Disputas: Marit Müller De Bortoli

Marit Müller De Bortoli ved Fakultet for helse- og sosialvitenskap vil forsvare sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.) i programmet personorientert helsearbeid ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Tittel på avhandlingen er: "Lifestyle, work ability and sick leave in a general Norwegian working population – a cohort study from Telemark".

Disputasen kan følges både fysisk på campus Porsgrunn og digitalt via Zoom.

Om avhandlingen

Redusert arbeidsevne og høyt sykefravær er en utfordring for velferdsstaten. Grunnene til redusert arbeidsevne og høyt sykefravær er komplisert og sannsynligvis mange. Tidligere forskning har antydet at en usunn livsstil kan ha en sammenheng med redusert arbeidsevne og høyt sykefravær. Denne avhandlingen har sett på betydningen av usunt kosthold, lav fysisk aktivitet, overvekt/fedme, og røyking, og redusert arbeidsevne og sykefravær i en generell arbeidsbefolkning. Vi har også utarbeidet en indeks hvor disse faktorene er lagt sammen for å se på den samlede betydningen for arbeidsevne og sykefravær.

Avhandlingen består av tre delstudier som alle har benyttet data fra ‘Telemarkstudien’. I de to første er det analysert data fra 10 355 personer. I første delstudie fant vi at det var en sammenheng mellom usunn livsstil og redusert arbeidsevne. Videre, fant vi at det var en sammenheng mellom økt livsstilsindeksskår og redusert arbeidsevne. Andre delstudie hadde et særskilt fokus på livstil og arbeidsevne og sykefravær hos personer med legediagnostisert astma. Resultater fra denne studien viste at det var en sterkere sammenheng mellom fedme, røyking og høy livsstilindeksskår og sykefravær hos personer med astma, enn de som ikke rapporterte astma.

På grunn av at en relativt høy andel av befolkningen har livsstilssykdommer som lungesykdommer, hjerte- og karsykdommer, diabetes og psykiske plager inkluderte vi disse sykdommene i den tredje delstudien. Vi analyserte data fra 6 267 personer hvor tall fra 5-års oppfølging (2013 og 2018) ble benyttet. Denne studien kunne imidlertid ikke finne at personer med livsstilssykdommer nevnt ovenfor hadde høyere risiko for redusert arbeidsevne eller sykefravær. Imidlertid fant vi at det var en sammenheng mellom risikofaktorer pga livsstil i 2013 og arbeidsevne og sykefravær fem år etterpå for personer i den generelle arbeidsbefolkningen.

Denne avhandlingen har belyst at individuelle livsstilsfaktorer kan ha sammenheng med redusert arbeidsevne og sykefravær. Det samme gjelder for samlet livsstilindeksskår. Spesielt røyking viste seg konsekvent å være forbundet med sykefravær og redusert arbeidsevne. Det er velkjent at røyking har sammenheng med sosioøkonomiske forskjeller i helse, samtidig har denne avhandlingen vist at det også kan være verdifullt å inkludere flere ulike livsstilsfaktorer i studier som ser på risiko for redusert arbeidsevne og økt sykefravær i befolkningen.