Bright Baffour Antwi skal forsvare avhandlingen sin for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Sørøst-Norge.
Han har fulgt doktorgradsprogrammet i humaniora, kultur- og utdanningsvitenskap ved fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitskap på Institutt for friluftsliv, idrett og kroppsøving.
Alle interesserte er velkomne til å følge prøveforelsningen og disputasen.
Sammendrag
Denne avhandlingen konkluderer med at smartklokken i Ghana er langt mer enn en enkel treningssporingsenhet; den har blitt et "sosialt speil" som reflekterer og omformer hvordan individer ser på seg selv og forholder seg til andre. Forskningen i Ghanas treningsmiljøer viser at selv om disse enhetene gir personlige fordeler, introduserer de også nye sosiale spenninger. Til syvende og sist representerer bruken av selvsporingsteknologi et dyptgripende skifte der globale ideer om data, trening og helse integreres i lokale forestillinger om fellesskap og identitet, ofte med utilsiktede konsekvenser.
Studiens hovedfunn er identifiseringen av et smartklokkeparadoks. Gjennom etnografisk feltarbeid avdekker studien at nettopp de funksjonene som gjør smartklokker verdifulle for enkeltpersoner, samtidig skaper utfordringer på fellesskapsnivå. Mens brukere når personlige treningsmål ved hjelp av data, kan de samme dataene utløse en usunn fiksering på kvantifiserte målinger, en bevegelse bort fra en fellesskapsbasert treningslivsstil, og omdefinere hva det vil si å være "i form".
Denne forskningen, detaljert beskrevet i tre artikler, undersøker hvordan dette skjer. Funnene viser at ghanesiske treningsentusiaster ikke bare adopterer en global dings. I stedet domestiserer de den aktivt ved å integrere smartklokken kreativt i lokale livsstiler. Deltakerne bruker den til å håndtere helseangst, bekjempe stillesittende vaner, og til og med som et statussymbol. Over tid begynner brukerne å stole på klokkens data (fra skrittelling, puls og kaloriforbrenning), noen ganger mer enn på sine egne fysiske følelser, og internaliserer en ny, kvantifisert måte å forstå kroppen på.
Til slutt argumenterer avhandlingen for at historien om smartklokken i Ghana er et nøkkeleksempel på globalisering og digitalisering på det mest personlige nivået. Den stille forhandlingen handler ikke bare om teknologi, men om selve definisjonen av trening og helse. Det grunnleggende spørsmålet denne avhandlingen reiser, er om helse- og treningspraksiser vil forbli en helhetlig opplevelse knyttet til fellesskap og åndelig velvære, eller om de gradvis omdefineres til et individuelt, datadrevet prosjekt.