Disputas: Annette Winkelmann

Annette Winkelmann skal forsvare avhandlingen sin for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Hun har fulgt doktorgradsprogrammet i kulturstudier ved fakultet for humaniora og idretts- og utdanningsvitenskap ved institutt for kultur, religion og samfunnsfag.

Alle interesserte er velkomne til å følge prøveforelsningen og disputasen.

• Les avhandlingen her (lenke til avhandlingen oppdateres).

Sammendrag

Russefeiringene blir mer seksualisert og kjønnet – samtidig gir det som ser ut som dagens dominerende feminisme, jentene få redskaper til å protestere.

Avhandlingen viser at dagens norske russefeiringer er sterkt kjønnet. Seksualisering og objektivering av jenter og kvinner har blitt et etablert stiltrekk i russekulturen – særlig i russelåter, visuell profilering og markedsføring. Russejentene er ofte ambivalente og ukomfortable med disse framstillingene, mens russeguttene i større grad omtaler dem som «bare humor», og mener at kritikere ikke forstår spøken.

Studien bygger på kvalitative intervjuer med russ, feltarbeid under feiringene og analyser av historiske og samtidige tekster. Den skiller mellom tre dimensjoner: selve russefeiringsmåneden, den utvidede russetiden og en bredere russekultur som i økende grad strekker seg utover russen selv og inn i ungdomskulturen generelt.

Gjennom bruk av ritualteori, subkulturteori og karnevalteori viser avhandlingen hvordan russefeiringene skaper midlertidige rom der normer løsnes og overskridelser oppmuntres. Samtidig problematiserer avhandlingen at nettopp disse teoriene kan bidra til å forsterke forståelsen av russefeiringen som noe «maskulint», og løfter derfor en kritisk metarefleksjon rundt teoribruken.

Russekulturen framstår også i et paradoksalt forhold til skolekulturen. I skolen presterer jenter som gruppe bedre enn gutter, og løftes ofte fram som «vinnere» i utdanningssystemet. I russekulturen ser imidlertid guttene ut til å ha et overtak – særlig når det gjelder å definere hva som oppfattes som morsomt, akseptabelt eller «normalt» innhold.

Den historiske gjennomgangen viser at seksualisering og objektivering av jenter har vært til stede i russefeiringene i lang tid. Mønstrene som kommer til uttrykk i dagens russelåter og visuelle uttrykk er derfor ikke nye, men de forsterkes gjennom sosiale medier og kommersialisering.

Til slutt analyseres russefeiringene i lys av feministisk teori. Avhandlingen spør om de sterkt seksualiserte russelåttekstene kan forstås som et uttrykk for økende aksept for misogyni blant unge. Analysen viser at den manglende kollektive motstanden blant jentene kan forstås gjennom teorien om populærfeminisme. Denne formen for feminisme, preget av nyliberale verdier og sosiale medier, oppfordrer jenter til å være synlige, selvsikre og positive – men ikke sinte, kritiske eller «negative». Dermed står russejentene i liten grad igjen med kollektive redskaper eller felles arenaer for å utfordre seksualisering, objektivering og nedsettende framstillinger, selv når de personlig opplever dem som problematiske.
(Dette sammendraget er bearbeidet ved hjelp av kunstig intelligens.)