Brenner for sosial innovasjon

SESAM advisory board - gruppebilde
MED STORE AMBISJONER: F.v: Lars Ueland Kobro (USN), Bård Stranheim (Innovasjon Norge), Lars Bjerke (Asker kommune), Sandrina Sandell (Løvetannakademiet), Halvard Vike (USN), Katinka Greve Leiner (Ferd Sosiale entreprenører), Ole Loe Andersen (Kirkens Bymisjon), Lars Hulgård (Roskilde Universitet). Foto: Jan-Henrik Kulberg

Prosjektleder Lars Ueland Kobro har samlet en gruppe engasjerte eksperter fra offentlig og privat sektor, for å stake ut kursen til USNs Senter for sosial innovasjon og entreprenørskap (SESAM).


I begynnelsen av februar møttes senterets advisory board til sitt andre møte etter stiftelsen. Gruppen skal gi strategiske råd om retningsvalg og prioriteringer for SESAM. Møtet denne gangen dreide seg om målsettingen og ambisjonene for SESAM sitt arbeid.

Advisory board er en svært engasjert og ambisiøs gruppe eksperter, som ønsker at USN og SESAM skal spille en aktiv rolle i de store endringene som skjer i velferdssamfunnet.

Erfaring fra Danmark

– Sosialt entreprenørskap vokser frem i en tid preget av total omveltning, oppsummerer professor Lars Hulgård, leder av SESAMs advisory board etter en lang diskusjon rundt bordet. Han startet og leder Center for Socialt Entreprenørskab ved Roskilde Universitet i Danmark, og har i SESAMS oppstart vært professor II ved USN.

– Da vi startet senteret i Danmark, knyttet jeg arbeidet opp mot velferdsstaten og sosiale utfordringer i snever forstand. I dag ville jeg gjort det annerledes. Vi kan godt starte med å spisse oss mot sosial innovasjon og velferdstjenester, men vi må ha en horisont knyttet til større samfunnsutfordringer, ikke minst FNs bærekraftsmål, sier Hulgård.

Kan skape stor endring

I et forsøk på definere sosial innovasjon, mener han det ikke er nok at selve sluttproduktet har en sosial verdi. Prosessen må også ha en slik verdi. Dette skiller sosial innovasjon fra andre typer innovasjon.

– Sosial innovasjon kan skape reaksjoner som er voldsomme sier Hulgård, og nevner Rosa Parks sin bussboikott i Montgomery, Alabama i 1955 som eksempel. Den stille, men kraftfulle markeringen var med på å utløse protestene mot raseskillet i USA på 50- og 60 tallet. Hun bidro til sosial innovasjon.

Her i Norge ser vi hvordan Forandringsfabrikken brukes som rådgivere og endringsagenter for det kommunale barnevernet i mange kommuner.

Forandringsfabrikkens «Barnevernsproffer» har selv erfaring fra en oppvekst preget av barnevernstiltak. Deres forslag til endringer i barnevernsloven i fjor, har ført til at barns egne stemmer og medbestemmelse er vesentlig styrket.

Diskusjon rundt bordet på SESAM advisory board. Foto
FNs bærekraftsmål

Flere av medlemmene i SESAMs advisory board trekker frem FNs bærekraftsmål som viktige premisser, både nasjonalt og internasjonalt, i årene som kommer.

– Bærekraftsmålene er viktige. Vi kan heller ikke se bort fra de smarte byene og digitaliseringen som skjer. Samtidig forandres Norge med nye regioner og kommuner, og temaer som medborgerskap, nærdemokrati og deltakelse kommer til å bli viktige. Vi er derfor midt inne i en tid hvor det er behov for en slik satsing som SESAM, sier rådmann Lars Bjerke i Asker kommune.

Katinka Greve Leiner er direktør for Ferd Sosiale entreprenører 

Hun mener det er vanskelig å se bort fra utfordringene knyttet til menneskeskapte klimaendringer.

– Hvis forskerne har rett, kommer vi til et punkt i løpet av de neste ti årene hvor vi enten har reddet klimaet på planeten eller ikke. Hva kommer sosiale innovatører i Norge til å bety, hvis disse advarslene slår til?  Slik det ser ut nå kommer politikere og departementer til å spille en begrenset rolle.

Greve Leiner mener vi stedet kommer til å se en revolusjon av enkeltmennesker og bevegelser som kan skape store, avgjørende endringer.

– Å jobbe inn mot slike nye initiativer er kjempespennende. Og det handler ikke først og fremst om juridiske eller økonomiske handlingsrom, slik mange later til å tro. Etter å ha jobbet med sosiale entreprenører i ti år, har jeg kommet til at det raskt koker ned til holdninger; vil vi eller vil vi ikke ha dette i det norske velferdssamfunnet?

Å se hele mennesket

Spesialrådgiver Bård Stranheim i Innovasjon Norge er opptatt av at sosial innovasjon handler om å se hele mennesket.

– At vi ikke ser mennesket som en helhet, er vår tids store sykdom. Vi deler menneskelivet inn i det materielle som ingeniørene tar seg av, det kroppslige tar legene og det åndelige tar kirken. Vi må sette menneskelivet sammen igjen til en helhet, det gjør i større grad de sosiale entreprenørene. Det spirituelle og emosjonelle må tas inn igjen, og gis verdi. Dette er dimensjoner som dessverre er sterkt nedvurdert i moderne samfunnsplanlegging, sier Stranheim og får støtte fra professor Lars Hulgård.

– I Sør-Amerika gir det ikke mening å se på mennesket isolert fra spiritualitet. I ny internasjonal forskning rundt sosial innovasjon handler det blant annet om hvordan vi kan bruke kunnskap og innsikt fra gammel filosofi, fordi tenkning lenge før opplysningstiden var på sporet av svar på mange av de utfordringene vi har i dag.

Ideelle organisasjoner

Ole Loe Andersen (Kirkens Bymisjon) og Sandrina Sandell (Løvetannakademiet) bringer viktige erfaringer fra det å jobbe i skjæringspunktet mellom offentlig og privat sektor.

De er opptatt av at sosiale entreprenører kan dokumentere den sosiale effekten av arbeidet de gjør. Begge kjenner også på litt utydelige grenser mellom rendyrket frivillig arbeid og ideelle sosiale virksomheter som også må kunne tjene penger for å drive virksomheten og lønne medarbeidere. Er man velferdsprofitør - fordi man er sosial entreprenør? Slutter man å være idealistisk fordi man også tjener penger for å kunne oppfylle sitt sosiale mål?

– Hva er en sosial entreprenør egentlig? spør Sandell.

Den nordiske modellen

Professor Halvard Vike er sosialantropolog ved USN, forsker ved Telemarksforskning og SESAMs faglige leder.

Hans interesse for sosialt entreprenørskap er nært koblet til forskningen på velferdsmodellene i de nordiske landene.

– Det er noen særtrekk her i Norden, som stor tillit til staten og offentlig sektor, idealer rundt deltakelse, fellesskap, fellesgoder og felles innsats. Vi stoler på staten, samtidig ser vi at familien står svakere i Norden, og det blir særlig tydelig når det kommer store kriser, slik som finanskrisen for noen år tilbake. I Sør-Europa slo den langt på vei ut de offentlige velferdsordningene. I stedet absorberte storfamilien mye mer av krisen, mens her i Norden, var det staten som håndterte krisen og gjorde oss kanskje enda mer avhengig av staten, sier Vike.

SESAM

USNs senter for sosialt entreprenørskap og samskapende sosial innovasjon. Det er et nasjonalt kunnskapsmiljø for økt forskningsbasert sosial innovasjon i det norske velferdssamfunnet. SESAM arbeider for å være Norges fremste kunnskapsmiljø og foretrukne samarbeidspartner på sitt fagområde

Aktuelle saker:

SESAM er godt i gang med spennende forskning, og har allerede levert flere forskningsrapporter.

En rapport til tre departementer om hvilke barrierer som hindrer sosial innovasjon- og hva som kan gjøres for å utvikle handlingsrommet for sosiale entreprenører. 

Til KS har SESAM levert en hel pakke med rapport, en håndbok, animasjonsfilmer og Internettverktøy om samskapende sosial innovasjon.

En rykende fersk rapport om hvordan gatefotball kan fungere som ettervern for memmensker med rusutfordringer er nettopp publisert.

Sesams advisory board består av: 

  • Professor Lars Hulgård (RUC) som leder
     
  • Katinka Greve Leiner, direktør for Ferd Sosiale entreprenører
     
  • Sandrina Sandell, gründer og daglig leder for Løvetannakademiet, tidligere barnevernstudent på USN (HiT) og studentbedrift-student
     
  • Ole Loe Andersen, fagansvarlig for FRI i Kirkens Bymisjon
     
  • Lars Bjerke, rådmann i Asker kommune
     
  • Bård Stranheim, spesialrådgiver i Innovasjon Norge
     
  • Professor Halvard Vike, USN – faglig leder for Sesam
     
  • Lars U. Kobro, daglig leder SESAM.