Finn studier Videreutdanning Søknad og opptak Studie- og emneplaner Utveksling til utlandet Praksis Vi hjelper deg med studievalget Studiestart Utdanning med lønn Livet som student Bolig og velferd Muligheter under studiene Tilrettelegging og studentstøtte Alumni Studenthistorier Barnehage, skole og høyere utdanning Friluftsliv, idrett og kroppsøving Helse og velferd Humanistiske fag Kunstnerisk utviklingsarbeid Maritim virksomhet Natur, helse og miljø Naturvitenskap Synsvitenskap Teknologi Tradisjonskunst og praktisk- estetiske fag Økonomi, ledelse og regulering Oppdragsforskning Våre ph.d.-utdanninger Ph.d.-handbok Stipendiatsiden Disputaser Doktorkreering Industriforskerskolen i komplekse systemer Nærings- og offentlig-ph.d. Demokrati, samfunnsorganisering og styring Energi, klima og miljø Fremtidens helse og velferdstjenester Oppvekst, tilhørighet og livsmestring Regional verdiskapning Lørdagsuniversitetet Forskingsdagane Forskningsforedrag på bestilling Prosjekter finansiert av Forskningsrådet Fremragende sentre EU-finansierte forsknings- og innovasjonsprosjekter Andre prosjekter Internasjonale utdanningsprosjekter Ekspertliste Publisert forskning Forskningsnytt Organisasjonskart Leiinga Styret Råd, utval og ombod Fakultet Strategi og visjon Rapportar og dokument Biblioteket Brukerveiledninger Si ifra Regelverk Beredskap og krisehandsaming Campusene Jobbe hos USN? Globalt Engasjement USN Hjelp Ansatte Toppledelse Ekspertliste Samarbeid med oss Campusene

Mine studier

  • Beklager, her gikk noe galt. Vi har problemer med favorittmarkeringer for øyeblikket.
en (English (GB))

Disputas: Lise Katrine Jepsen Trangsrud

Lise Katrine Jepsen Trangsrud holder prøveforelesning og disputas for graden philosophiae doctor (ph.d) ved campus Drammen 8. oktober.


08 Oct

Praktisk informasjon

  • Dato: 8 oktober 2021
  • Tid: kl. 10.00 - 15.30
  • Sted: Drammen, Rom A3502 og digitalt via Zoom
  • Last ned kalenderfil
  • Det er også mulig å følge disputasen digitalt via Zoom. 

     

    Følg disputasen på Zoom her.

    Møteid: 686 3830 3027

    Passord: 241242

    Lenke til avhandling kommer her.

     

    Program

     

    Kl 10.00 11.00: Prøveforelesning: «Drøft relasjoner og ambivalens mellom friluftsliv som del av den enkeltes hverdagslige livsverden versus som del av sykdom og helse, behandling og rehabilitering i et samfunnsperspektiv.»
     

    Kl 12.00-15.30: Disputas

    Bedømmelseskomité

    • Førsteopponent: førsteamanuensis Mari Holen, Roskilde Universitet
    • Andreopponent: førsteamanuensis Børge Baklien, Høgskolen i Innlandet
    • Administrator: professor II Kirsti Pedersen Gurholt, Institutt for friluftsliv, idrett og kroppsøving, Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap

    Veiledere

    • Hovedveileder: førsteamanuensis Trude Klevan, Institutt for helse-, sosial- og velferdsfag, Fakultet for helse- og sosialvitenskap
    • Medveiledere: professor emerita Marit Borg, Institutt for helse-, sosial- og velferdsfag, Fakultet for helse- og sosialvitenskap, og professor Solfrid Bratland-Sanda, Institutt for friluftsliv, idrett og kroppsøving, Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap

Lise Katrine Jepsen Trangsrud har til forsvar for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Sørøst-Norge, fakultet for helse- og sosialvitenskap, innlevert avhandling med tittelen "Med naturen i recovery: En kvalitativ utforskning av erfaringer med natur og friluftsliv i hverdagen hos personer med spiseforstyrrelser".

Om avhandlingen

Lise Katrine Jepsen TrangsrudHvordan kan natur og friluftsliv være til støtte når vi har det vanskelig? Hva er det som skjer i møtet mellom menneske og natur?

Gjennom tre delstudier utforsker dette kvalitative doktorgradsprosjektet erfaringer med natur og friluftsliv som en del av recovery prosesser i hverdagen hos personer med spiseforstyrrelser.

Funnene i avhandlingen viser hvordan naturen kan gi en pause fra spiseforstyrrelsen, inkludert en pause fra selv-evaluering. Deltakerne i studien beskriver hvordan en spiseforstyrrelse innebærer et vanskelig forhold til egen kropp. I møtet med naturen ble kroppen og sansene koblet på igjen. Fokus ble flyttet vekk fra en selv og over på naturopplevelsen. Naturen ble opplevd som et fristed hvor deltakerne kunne komme som de er, og bare være.

Avhandlingen setter fokus på hvordan det å leve med, og forsøke å få det bedre, i forhold til en spiseforstyrrelse ikke nødvendigvis er så rett frem. Deltakerne i studien beskriver hvordan friluftsliv fungerte som en lærings- og mestringsarena der de kunne øve seg på å ta kontroll over egen situasjon og samtidig tåle å være i en ukontrollerbar natur. I tillegg forklarer de hvordan det opplevdes lettere å være sammen med andre mennesker i naturen enn ellers.

Mange personer med spiseforstyrrelser opplever at spiseforstyrrelsen overtar en stor del av livet og av deres identitet. Deltakerne i denne studien beskriver hvordan de brukte friluftsliv til å etablere en ny selvforståelse som en «friluftsperson». Det gjorde det mulig å identifisere seg, og å bli identifisert, som noe annet eller mer enn en person med spiseforstyrrelser.

Funnene fra forskningsprosjektet fremhever kvaliteter ved forholdet mellom menneske og natur som bidrar inn i folks recovery. En god del forskning viser til at det er bra for mennesker å ha kontakt med naturen. Denne studien skiller seg ut ved å se på hva som foregår i relasjonen menneske-natur og i personers friluftslivsopplevelser, som er til støtte. Videre har en viktig hensikt med prosjektet vært å løfte frem perspektiver fra personer med egenerfaring innen spiseforstyrrelser og tydeliggjøre den erfaringsbaserte kunnskapen.

Utelukkende kliniske perspektiver og et fokus på diagnosekriterier kan bidra til å undergrave ressurser og erfaringer fra de som har førstehåndskunnskap. Prosjektets vektlegging av opplevelser med natur, friluftsliv og recovery i en hverdagskontekst er viktig for å nyansere bildet av hva det vil si å leve med, og forsøke å få det bedre, i forhold til en spiseforstyrrelse.

Kvalitetene ved naturmøtet som løftes frem i denne studien vil være viktige bidrag inn i diskusjoner om tilrettelegging (eventuelt ikke-tilrettelegging) av natur med tanke på folkehelse.