Tekst: Jan-Henrik Kulberg og Stian Kristoffer Sande
Forskere ved USNs Senter for psykisk helse og rus er i Hellas’ hovedstad Athen. Der samarbeider de om forskningsbasert evaluering av et ambulant psykiske helsetilbud for flyktninger og asylsøkere i en bydel.
Evaluerer et ambulant team
Karlsson er i Hellas sammen med professor Marit Borg og førsteamanuensis Trude Klevan. Bakgrunnen er deres kjennskap til den greske forskeren Michalis Lavdas.
- Michalis Lavdas har i mange år jobbet med et ambulant team som reiser rundt på øyene i Hellas for å arbeide med psykisk helse hos flyktninger og asylsøkere. Hans forskergruppe har fått midler av FNs høykommissær for flyktninger (UNCHR) for å drive pilotprosjektet i Athen. Det har til hensikt å utvikle tiltak for å hjelpe flyktninger og asylanter med deres utfordringer knyttet til psykisk helse, forklarer Karlsson.
De tre forskerne ble spurt av Michalis Lavdas om Senter for psykisk helse og rus ville delta i prosjektet og stå for den forskningsbaserte evalueringen i pilotperioden.
- Dette er et så interessant og viktig prosjekt, at vi ikke var i tvil om å være med. Nå er vi her nede som deltakende observatører. Vi gjør også intervjuer med deltakere av forskergruppen og familiene som mottar hjelpen. Vår oppgave er å systematisk evaluere teamet som jobber her nede. Det er inspirerende og fantastisk å møte fagfolk som prøver å gjøre maksimalt ut av det de har, og som er i stand til å takle svært krevende situasjoner både for dem og familiene, sier Karlsson.
Lykkelige i en enkel leilighet
Karlsson har flere ti-års erfaring fra arbeid med psykisk helse. Likevel har det vært krevende og bevegende å ta inn over seg historiene til menneskene han og de andre USN-forskerne har møtt.
-Vi møtte en familie med fire små gutter i alderen tre til tolv år. De var så lykkelige over å bo i en leilighet i Athen. En leilighet som neppe du eller jeg ville ha bodd i. De var lykkelige fordi de følte seg trygge bare etter å ha bodd der i to måneder. Barna har bare opplevd krig – og flukt. Teamet vi fulgte bidro til å skape den tryggheten som var både konkret og eksistensiell. Det var sterkt å se hvordan de involverte seg som mennesker, samtidig som de var fagfolk. Selv ble jeg kjent med tolvåringen som var ivrig fotballsupporter. Jeg har lovte å sende ham en Ronaldo-skjorte, sier Karlsson.
Gleden over et grønt tre
Han forteller om små syriske barn som er født inn i krigen, og aldri tidligere i livet har sett grønne trær. Barn som aldri har badet i sjøen før. En familie de møtte opplevde at en bombe gikk av inne i huset, og en datter opplevde å se mors mage full av glassbiter og blod. Datteren hadde siden dekket til ansiktet og ikke vært ute av leiligheten familien bodde i. Når de sitter og snakker med mor, ringer hennes mann fra et sentraleuropeisk land, og ønsker hjelp av teamet til å bringe familien dit.
- Slike situasjoner må teammedlemmene håndtere. Det er jo på siden av faget deres, og det er slike situasjoner de må arbeide med. Selvsagt kan de ikke hjelpe til med illegale transporter. I andre situasjoner hjelper de både med sosialt arbeid og med praktiske gjøremål. Det er en virkelighet som er så kompleks og ofte svært vanskelig å forstå. Mitt innrykk er at familiene som teamet møter er utrolig takknemlige for den jobben som blir gjort for dem. Det er sterke og berørende opplevelser vi får her i Athen, det må jeg si.
Tar med kunnskap tilbake
Karlsson forteller at kunnskapen de tilegner seg i Hellas også har betydningsfull verdi i Norge.
- Dette kan kobles til hvordan team i Norge jobber med flyktninger og asylanter. Vi vet at mange som er på flukt og som søker asyl har opplevd helt forferdelige ting. Ved senteret er vi av den oppfatning av at vi i enda større grad enn i dag, må ta utgangspunkt i flyktningenes kultur, når vi vurderer hvilken hjelp de har behov for. Personenes psykisk helse må sees i et sosialt og humanistisk perspektiv. Den psykiatriske tilnærminger blir mangelfull når den står alene.
Karlsson sier det er mye å lære av teamenes evne til å arbeide og være tilstede i de situasjonene opplever - uten å være avhengig av standardiserte, manualbaserte prosedyrer og metoder. Han ble også imponert over hvor systematisk de jobbet med å veilede hverandre.
- De er flinke til å veilede hverandre, dele og snakke sammen om det samarbeidet de står i med familiene. Dette er viktig. Vi har dessverre sett i flere kommuner i USN-regionen at ansatte ikke får så mye veiledning lenger. Jeg mener veiledning må gjenreises som en gullstandard innen arbeidet med psykisk helse, dersom vi virkelig ønsker å utvikle bedre tjenester.
Mangler det grunnleggende
Ifølge Karlsson er det i dag ca. 50 000 registrerte flyktninger i Athen. En flyktningleir han har besøkt på Lesvos er dimensjonert for 3000 mennesker. Den huser i skrivende stund 7000.
- Forholdene er forferdelige. Sånne enkle ting som rent undertøy er en mangelvare. Mange sitter fast på grunn av avtalen mellom EU og Tyrkia. De kommer seg ikke videre. Leiren er omringet av politi og militære. De store hjelpeorganisasjonene har trukket seg ut fordi fokuset på flyktninger og asylanter er andre steder i verden enn i Hellas og på Lesvos, sier Bengt Karlsson.
Presenterte USN
USN-teamet fikk presentert arbeidet sitt innen recovery, ambulante og hjemmebaserte tjenester i møte med greske representanter fra helse- og arbeidsdepartementene, FNs høykommissær for flyktninger, WHO og Epapsy (organisasjonen som driver teamet).
- De var veldig begeistret for det forskningsarbeidet vi driver ved senteret vårt, så samarbeidet kommer til å fortsette. Vi skal levere vår evaluering i løpet av høsten, og det er allerede planer for at USNs Senter for psykisk helse og rus vil bli involvert i flere evalueringer og mer samarbeid, sier Karlsson.