kl.
10.00
-
15.30
Bø, 4-311A og Zoom
Alastair Charles Goodship skal forsvare avhandlingen sin for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Sørøst-Norge.
Han har fulgt doktorgradsprogrammet i økologi ved Fakultet for teknologi, naturvitskap og maritime fag.
Alle interesserte ønskes velkommen til prøveforelesning og disputas.
Sammendrag
Et dramatisk Jøkulhlaup ved slutten av siste istid skar ut en 10 kilometer lang ravine—Gaccetávži—i Finnmark. Denne iøynefallende landskapsformen, tydelig synlig i moderne terrengmodeller, hadde aldri tidligere blitt forklart. Denne doktorgradsstudien viser for første gang hvordan en serie raskt dannede isdemmede innsjøer og katastrofale flomutbrudd under tilbaketrekningen av den fennoskandiske innlandsisen skapte ravinen og omformet store deler av det omkringliggende landskapet.
For å forstå disse hendelsene og rekonstruere hvordan det postglasiale landskapet utviklet seg i Nord-Finland og Nord-Norge, kombinerte prosjektet høyoppløselig LiDAR, dronekartlegging, fjernmåling og detaljert feltarbeid på tvers av grensen. Studieområdet inneholder usedvanlig godt bevarte glasiale og postglasiale landformer, noe som gir en sjelden mulighet til å undersøke den endelige kollapsen av en innlandsis i detalj.
En hovedutfordring i studier av slike landskap er å fastslå når sedimenter ble avsatt. Luminescensdatering gir denne informasjonen ved å måle når sandkorn sist ble eksponert for sollys—men tradisjonell laboratoriebasert OSL-datering er tidkrevende og kostbar. Denne avhandlingen testet en nyere, portabel versjon av metoden (POSL), som gjør det mulig å analysere prøver raskt og rimelig i felt. Ved å kalibrere 186 POSL-målinger med fullstendige OSL-aldre, produserte studien en høyoppløselig kronologi for holocen sanddyneaktivitet som ikke ville vært mulig med konvensjonelle metoder alene.
Resultatene viser at eolisk aktivitet begynte kort tid etter deglasiasjonen (ca. 10.2 ka), økte rundt 6.5 ka, og steg svært markant i løpet av de siste 1500 årene—trolig påvirket av klimavariasjoner, inkludert Den lille istid, samt økende menneskelig aktivitet i regionen. POSL viste seg også nyttig for å identifisere endringer i sedimentsammensetning og avsetningsmiljøer, og demonstrerte en bredere anvendelsespotensial for framtidige geologiske studier.
Samlet gir dette arbeidet ny innsikt i hvor raskt innlandsiser kan omforme landskap gjennom både smeltevannsprosesser og langvarige miljøendringer. Det understreker verdien av nye luminescensteknikker og moderne fjernmåling i avsidesliggende arktiske områder, og bygger på sterk nordisk samarbeid og feltarbeid på tvers av den finsk-norske grensen. Funnene bidrar til forbedrede rekonstruksjoner av tidligere isavsmelting og gir data som kan støtte modeller for framtidige endringer på Grønland og i Antarktis.