Disputas: Karen Lassen

Sammendrag

Denne kvalitative avhandlingen er en empirisk, fagdidaktisk monografi om læreres matlagingsundervisning på ungdomsskolekjøkkenet. Avhandlingen består av to studier og har den overordnede problemstillingen: Hva skjer i mat- og helselærernes matlagingsundervisning på skolekjøkkenet? Hensikten er å tilføre forskningsbasert kunnskap til grunnskolelærerutdanningene i mat og helse i tråd med kravene i UH-loven og grunnskolelærerutdanningenes forskrifter.

Studie 1 søkte kunnskap gjennom forskningsspørsmålet: Hva er mat- og helselærernes hovedutfordring i deres matlagingsundervisning på ungdomsskolekjøkkenet og hvordan håndterer de den? Observasjonsdata fra 12 økter/syv lærere og et fokusgruppeintervju med fem lærere ble analysert ved hjelp av grounded theory sine analysestrategier. Funn viste at lærerne blant annet møtte hovedutfordringen med å undervise i rutinisering av handlinger i trygg matlaging. Å knytte rutiner og rutinisering til matlagingsundervisning bryter med mat- og helsefagets fagtradisjon, hvor rutiner er ensbetydende med trygg mat: hygiene, orden og renhold. Funnet rutinisering ble derfor vurdert som faglig betydningsfullt for grunnskolelærerutdanningene, med behov for ytterligere fagdidaktisk utdyping.

I studie 2 ble rutinisering av trygg matlaging lagt til grunn for å avgrense matlaging i forskningsspørsmålet Hva betyr mat- og helselærernes didaktiske valg i undervisningens rutinisering av trygg matlaging for elevers danningsmuligheter? Teoretisk innholdsanalyse ble brukt for å analysere et observasjonsgenerert detaljrikt datamateriale fra seks økter/seks læreres matlagingsundervisning. Begrep fra teorier om rutiner ble valgt som analysebegrep. Sentralt i teoriene er at rutiner består av trinn i en koreografert rekkefølge. Variasjon i koreografi av en og samme rutine gir spennvidder i utføring av rutinen og en implisitt polaritet i den (Ehn & Löfgren, 2010; Grimen, 1997). Det gir forskjellig mening i og forståelse av en rutine. Samme rutine kan både begrense og støtte personlig vekst. Matlaging ble forstått som person- og kontekstsentrert og innebærer samspill, å ta risiko, å forestille seg, å fornemme og å bruke teoretisk og praktisk kunnskap og ferdigheter i den konkrete, tekniske matlagingen (Short, 2003a; Sutton, 2015).

Sett i lys av studie 1 og 2 og den overordnede problemstillingen Hva skjer i mat- og helselærernes matlagingsundervisning på skolekjøkkenet? trekkes fire sentrale funn frem. Det første funnet er at undervisning som har fokus på koreografi av handlinger i matlaging, intensiverer elevenes muligheter for rutinisering av handlinger. Det andre funnet er at bruk av oppskrifter for å selvstendiggjøre elever i matlaging lett kan mislykkes på grunn av svak opplæring i fagbegrep som kreves for å forstå en oppskrift. Et tredje funn er generelt svak bruk av fagbegrep enten det gjelder teori eller praksis. Et fjerde funn er at lærerne setter elevene i sentrum for sine didaktiske refleksjoner og valg både når det gjelder organisering og matlaging. Med henblikk på organisering, synes lærerne å mestre tidsplanlegging for elevers matlaging godt.