Sykepleiestudent Marte ved Hanze University i Groningen

Hei! Jeg heter Marte og studerer sykepleie på USN Campus Porsgrunn. Jeg har egentlig alltid hatt et ønske om å dra på utveksling, mye for å tørre å utfordre meg selv, men også for å opplevelsene en utveksling kan gi, samt lære om forskjeller i kultur og sykepleie. Jeg har og et stort hjerte for reising.

Jeg valgte å søke utveksling til Hanze University i Groningen, Nederland fordi jeg aldri hadde vært i Nederland før, men hørt mye bra om landet. Både Norge og Nederland har også godt helsevesen og høy levestandard, og det var interessant å utforske nærmere hva forskjellene mellom de er. Nederland er også nær Norge, men langt nok unna til å gå ut av komfortsonen. Samtidig var det et pluss i min bok å velge et land med Erasmus+ avtalen, for ekstra stipend.

Mottagelsen var veldig god! Jeg skulle egentlig starte i praksisen mandag i uke 3, men dette ble utsatt en uke på grunn av smitteutbrudd på avdelingen jeg hadde praksisen min på. Den internasjonale koordinatoren for sykepleie/veilederen min fra universitetet inviterte meg derfor til campus og jeg fikk omvisning der. Alle jeg møtte der var veldig hyggelige og møtte meg varmt velkommen. Dette var likevel den eneste gangen jeg var på campus i løpet av perioden da jeg ikke tok noen utenlandske emner – kun praksis. De andre utvekslingsstudentene kom heller ikke før sent i februar, så perioden min var litt avvik fra den «normale» utvekslingsperioden. Men jeg fikk tilbudet av den internasjonale koordinatoren om å delta på arrangementer med andre utvekslingsstudenter dersom jeg ønsket det. Jeg fikk også kontaktinformasjon til relevante folk fra universitetet og kunne alltid kontakte de.

Jeg var bevisst på at jeg måtte skaffe bolig selv på forhånd før jeg søkte, og at det var viktig å være tidlig ute. Groningen er en av de største studentbyene i Nederland, og det er derfor stor etterspørsel etter steder å leie. Jeg hadde også lest tidligere historier fra andre som har vært på utveksling i Groningen om at Facebook Grupper kunne være noe sketchy. Jeg ble likevel medlem av et par facebook-grupper for å se mulighetene. Av nettsider brukte jeg Hospi Housing og Kamernet. Kamernet har en medlemskontingent på ca. 30 euro i måneden, og det var gjennom denne nettsiden jeg fant bolig. Jeg fikk visning av stedet over facetime på whatsapp, noe jeg anbefaler videre, mye for å være sikrere på at stedet og utleier er genuin! Se også jevnlig på nye listinger da ting forsvinner fort av markedet! Fikk sikret sted å bo ca. 1 måned før avreise. Jeg betalte 700 euro i måneden, med alt av strøm, internett og andre fasiliteter inkludert. Stedet lå også veldig praktisk til, med kun 15 minutter unna praksisstedet på sykkel, og 10 minutter fra Groningen sentrum. Det var gangavstand til flere supermarkeder og kollektivtransport. Universitetet ga også ut et infoskriv om andre aktuelle nettsider man kunne lete etter bolig på.

- Boligprisene var likt som i Norge.
- Mat på matbutikk og andre nødvendigheter opplevde jeg som billigere i Norge. De har også flere billigkjeder som Lidl, som vi ikke har i Norge. Den andre populære matbutikkjeden i landet, Albert Heijn, hadde masse bonustilbud dersom man hadde medlemskort. De er veldig glade i bonuskort i Nederland fremfor «vanlige tilbud» som vi har i Norge.
- Restaurantpriser er likt som i Norge.
- Drikkevarer er billigere.
- Av transportmiddel brukte jeg for det meste sykkel. Jeg fikk anbefalt swapfiets av romkameraten min, det er en app der man kan leie sykkel for rundt 25 euro i måneden. Synes dette systemet fungerte veldig godt for min del. Man kunne også velge å ha kurv på sykkelen, noe som gjorde det enkelt om man skulle handle ting. Bussbillett er ca. samme som i Norge, kanskje litt billigere.
- Tog innenriks derimot var dyrere enn i Norge. Det kostet 33 euro for en enveisbillett mellom Groningen og Amsterdam (2 timers tur). Togbilletter til utlandet var derimot relativt billige, spesielt om man bestiller i god tid.
- Hotellpriser er likt som i Norge.

- Groningen er en av de største studentbyene i Nederland, og det er alltid mye som skjer i byen. Det er veldig lett å komme seg rundt, både med kollektivtransport og med sykkel. Midt i byen er det et stort forum med utsikt over byen, kino, bibliotek og masse annet. Der er det ofte studenter, og det finnes mange gode steder å jobbe med skolearbeid.
- Jeg opplevde folkene jeg møtte der som mer imøtekommende og pratsomme. Nordmenn er jo relativt kjente for å være mer reserverte, og det tar litt lenger tid å bli kjent med folk. Men dette gikk veldig raskt i Nederland, med både kollegaer og beboere. Sykkelkulturen er også noe helt annet. Som tidligere nevnt brukes syklene overalt, også på vinterstid. Det er lite snø som kommer, så ila. praksisperioden syklet jeg nesten hver dag til praksisstedet. Veldig flatt og sykkelvei overalt som gjør det svært enkelt å komme seg rundt. Angående arbeidskulturen opplevde jeg kanskje at de hadde en høyere og varmere teamkultur og flere relevante fagpersoner på arbeidsplassen enn det jeg har opplevd i Norge. Som tidligere nevnt var det et tettere tverrfaglig samarbeid, spesielt på legevisittene, men også generelt på praksisstedet jeg var på. Det var veldig positivt og lærerikt å se systemet de hadde.
- Av språkbarriere så var det litt ulikt fra forventingene jeg hadde på forhånd (ang. praksisstedet). Jeg trodde egentlig engelsk var ganske utbredt, men det var overraskende mange på avdelingen som ikke kunne, eller kunne snakke lite engelsk. Alt av rapporter og legevisitt foregikk på nederlandsk, så det var vanskelig å forstå hva det ble snakket om. Jeg anbefaler å kanskje lære litt mer grunnleggende nederlandsk på forhånd. Ellers enn dette så gikk kommunikasjonen relativt greit, og vi tok i bruk google translate der det var nødvendig. Praksisveilederen min kunne heldigvis en god del engelsk, så hun oversatte litt for meg ved rapporter/etterkant av rapporter.

- Jeg tok PRAHJEM praksis, men fikk praksisplass på et sykehjem litt utenfor Groningen, og var der alle 8 ukene. Avdelingen jeg var på hadde 10 beboere.
- Praksisen min var kjempefin! Jeg ble tatt så varmt og godt imot av alle beboerne og ansatte på avdelingen. De tok meg inn med åpne armer. Dette var også første gangen de mottok en internasjonal student på avdelingen, noe de syntes var veldig spennende. Praksisveilederen min var kjempehyggelig, og tok meg med på alt som var å gjøre underveis i praksisen. Hun passet hele tiden på at jeg fikk størst mulig utbytte av praksisen, ut fra oppgavene på avdelingen, og at jeg hele tiden følte meg ivaretatt og at jeg fikk vist hva jeg kunne. Vi kommuniserte godt gjennom hele praksisen og passet på å følge opp målene i evalueringsskjemaet som var satt opp av veilederen min i Norge på forhånd.
- Læringsutbyttet i form av sykepleieoppgaver var ikke den største, både på grunn av dette var sykehjemspraksis som jeg tidligere har hatt i Norge, og har en del erfaring med det fra før. Sykepleien her er også noe annerledes fra Norge, og sykepleieoppgavene her var mer begrenset. Sykepleiere i Norge opplevde jeg at har større ansvarsområder (i alle fall hvis man sammenlikner utdanningene opp mot hverandre). Blant annet var det eksterne folk istedenfor sykepleierne på avdelingen som tok blodprøver og blærescan av beboerne på sykehjemmet her.
- Jeg vil si at praksisen i Nederland vs. Norge er relativt lik, men det er selvsagt noen forskjeller i utøvelsen av sykepleien her. Det er også mye mer tverrfaglig samarbeid mellom ulike fagfolk på praksisstedet jeg var på. Her var det på legevisittene sykepleier på avdelingen, lege og psykolog til stede. Iblant kunne andre fagpersoner som fysioterapeut, ernæringsfysiolog, språkterapeut, som også jobber for organisasjonen være til stede, på etterspørsel eller etter hva som er aktuelt for det bestemte møtet. I praksisene jeg har hatt i Norge har det kun vært sykepleier og lege på legevisittene på sykehjemmet. Men det var en kjempelærerik opplevelse som jeg aldri ville vært foruten. Jeg hadde en veldig fin praksis!

Jeg anbefaler på det sterkeste å dra på utveksling!! Du lærer så mye om deg selv, du blir kjent med masse nye mennesker og du får opplevd et annet land på en helt annen måte. Det er så mye spennende der ute, massevis å utforske, både som fremtidig sykepleier (ved å se og oppleve hvordan andre helsevesen opererer) og en annen kultur. Jeg kan nesten garantere at du ikke kommer til å angre!

Jeg kan kontaktes på min instagram; martes_photography og e-posten min er martehvamb1@hotmail.com dersom det er noen spørsmål man ønsker å stille!