Disputas: Jill Flo

Hjemmesykepleie er en av de raskest voksende sektorene innen helsetjenesten. De siste års helsereformer har medført at pasientene raskt blir skrevet ut fra spesialisthelsetjenesten og over til kommunale tjenester. Dette, samt en voksende del av eldre, har medført et stort press på hjemmebaserte tjenester.

Ved bruk av pasientklassifiseringssystemer (PCS) og eller planleggingsverktøy, kan hjemmesykepleien systematisk og regelmessig vurdere pasientenes behov for behandling, pleie og omsorg.

Hensikten med avhandlingen var å identifisere PCS som er utviklet, testet og anvendt i hjemmesykepleien. Det har vært lagt spesiell vekt på gyldighet, pålitelighet og personalallokering. Det modifiserte Oulu Patient Classification (OPCq) instrumentet, som er en del av RAFAELA® pasientklassifiseringssystem for pleieintensitet er testet for gyldighet, pålitelighet og brukervennlighet.

Forskningen som avhandlingen bygger på er et samarbeid mellom Universitetet i Sørøst-Norge og Forsknings- og utviklingsenhet i Drammen kommune.

Et scoping review ble utført for å undersøke variasjoner og typer av PCS som anvendes for å klassifisere pleieintensitet og vurderinger av personalressursene i hjemmesykepleien. Samtlige tretten PCS som ble identifisert målte pasientenes behov og/eller sykepleieoppgaver, men bare fem var testet for gyldighet og / eller pålitelighet. Spesifikk informasjon om personalfordeling manglet i de fleste systemene.

En pilotstudie ble utført i to hjemmetjenesteenheter for å teste gyldigheten til det modifiserte OPCq instrumentet. Et spørreskjema ble anvendt for å undersøke hvor godt instrumentets behovsområder og pleieintensitetsnivåer ble beskrevet; behovsområdene var relativt godt beskrevet, pleieintensitetsnivåene noe mindre godt beskrevet.

For å teste interrater reliability til det modifiserte OPCq instrumentet, ble en ny metode for parallell klassifisering utviklet med 2010 parallelle klassifiseringer (335 x 6 behovsområder). OPCq instrumentet ble ansett som pålitelig for bruk i hjemmesykepleien.

En kvalitativ eksplorativ tilnærming, som inkluderte fire fokusgruppe intervju, ble anvendt for å beskrive sykepleiernes erfaringer og oppfatninger med brukervennligheten av det modifisere OPCq instrumentet. Resultatet avdekket en viss usikkerhet knyttet til instrumentets ulike nivåer, blant annet hvor og hvordan klassifisere oppgaver og ansvarsområder. Resultatene avdekket også tekniske problemer ved registrering av OPCq-målinger. En betydelig stressfaktor i løpet av arbeidsdagen var begrenset tid til klassifisering.

Det er begrenset publisert forskning der PCS viser seg å være fullt operative for bruk i hjemmetjenesten. Resultatene viser at det modifiserte OPCq instrumentet oppfyller kravene til gyldighet, pålitelighet og brukervennlighet. OPCq-manualen bør videreutvikles og forbedres og noen aspekter ved instrumentet bør endres, for å passe bedre til hjemmesykepleien.

Summary in English

Home health care (HHC) is one of the fastest growing health care sectors. Recent reforms of the health and care services in Norway have resulted in patients being quickly moved from specialist health care to municipal services. This and a growing older population have led to considerable pressure on home-based services.

In HHC, the correct allocation of staff is crucial and the systematic and regular monitoring of patients’ need for help, care, support and interventions through work force planning tools or patient classification systems (PCSs) are needed.

The aim of the thesis was to identify currently used PCSs developed and tested in HHC, with a special emphasis on validity, reliability and staff allocation, and to test the validity, reliability and usability of the modified Oulu Patient Classification (OPCq) instrument, part of the RAFAELA® Nursing Intensity and Staffing system.

The research that underlies this thesis was conducted as a collaboration between the University of South-Eastern Norway and the Institute for Research and Development for Nursing and Care Services in Drammen, a municipal research and development program.

A scoping review was undertaken to examine the variety and types of PCSs used to classify nursing intensity (NI) in the assessment of nursing staffing resources in HHC. All of the 13 PCSs reviewed measured patients’ needs and/or nursing requirements, but only five had been tested for validity and/or reliability. For most of the PCSs, specific information regarding staff allocation was missing.

A pilot study set in two HHC units was undertaken to test the content validity of the modified OPCq instrument. A questionnaire was used to investigate how well the instrument’s sub-areas and NI levels were described; sub-areas were relatively well described, NI levels slightly less well described.

A new method of parallel classification was developed to test the interrater reliability of the modified OPCq instrument, with 2010 parallel classifications (335 x 6 sub-areas). The instrument was considered reliable for use in HHC.

An explorative qualitative approach including four focus groups interviews was used to describe nurses’ work experiences and perceptions of the usability of the modified OPCq instrument when classifying NI in HHC. Some uncertainty was seen regarding the instrument’s various levels and where or how to classify some tasks or duties. Also seen were technical problems when registering OPCq measurements and a lack of time as a significant stress factor during the work day when classifying.

There is limited published research in which PCSs are shown to be fully operational for use in an HHC setting. Here the modified OPCq instrument appears to fulfill the requirements for validity and reliability in an HHC setting and was demonstrated to be trustful. Still, the OPCq manual should be improved and some instrument aspects changed to better suit an HHC setting.