Avhandlingen bygger på et pedagogisk aksjonsforskningsprosjekt utført i samarbeid med studenter i klassisk ballett på Kunsthøyskolen i Oslo studieåret 2013-2014. Målet for avhandlingen har vært å videreutvikle didaktikken i Kinetic Awareness. Kinetic Awareness er en release-basert samtidsdansteknikk med røtter i somatisk bevegelsesarbeid som ønsker å fremme individets kontakt med egen kropp og derigjennom styrke dets bevegelseskunnen. Men Kinetic Awareness har hittil savnet et solid praktisk-teoretisk grunnlag for sin undervisning.
Fenomenologisk kroppsfilosofi og metode har hjulpet til å få frem ballettstudentenes førsteperson-opplevelser av øvelsene i Kinetic Awareness, mens hermeneutikk har hjulpet til å tolke disse opplevelsene og forstå studentenes bevegelser og læringsprosess. Som del av min pedagogiske aksjonsforskning har jeg i avhandlingen kartlagt fagets historikk og tolket og strukturert sentrale arbeidsprinsipper. Aksjonsforskningen har gjort det mulig å generere didaktisk kunnskap om forholdet mellom arbeidsmetoder i KA og læringsutbytte. Alle forskningstilnærmingene Anette Torgersen har anvendt har gjort det mulig å utvikle en didaktikk med tydeligere struktur og klarere fokus, basert på en praktisk-teoretisk refleksjonsprosess. Avhandlingen gir en kunnskapsfilosofisk begrunnelse for KA-didaktikken, og Torgersen diskuterer noen av dens erkjennelsesteoretiske aspekter. Avhandlingen avsluttes med et eksempel fra KA-didaktikken, en Kinetic Awareness leksjon med en moderne danser, dette for å vise dens anvendbarhet og mulige resultater også utenfor klassisk ballett.
Avhandlingen er et av de første akademiske arbeidene i Norge innen feltet dansedidaktikk. Håpet til Torgersen er at den kan bidra til kunnskapsutvikling ikke bare innen dansefeltet, men også innen andre kroppsbaserte praksiser der kontakt med egen kropp og bevegelseskunnen er viktig, som f.eks. idrett og helsefag. I en tid med en stadig mer instrumentell tilnærming til kroppen, og med de problemene dette medfører, har det vært en viktig motivasjon for avhandlingsarbeidet å kunne fremme en mer eksistensiell forståelse av kroppen og kroppslige ferdigheter, i utdannelse spesielt og profesjonell praksis generelt.