Rektor om USN, grønt skifte og bærekraft

Tre tusen kvadratmeter med solcellepaneler er montert på USN-taket i Vestfold og skal produsere 400.000 kWh strøm i året. (Foto: Statsbygg)
Tre tusen kvadratmeter med solcellepaneler er montert på USN-taket i Vestfold og skal produsere 400.000 kWh strøm i året. (Foto: Statsbygg)

Rektor Petter Aasen sier bestillingen fra styret er klar. Bærekraft og grønn omstilling skal ikke være pynteord, men gjennomsyre måten USN jobber på. Det grønne skiftet var hovedtema da Tilstandsrapporten for høyere utdanning ble lagt frem 8. mai i Oslo.


Der viste statsråd Iselin Nybø til FN-rapportene om de dramatiske klimaendringene og den pågående utryddelsen av verdens natur og dyrearter.

– Vi er i ferd med å slite vekk grunnlaget for økonomien, levebrødet, helsen og matsikkerheten vår, sa Nybø.

Hun sier det er et stort engasjement i UH-sektoren, men at universitetene og høyskolene må gjøre mer.

– Kunnskapsinstitusjonene må gå foran og leve som de lærer. Utfordringene gjelder blant annet studieprogram med emner knyttet til bærekraft og fornybar energi. Vi trenger også økt forskning på bærekraftig omstilling. Jeg mener det lønner seg å være tidlig ute. Det å være grønn i fremtiden vil være en stor konkurransefordel, sa Nybø.

LES OGSÅ: Få spor av grønt skifte innen energiforskning (Khrono)

Rektor om USN - jobber på flere nivåer

Rektor Petter Aasen satt i panelet som diskuterte rapporten etter fremleggelsen, sammen med rektorene fra blant annet UiO og NDBU. (se video under).

Han understreket at USN jobber med det grønne skiftet på flere nivåer.

– På siste styreseminar i mars var dette en hovedsak, og vi fikk nye føringer. Disse følges opp med alle ansatte med lederansvar. Vi jobber med bærekraft på et overordnet nivå, og det vil bli nedfelt i strategiske prioriteringer. FNs bærekraftsmål utgjør en del av kjernevirksomheten, og skal ligge som en premiss i alle utdanningsprogrammene våre. Det er en stor bevissthet rundt dette på USN, blant annet med studentene som pådrivere, sa Aasen.

LES OGSÅ: Rektor kommenterer Nokut-rapport om fagmiljø og utdanningskvalitet

 

 

En forventning fra samarbeidspartnerne

Han sier miljø og klima er helt sentralt i den fysiske utformingen av USNs åtte campuser.

Aasen mener dessuten at USN kan spille en annen rolle enn mange av de andre institusjonene i høyere utdanning. Årsaken er den tette kontakten og integreringen med arbeidslivet, offentlige etater og private bedrifter.  Fra disse merkes en tydelig forventning, sier Aasen.

– Arbeidslivsprofilen preger oss, og det er nok her det sterkeste bidraget vil komme fra oss, altså innen profesjonsutdanningene, de arbeidslivsrettede utdanningene og forskningen som gjøres i samarbeid med regionale aktører. Jeg opplever at studenter og andre som vi leverer kunnskap til er drivere i dette arbeidet. Vi må ha en organisasjon som kan ta imot etterspørselen. Det er noe jeg jobber med som leder. Samtidig kan vi ikke overdrive styringen ovenfra heller, fordi vi er avhengig av å ha de ansatte med oss. Vi må finne den rette balansen mellom institusjonell strategisk styring og faglig autonomi/kollegialt engasjement.

Aasen mener USN (og UH-sektoren) må klare å balansere mellom:

  • På den ene siden, den problemorienterte forskningen som jakter på løsningene og støtter opp om den internasjonale, nasjonale og regionale politiske agendaen.
     
  • På den andre siden mer fenomenorientert forskning, som ivaretar det kritiske, korrigerende og helhetlige perspektivet på bærekraftsmålene, politikkutforming og utvikling av løsninger.

Han innrømmer at det finnes utfordringer og dilemmaer, ikke minst innen internasjonalisering. Regjeringen ønsker en kraftig økning i studentutveksling. Det blir mange flyreiser til og fra Norge.

– Vi må tenke internasjonalisering på andre måter enn før, med strengere krav til studentmobilitet, ansattmobilitet og lederes reisevirksomhet. Bærekraftsperspektivet viser at internasjonalisering er viktigere enn noensinne, samtidig utfordrer det måten vi jobber med internasjonalisering på. Fagsiloer som begrenser tverrfaglighet er også en utfordring. Det samme er begrensninger i nasjonale rammeplaner innenfor profesjonsutdanningene, sier rektor Petter Aasen.

LES OGSÅ: Professor sier høyt investeringsnivå i oljeindustrien hindrer overgang fra fossil til grønn forskning (Khrono) 

Tilstandsrapport for høyere utdanning 2019

Rapporten gir et bilde av tilstanden i statlige og private høyere utdanningsinstitusjoner og et innblikk i hvordan det grønne skiftet foregår i universitets- og høgskolesektoren.

Les mer og last ned (nettsted)

Fra USNs strategiplan:

«Gjennom profesjonsorientert og arbeidslivsrettet forskning og utdanning bidrar universitetet med kunnskap og kompetanse til å løse verdens klima-, energi- og fattigdomsutfordringer, sikre velferdsstatens bærekraft og styrke mellommenneskelige relasjoner i en globalisert verden».

Globalt ansvar og bærekraftig samfunnsutvikling er retningsgivende når utdanning, forskning og regionalt samspill omtales mer spesifikt i strategiplanen.

Styrets forventninger - hva skjer?

Styret er opptatt av at dette ikke er fine ord som universitetet pynter seg med, men en ledestjerne for forskning og utdanninger.

På styreseminaret i mars gikk styret gjennom status for hvor USN står i denne sammenheng og diskuterte: Hvordan skal USN tilrettelegge utdanning og forskning, som i tett samspill med samfunns- og arbeidsliv bidrar til bærekraftig samfunnsutvikling, verdiskaping og evne til innovasjon og omstilling?

Styret presiserte forventninger og ga nye føringer.

På strategiseminaret for alle ledere med personalansvar i mai, vil USN, det grønne skiftet og bærekraftig samfunnsutvikling være et hovedtema.