Vis studievalg

Disputas: Helga Veronica Tinnesand

Helga Veronica Tinnesand har til forsvar for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN), Fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag (TNM).


19 May

Praktisk informasjon

  • Dato: 19. mai 2017
  • Tid: kl. 11.00 - 16.00
  • Sted: Campus Bø, Auditorium 4-311A
  • Til å bedømme avhandlingen er oppnevnt:

    • Professor Marta Manser, University of Zurich

    • Professor Emeritus Dietland Műller-Schwarze, State University of New York
       

    Administrator:

    • Dr. Øyvind Steifetten, HSN


    Hovedveileder for doktorgradsarbeidet har vært:

    • Professor Frank Rosell, HSN
    • biveiledere har vært Dr. Christina Buesching, University of Oxford
    • Dr. Andreas Zedrosser, HSN.

    Prøveforelesningen vil bli holdt i Auditorium 4-311A ved HSN, TNM i Bø, Fredag 19. mai 2017, kl.11.00.

    "Communication in group living animals: olfactory versus vocal communication»

    Disputas avholdes samme sted, 4-311A Fredag 19. mai 2017, kl.12.15  

    Prøveforelesning og disputas er åpen for alle interesserte.

     

     

     

     

Helga Veronica TinnesandTittelen på avhandlingen er:

“Hvem er der? Luktsignaler og territorialitet hos to nattaktive pattedyr med forskjellige sosiale systemer: europeiske grevling (Meles meles) og eurasisk bever (Castor fiber)".

Om avhandlingen

Å kommunisere med artsfeller er viktig for dyrs reproduksjon og overlevelse, og luktsignaler er trolig de eldste signalene brukt til kommunikasjon. Luktsignaler har flere fordeler sammenlignet med andre signaler brukt til kommunikasjon, da de er effektive også i mørket, rundt fysiske hindringer, og uten at avsenderen er til stede. Studiet av luktkommunikasjon hos pattedyr er fortsatt et ungt forskningsfelt, og detaljerte langtidsdata er nødvendige for å svare på viktige spørsmål i økologi og evolusjon. Hos pattedyr er luktsignaler vanligvis komplekse kjemiske blandinger snarere enn enkeltforbindelser, og er spesielt viktige hos rovdyr og gnagere, der de spiller en viktig rolle i territorialitet, reproduksjon og gjenkjenning av sosiale partnere. Både den europeiske grevlingen (Meles meles) og den eurasiske beveren (Castor fiber) er territorielle, nattaktive pattedyr som primært bruker luktsignaler i kommunikasjon. Mens grevlinger i Storbritannia kan bo i grupper på opptil 30 nært beslektede dyr og har et svært promiskuøst paringssystem, lever bevere vanligvis i små familiegrupper, og er blant de få pattedyrene som viser et typisk mønster av sosial monogami. I denne avhandlingen brukte vi en kombinasjon av kjemiske, molekylære og atferdsmessige metoder for å undersøke luktsignaler og territoriell adferd hos grevling og bever. Vi bestemte oss spesielt for å:

1. Undersøke den kjemiske sammensetningen og informasjonsinnholdet i grevlingens analkjertelsekret (AKS), og om denne informasjonen brukes av grevlinger (studie 1 og 2)

2. Undersøke om grevlinger bruker bakterier i deres subcaudale kjertel for å oppnå en felles gruppe-lukt (studie 3)

3. Undersøke det tidligere antatte monogame paringssystemet til beveren (studie 4)

4. Undersøke hvordan kjennskap, trusselnivå og individuelle egenskaper i luktsignaler påvirker territoriell respons fra grevling og bever (studie 5 og 6)

I studie 1 og 2 fant vi at grevlingens AKS er svært kjemisk variabel og individspesifikk, og at artsfeller kan bruke denne informasjonen til å justere sin territorielle respons. I den tredje studien fant vi gruppeforskjeller i det subcaudale sekretet, men ikke i bakteriell flora. I studie 4 fant vi bevis på utroskap hos bever, i kontrast til tidligere antagelser om streng genetisk monogami i denne arten. I studie 5 og 6 fant vi ut at bevere viser sterke territorielle responser mot simulerte inntrengere, og særlig mot sub-dominante spredere. Selv om grevling og bever er forskjellige arter systematisk, så vel som i livsstil, sosialt system og paringssystem, så er det fortsatt mange likheter i deres kommunikasjonssystemer. Begge artene har komplekse interaksjoner med artsfeller, som gruppemedlemmer og naboer, og begge har utviklet komplekse sekreter for kommunikasjon. Imidlertid viser denne avhandlingen at, selv om begge artene er definert som strengt territorielle, er beveren den eneste av disse to artene som faktisk passer til denne strenge definisjonen.

Abstract in english

To communicate with conspecifics is essential for animal reproduction and survival. Olfactory signals are probably the oldest signals used for communication, and have several advantages compared to signals in other sensory modalities, as they work in the dark, around physical obstacles, and in the absence of the sender.

The field of olfactory communication in mammals is still a young field of research and detailed long-term individual-based data are necessary to answer important questions in ecology and evolution. In mammals, olfactory signals are typically complex chemical mixtures rather than single compounds, and are particularly important in carnivores and rodents, where they play an important role in territoriality, reproduction, and recognition of social partners.

Both the European badger (Meles meles) and the Eurasian beaver (Castor fiber) are territorial, nocturnal mammals who rely heavily on olfaction for intra-specific communication. While badgers in the UK can live in groups of up to 30 closely related individuals and have a highly promiscuous mating system, beavers typically live in small family group, and are among the few non-primate mammals that show a typical pattern of social monogamy. In this thesis, we applied a combination of chemical, molecular and behavioural methods to investigate olfactory signals and territorial behaviour in beavers and badgers. We specifically aimed to:

1. Investigate the chemical composition and information content in badger anal gland secretion (AGS), and whether this information is used by badgers (papers I and II)

2. Investigate whether badgers use bacteria in their subcaudal pouch to achieve a shared group-odour (paper III)

3. Investigate the previously assumed monogamous mating system of the Eurasian beaver (paper IV)

4. Investigate how familiarity, threat level and individual properties in olfactory signals affect territorial responses by badgers (paper I) and beavers (papers V and VI)

In papers I and II, we found badger AGS to be highly variable and individual-specific, and that conspecifics could perceive this information. In paper III, we found group differences in badger subcaudal scent composition, but not in bacterial flora. In paper IV, we found evidence of extra-pair paternity in beavers, contradicting previous assumptions of strict genetic monogamy in this species. In papers V and VI, we found beavers to show strict territorial responses to simulated intruders, with especially elevated responses to subdominant conspecifics.

Although badgers and beavers are different species systematically as well as from in their lifestyle, social system, and mating system, there are still many similarities in their communication systems. Both species have complex interactions with their conspecifics, like group members and neighbours, and both have evolved complex secretions for intraspecific communication.

However, this thesis demonstrates that, although both species have been defined as strictly territorial, beavers might be the only one of these two species actually fitting this strict definition