av naboøyer, snorkling, dykking med haier eller reise til Pig Beach som vi gjorde.

Studenter som ønsker å reise til Bahamas er hjertelig velkommen til å kontakte meg:
Epost: noora.comoe@icloud.com
Instagram: @nooraamena