Disputas: Hilde Røgeberg Pedersen

Hilde Røgeberg Pedersen ved campus Kongsberg holder prøveforelesning og disputas for graden philosophiae doctor (ph.d) 12. mai.


12 May

Praktisk informasjon

  • Dato: 12. mai 2020
  • Tid: kl. 13.00 - 17.30
  • Sted: Kongsberg
  • Last ned kalenderfil
  •  

    Følg disputasen live her
    (Linken blir aktiv når programmet starter.)

    Bedømmelseskomité

    • Første opponent: Professor Line Kessel, University of Copenhagen, Denmark.
    • Andre opponent: Professor John S. Werner, University of California, USA.
    • Administrator: Professor Helle Falkenberg, USN.

    Veiledere

    • Hovedveileder: Professor Rigmor Baraas, USN.
    • Medveileder: Førsteamanuensis Stuart Gilson, USN.

     

Portrett fra brystet og opp av Hilde Røgeberg Pedersen smilende til kamera.

Hilde Røgeberg Pedersen har til forsvar for graden philosophiae doctor (ph.d.) i personorientert helsearbeid ved Universitetet i Sørøst-Norge, Institutt for optometri, radiografi og lysdesign ved Fakultet for helse- og sosialvitenskap, innlevert avhandling med tittelen «The Retina in Congenital Aniridia – Structural, Functional and Genetic Variability»

På grunn av koronasituasjonen gjennomføres prøveforelesning og disputas 12. mai digitalt via Zoom (trykk på lenken som blir aktiv når programmet starter).

Prøveforelesning starter klokken 1300 og disputas klokken 1430.

Om avhandlingen

I doktorgradsarbeidet har Hilde Røgeberg Pedersen studert hvordan netthinnen er utviklet hos personer som har medfødt aniridi, variasjon i genotype, og hvordan dette påvirker synsfunksjonen.

Aniridi er en sjelden genetisk tilstand som gjør at øynene ikke utvikles normalt. De fleste med aniridi mangler regnbuehinnen (iris) helt eller delvis, men også andre strukturer i øyet kan være underutviklet, deriblant netthinnen. Dette fører til sterkt nedsatt syn hos noen, mens andre kan ha tilnærmet normal synsfunksjon.

Ved hjelp av blant annet avbildningsteknologi som gjør det mulig å studere organiseringen av de ulike cellelagene og sansecellene på netthinnen, fant vi at personer med aniridi har færre sanseceller (tapper) enn personer som har en normalt utviklet netthinne. Resultatene viser at det er store forskjeller i hvordan netthinnen er utviklet hos personer med aniridi, noe som påvirker den enkeltes evne til å se detaljer og farger. Det ble også funnet at ulike genfeil kan spille en rolle for hvor godt netthinnen er utviklet.

Denne kunnskapen bidrar til økt forståelse for både begrensninger og potensialet relatert til synsfunksjonen. Dette har stor betydning i den kliniske oppfølgingen av personer med aniridi og kan legge grunnlag for tidligere og bedre persontilpasset oppfølging, behandling, råd og synsrehabilitering.