Line Elida Festvåg 1,2, Beate Lie Sverre 1,2, Ørnulf Paulsen 3,4,5 & Grethe Eilertsen 1,2
Bakgrunn: Betydningen av helhetlig og personsentrert palliativ omsorg er anerkjent, men de eksistensielle dimensjonene er fortsatt mindre fokuserte. Det er behov for mer kunnskap om det eksistensielle innholdet i hjemmebaserte forhåndssamtaler og hvilken betydning pasienter og deres pårørendes opplever at det har. Forhåndssamtaler kan forstås som en samtaleprosess der personens bekymringer på tvers av fysiske, psykologiske, sosiale og eksistensielle områder tas opp.
Hensikt: Studiens mål var å utforske forhåndssamtalen som en eksistensiell samtale i hjemmet når den gjennomføres som en del av et koordinasjonsmøte for palliativ omsorg, og hvordan eldre pasienter med langtkommet kreft og deres pårørende opplevde samtalens betydning.
Design: Studien har et narrativt etnografisk design, med observasjon og oppfølgende intervjuer.
Metoder: Det ble gjennomført deltakende observasjoner av hjemmebaserte forhåndssamtaler, og oppfølgingsintervjuer med åtte pasienter og deres pårørende.
Resultater: Forhåndssamtalene var en god støtte for pasientene og deres pårørende for å samtale om eksistensielle bekymringer, som eksistensiell frykt, det levde livet, og beslutningstaking ved livets slutt. Betydningen av forhåndsomtalene strakk seg utover den innledende samtalen gjennom å innvirke på påfølgende familiesamtaler, og å styrke deres evne til å ta informerte og meningsfulle beslutninger om fremtidig medisinsk behandling og omsorg.
Konklusjon: Forhåndssamtaler i hjemmet kan være en verdifull tilnærming for å adressere de eksistensielle bekymringene til eldre pasienter og deres pårørende i de siste stadiene av livet. Hjemmebaserte forhåndssamtaler starter en prosess som fortsetter innad i familien og synes å påvirke deres relasjonelle dynamikk og kommunikasjonsmønstre. Denne studien tyder på at hjemmemiljøet fremmer samtaler om fortid, nåtid og fremtidige liv, og bidrar til å prege innholdet i forhåndssamtelen.
Betydning for praksis: Forhåndssamtaler i hjemmet bidrar til å gi pasienter i palliativ fase og deres pårørende en trygg ramme for å snakke om eksistensielle temaer. Samtalene kan gjøre det enklere ta valg om fremtidig behandling og omsorg.
Festvåg L.E., Sverre B.L., Paulsen Ø. & Eilertsen G. The value of home-based advance care planning in addressing existential concerns among older Norwegian patients with cancer and their relatives: A narrative ethnographic study. Palliative Care and Social Practice.
Les hele artikkelen her: https://journals.sagepub.com/doi/full/10.1177/26323524251330658
1 Institutt for sykepleie og helsevitenskap, Fakultet for helse- og sosialvitenskap, Universitetet i Sørøst-Norge (USN) Drammen,
2 USN EldreForsk,
3 Palliativ enhet, Sykehuset Telemark Skien,
4 European Palliative Care Research Centre (PRC), Department of Oncology, Oslo University Hospital,
5 Institutt for klinisk medisin, UiO.