Finn studier Videreutdanning Søknad og opptak Studie- og emneplaner Utveksling til utlandet Praksis Vi hjelper deg med studievalget Studiestart Utdanning med lønn Livet som student Bolig og velferd Muligheter under studiene Tilrettelegging og studentstøtte Alumni Studenthistorier Barnehage, skole og høyere utdanning Friluftsliv, idrett og kroppsøving Helse og velferd Humanistiske fag Kunstnerisk utviklingsarbeid Maritim virksomhet Natur, helse og miljø Naturvitenskap Synsvitenskap Teknologi Tradisjonskunst og praktisk- estetiske fag Økonomi, ledelse og regulering Oppdragsforskning Våre ph.d.-utdanninger Ph.d.-handbok Stipendiatsiden Disputaser Doktorkreering Industriforskerskolen i komplekse systemer Nærings- og offentlig-ph.d. Demokrati, samfunnsorganisering og styring Energi, klima og miljø Fremtidens helse og velferdstjenester Oppvekst, tilhørighet og livsmestring Regional verdiskapning Lørdagsuniversitetet Forskingsdagane Forskningsforedrag på bestilling Prosjekter finansiert av Forskningsrådet Fremragende sentre EU-finansierte forsknings- og innovasjonsprosjekter Andre prosjekter Internasjonale utdanningsprosjekter Ekspertliste Publisert forskning Forskningsnytt Organisasjonskart Leiinga Styret Råd, utval og ombod Fakultet Strategi og visjon Rapportar og dokument Biblioteket Brukerveiledninger Si ifra Regelverk Beredskap og krisehandsaming Campusene Jobbe hos USN? Globalt Engasjement USN Hjelp Ansatte Toppledelse Ekspertliste Samarbeid med oss Campusene

Mine studier

  • Beklager, her gikk noe galt. Vi har problemer med favorittmarkeringer for øyeblikket.
en (English (GB))

Disputas: Annette Winkelmann

Annette Winkelmann disputerer for doktorgraden i kulturstudier. Avhandlingen er en studie av russefeiringene i vår tid, med særlig fokus på hvordan kjønn gjøres relevant i dem.


13 May

Praktisk informasjon

  • Dato: 13 mai 2026
  • Tid: kl. 10.00 - 15.00
  • Sted: Bø, Auditorium A O Vinje 6-103
  • Last ned kalenderfil
  • Delta digitalt her

    Program
    10.00: Prøveforelesning: Diskuter hvordan russefeiringen kan ses i lys av den generelle samfunnsutviklingen og samfunnsvitenskapelige teorier om denne.

    12.00: Disputas: NM i PR. Om hvordan kjønn gjøres relevant i russekulturen. 

    Bedømmingskomité

    • Sveinung Sandberg, Professor, Universitetet i Oslo
    • Cecilia Björck, Universitetslektor Göteborgs Universitet
    • Geir Moshuus, Førsteamanuensis, Universitetet i Sørøst-Norge 
    • Disputasleder: Jørn Varhaug

    Veiledere

Har du spørsmål?

Annette WinkelmannAnnette Winkelmann skal forsvare avhandlingen sin for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Hun har fulgt doktorgradsprogrammet i kulturstudier ved fakultet for humaniora og idretts- og utdanningsvitenskap ved institutt for kultur, religion og samfunnsfag.

Alle interesserte er velkomne til å følge prøveforelsningen og disputasen.

Sammendrag

Russefeiringene blir mer seksualisert og kjønnet – samtidig gir det som ser ut som dagens dominerende feminisme, jentene få redskaper til å protestere.

Avhandlingen viser at dagens norske russefeiringer er sterkt kjønnet. Seksualisering og objektivering av jenter og kvinner har blitt et etablert stiltrekk i russekulturen – særlig i russelåter, visuell profilering og markedsføring. Russejentene er ofte ambivalente og ukomfortable med disse framstillingene, mens russeguttene i større grad omtaler dem som «bare humor», og mener at kritikere ikke forstår spøken.

Studien bygger på kvalitative intervjuer med russ, feltarbeid under feiringene og analyser av historiske og samtidige tekster. Den skiller mellom tre dimensjoner: selve russefeiringsmåneden, den utvidede russetiden og en bredere russekultur som i økende grad strekker seg utover russen selv og inn i ungdomskulturen generelt.

Gjennom bruk av ritualteori, subkulturteori og karnevalteori viser avhandlingen hvordan russefeiringene skaper midlertidige rom der normer løsnes og overskridelser oppmuntres. Samtidig problematiserer avhandlingen at nettopp disse teoriene kan bidra til å forsterke forståelsen av russefeiringen som noe «maskulint», og løfter derfor en kritisk metarefleksjon rundt teoribruken.

Russekulturen framstår også i et paradoksalt forhold til skolekulturen. I skolen presterer jenter som gruppe bedre enn gutter, og løftes ofte fram som «vinnere» i utdanningssystemet. I russekulturen ser imidlertid guttene ut til å ha et overtak – særlig når det gjelder å definere hva som oppfattes som morsomt, akseptabelt eller «normalt» innhold.

Den historiske gjennomgangen viser at seksualisering og objektivering av jenter har vært til stede i russefeiringene i lang tid. Mønstrene som kommer til uttrykk i dagens russelåter og visuelle uttrykk er derfor ikke nye, men de forsterkes gjennom sosiale medier og kommersialisering.

Til slutt analyseres russefeiringene i lys av feministisk teori. Avhandlingen spør om de sterkt seksualiserte russelåttekstene kan forstås som et uttrykk for økende aksept for misogyni blant unge. Analysen viser at den manglende kollektive motstanden blant jentene kan forstås gjennom teorien om populærfeminisme. Denne formen for feminisme, preget av nyliberale verdier og sosiale medier, oppfordrer jenter til å være synlige, selvsikre og positive – men ikke sinte, kritiske eller «negative». Dermed står russejentene i liten grad igjen med kollektive redskaper eller felles arenaer for å utfordre seksualisering, objektivering og nedsettende framstillinger, selv når de personlig opplever dem som problematiske.
(Dette sammendraget er bearbeidet ved hjelp av kunstig intelligens.)