Disputas: Aafke Diepeveen

Aafke Diepeveen skal forsvare avhandlingen sin for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Sørøst-Norge. 

Hun har fulgt doktorgradsprogrammet i humaniora, kultur- og utdanningsvitenskap ved Fakultet for humaniora og idretts- og utdanningsvitenskap.

Alle interesserte ønskes velkommen til prøveforelesning og disputas, enten fysisk eller digitalt.

• Lenke til avhandling 

Sammendrag

Denne avhandlingen undersøker hvordan den mistenktes forklaring blir produsert og forhandlet mellom politietterforskere og mistenkte i avhør, og hvordan den blir endret og dokumentert i avhørsrapporten. Utgangspunktet for forskningen som presenteres i denne avhandlingen er at den mistenktes offisielle skriftlige forklaring er resultatet av en prosess heller enn et statisk produkt som gjengir og representerer hva som har blitt sagt i avhøret. Avhandlingen bruker lydopptak og avhørsrapporter fra avhør med mistenkte i et norsk politidistrikt som data.

Funnene i avhandlingen tyder på at den mistenktes forklaring som gjengitt i sin endelige skriftlige form bør forstås som resultatet av en prosess der politiet er tungt involvert, både som avhører og rapportskriver – det er politiets skriftlige versjon av en samkonstruert forklaring. Etterforskere gir mistenkte et visst handlingsrom når de inviterer dem til å bekrefte oppsummeringer underveis og til å kommentere på teksten i avhørsrapporten. Samtidig er mistenktes muligheter til å ‘eie’ og beholde kontroll over sin egen historie begrenset på ulike måter. Det er politiet som har retten til å bestemme hva som er relevant å inkludere i avhørsrapporten, og hva som teller som gyldig eller legitim tilbakemelding under gjennomlesning.

Forskningen som presenteres i denne avhandlingen utgjør flere viktige metodologiske og empiriske bidrag, ved at den undersøker både det som opprinnelig ble sagt i avhøret og teksten som (påstår at den) representerer det som ble sagt. Analysene av tale og tekst i avhør viser at den endelige skriftlige forklaringen er resultatet av en prosess som involverer både omformuleringer underveis i avhøret, ‘oversettelse’ av disse til tekst, og etterfølgende forhandlinger over form og innhold i teksten under gjennomlesning. Forskningen bidrar til økt forståelse av hvordan den mistenktes forklaring blir konstruert fra begynnelsen av avhøret og fram til sin endelige skriftlige versjon i avhørsrapporten. Økt innsikt i hva som skjer i denne prosessen former utgangspunktet for å diskutere bevisverdien av både avhør og avhørsrapporter og mulige implikasjoner for sosial rettferdighet og rettssikkerhet.