Vis studievalg

HSN kan hjelpe humla

Bilde av Stefanie Reinhardt i veikant med blåklokker og rødkløver
Førsteamanuensis Stefanie Reinhardt i veikanten. Innenfor bare noen meter vei fant hun blåklokker, rødkløver, prestekrage, kongslys, rødknapp, geitrams, tiriltunge, ryllik, maure, engsoleie, firkantperikum og lintorskemunn. Og humler som samlet pollen.

Høgskolen i Sørøst-Norge kan bidra til smart kantslått - som gir gode livsvilkår for humler og bier. Det sier leder på institutt for natur, helse og miljø, Live Semb Vestgarden.


Tekst og foto: Helle Friis Knutzen

I Norge har vi nesten 100 000 kilometer med veier. Langs mange av disse finner vi et yrende planteliv, et tidvis eldorado for humler og bier. De siste års reduksjoner i biebestander har gitt et økende fokus på den brede kantslåtten langs veiene våre. Horten kommune har for eksempel sluttet med kantslått langs kommunale veier. Men det er ikke sikkert det er den beste løsningen.   

Både vegvesenet og Humleskolen.no har nå forslag til hvordan vi bør slå veikanter for å sikre en vegetasjon som humler og bier kan leve i hele deres livsløp. Noen veikanter bør slås i juni, andre ikke. Det avhenger blant annet av hva slags planter som vokser der. Vegvesenet har egne biologer og utarbeider  flere skjøtselsplaner for områder langs riksveiene. 

Men mange små kommuner mangler nødvendig kompetanse for å kunne utarbeid skjøtselsplaner for sine kommunale veien. Her kan Høgskolen i Sørøst-Norge bidra med blant annet vegetasjonskartlegging. Instituttleder Live Semb Vestgarden ser for seg mange muligheter: alt i fra studentoppgaver til større samarbeidsprosjekt. Hun oppfordrer kommuner og også grunneiere med privat vei til å ta kontakt med høyskolen for å se på ulike samarbeidsformer.

Slå smartere!

Det er oppfordringen fra førsteamanuensis Stefanie Reinhardt. Hun underviser i blant annet vegetasjonslære og i biologisk mangfold ved HSN studier i natur, helse- og miljø i Bø.Stefanie med Kongslys med humle på

Reinhardt forteller at det er ca 200 villbiearter i Norge. Omlag en tredjedel av dem er rødlistet, det vil si at de står i fare for å bli utryddet.

 - Bier må ha både pollen og nektar som næring. Noen bier er spesialisert mot én planteart, andre bier bruker mange forskjellige blomster. Mange er avhengig av blomstrende planter hele sommersesongen. Tidligere var det mange slåtteenger i Norge, med planter som blomstret til ulike tider. Disse engene ble bare slått sent på sommeren. Nå har de gamle, fine slåtteenger måttet vike for mer produktive og ensartede grasproduksjonsenger. Her finnes det ikke mye biemat.

Humle på KongslysReinhardt forteller at blomstrende veikantene kan oppfylle funksjonene de gamle artsrike slåtteengene har hatt. Det forutsetter at veikantene blir slått på en skånsom måte, basert på kunnskap om hvilke arter som bør slås til hvilket tidspunkt på året.

- Der det vokser mye av den svartelistede lupinen bør det for eksempel slås tidlig, for å svekke disse bidra til at de ikke tar over for andre arter. Andre veikanter bør slås i august eller enda senere for å få samme effekt som i de gamle slåtteengene. Og noen veikanter trenger kanskje ikke å ikke bli slått i det hele tatt.   

Gjennom å hjelpe kommuner med å kartlegge hvilke blomster som vokser hvor kan høyskolen bidra smart kantslått og gode livsvilkår forstort artsmangfold av blomster, bier og andre insekter.

Generelt råd

Stefanie Reinhardt har følgende råd til kommuner som ikke har anledning til vegetasjonskartlegging og skjøtselsplanlegging:

- Slå tidlig der hvor det er lupiner, og sent ellers. Husk også at det ikke burde slås i gråvær, på natta eller i skumringen. Da hviler insektene og kommer seg ikke unna slåmaskina.

Reinhardt påpeker avslutyningsvis at redusert kantslått også vil føre til færre kvestelser av fuglunger fra arter som hekker i veikanten.

 

Faktaboks

Humla er en bie. 35 av de 200 villbieartene i Norge er humlearter. Når det i artikkelen enkelte ganger bare skrives bier så er det fordi humla er en form for bie.  Du kan lese mere om forholdet mellom bier, humler og veps hos Artsdatabanken