Alle som har gått oppover mot fjellområder har observert en gradvis reduksjon av trærnes høyde og dominans før treløse fjellheier overtar helt. I mer enn hundre år har forskere forsøkt å finne forklaringer på hvorfor trærnes utbredelse reduseres mot høyden. Undersøkelser har vist at en rekke faktorer kan være viktige, men dersom ikke andre faktorer er kritiske, er det vist at sommertemperaturen viktigst.
Tidlig ble det påvist at skoggrensen begrenses i områder der middeltemperaturene i juli (målt i luft) ligger under 10 °C og dette karakteriserer den klimatiske skoggrensen. Denne verdien har ofte blitt brukt for å definere temperaturforholdene i fjellet (over skoggrensen) og i Arktis (nord for skoggrensen). Nyere regionale undersøkelser har imidlertid vist at temperaturforholdene ved skoggrensen kan variere mellom 8 og 12 °C, noe som indikerer at andre faktorer kan være kritiske.
Studiene til Gauri Bandekar har fokusert på å undersøke ulike temperaturfaktorer ved skoggrensen i 7 områder i Sør-Norge og 28 områder langs Finnmarkskysten hvor skogene har sin nordgrense, for å undersøke temperaturforholdene. Dersom skoggrensene i alle disse områdene er begrenset av temperaturen, må en forvente at den er noenlunde lik alle steder. Hvis ikke, må andre faktorer være viktige og skoggrensene være klimatisk bestemte. Et sentralt punkt har vært å innsamle økologiske data som kan bidra til den pågående diskusjon om Finnmarkskysten skal innlemmes i den arktiske sonen eller ikke.
I 126 prøveflater i skoggrenseområdene ble luft- og jordtemperaturforholdene registrert daglig gjennom ett år, og jordprøver innsamlet og analysert. I tillegg ble kystlyngheiene nord for skoggrensen undersøkt og sammenlignet med tilsvarende data fra arktiske områder (Bjørnøya og Spitsbergen). I alle områdene ble floraen og vegetasjonen undersøkt.
Dataene ble analysert ved statistiske metoder for å finne ut hvor like eller ulike temperaturene var i de ulike områdene. Resultatene viste at både luft- og jordtemperaturforholdene i områdene kunne variere i stor grad. I Sørvest-Norge og på Finnmarkskysten var temperaturene i skoggrensene høyere enn i Sørøst-Norge. Dette indikerer at skogene i nord og vest ikke vokser ved sin kritiske temperaturgrense, men trolig begrenses av andre faktorer. Den nærliggende forklaringen på dette er at mangel på høye fjell og mangel på tilgjengelige landområder i nord begrenser skogenes utbredelse. Dette indikerer at verken den alpine skoggrensen i Sørvest-Norge eller skoggrensene langs Finnmarkskysten er begrenset av temperaturene. Temperaturforholdene både i skogene og lyngheiene lengst nord indikerer begge at disse områdene ikke tilhører Arktis. Hennes konklusjon er derfor at på Norges fastland finnes det ikke en bioklimatisk definert arktisk vegetasjon. Både klima, jordsmonn (fravær av permafrost), flora og vegetasjon, skiller seg i vesentlig grad fra det vi finner i arktiske områder.