Disputas: Therese Dwyer Løken

Therese Dwyer Løken skal forsvare avhandlingen sin for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Sørøst-Norge.

• Les avhandlingen her

Hun har fulgt doktorgradsprogrammet i Personorientert helsearbeid ved Faktultet for Helse- og sosialvitenskap.

Alle interesserte ønskes velkommen til prøveforelesning og disputas.

Sammendrag

Avhandlingen undersøker hvordan ansatte og ledere i kommunale helse- og velferdstjenester tilpasser seg og operasjonaliserer statlige retningslinjer som regulerer disse tjenestene. Ansatte og ledere må forholde seg til retningslinjer som ivaretar økonomisk målstyring på den ene siden, og kvalitative mål på den andre siden. Det kvalitative målet som står sentralt i denne avhandlingen er målet om tilstrekkelig grad av integrering mellom helse- og velferdstjenester for mennesker med rusavhengighet og psykiske helseutfordringer. Det vil si at aktørene i de ulike deltjenestene både samarbeider og koordinerer sin respektive innsats rundt individuelle tjenestemottakere.

Avhandlingen peker på forholdet mellom kontroll og tillit i relasjonen mellom de norske myndighetene og kommunene. Statlig kontroll gjennom økonomisk målstyring forhindrer ansatte og ledere i kommunene fra å effektivt tilpasse seg statlige retningslinjer som handler om koordinering og samarbeid. Samtidig får norske kommuner tillit og frihet fra staten til å operasjonalisere styringsdokumenter som handler om integrering av helse- og velferdstjenester i tråd med egne kontekstuelle og demografiske behov. De kommunene som velger å organisere og tilnærme seg tjenester basert på verdiene tilpasningsdyktighet, fleksibilitet, robusthet og bærekraft, lykkes i stor grad med koordinering og samarbeid.

Avhandlingen avdekker også store forskjeller mellom kommunene med hensyn til organisering av tjenester og profesjonelle tilnærminger. Det resulterer i variasjoner i hvordan kommunene yter helse- og velferdstjenester til tjenestemottakere med rusavhengighet og psykisk helseutfordringer, og graden av integrering av disse tjenestene. Dette har implikasjoner for den universelle velferdsstaten. Når tjenestemottakere mottar integrerte tjenester i en kommune, men ikke i en annen, kan det bety at målet om universalisme er under stort press. En slik variasjon reiser også spørsmålet om det er behov for å evaluere den desentraliserte organisasjonsmodellen, hvor kommunene har ansvaret for ytelse og drift av førstelinjetjenester innenfor helse og velferd.

Til slutt viser funnene i denne avhandlingen at faglige tilnærminger, kompetanse og kulturer for samarbeid er hjørnesteiner i et bærekraftig tjenestesystem. Det er ansatte og lederes kapasitet til å reagere på endringer og utfordringer som i stor grad kan fremme bærekraft i helse- og velferdstjenestene. Dette fremhever viktigheten av å bruke ressurser på utdanning og på utvikling av kompetanse og samarbeidskultur blant ansatte og ledere, snarere enn på kostbare omorganiseringer av tjenestene.