Disputas: Thong Tuan Huynh

Thong Tuan Huynh disputerer for doktorgraden i anvendte mikro- og nanosystemer. Avhandlingen ser nærmere på hva som kan skape uønskede, ulineære effekter i ultralydprober, små detaljer som kan påvirke hvor klare og presise ultralydbildene blir.


15 Jan

Praktisk informasjon

  • Dato: 15 januar 2026
  • Tid: kl. 10.00 - 15.00
  • Sted: Vestfold, Auditorium A1-36
  • Last ned kalenderfil
  • Lenke til digital deltakelse (Zoom).

    Program

    Kl. 10:15 Prøveforelesning: "Will AI make the radiologist unemployed"

    Kl. 12:15 Disputas: Undersøkelse av ulinearitet i medisinske ultralydprober

    Bedømmingskomité

    • Førsteopponent: Professor Nico de Jong, Erasmus University Medical Center, Nederland
    • Andreopponent: Professor Frank Melandsø, UiT Norges arktiske universitet
    • Administrator: Førsteamanuensis Anna Pachol, Universitetet i Sørøst-Norge

    Veiledere

    • Hovedveileder: Professor Lars Hoff, Universitetet i Sørøst-Norge
    • Med-veileder: Senior Research and Development Engineer Trym Haakon Eggen, GE Vingmed Ultrasound
Har du spørsmål?

Thong Tuan Huynh skal forsvare avhandlingen sin for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Sørøst-Disputant, doktorgradsstudentNorge. 

Han har fulgt doktorgradsprogrammet i anvendte mikro- og nanosystemer ved Fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag.

Alle interesserte ønskes velkommen til prøveforelesning og disputas, enten fysisk eller digitalt.

Sammendrag

Bruk av de ulineære egenskapene i lydbølger har vist seg å ha stort potensiale innen ultralydteknologi, spesielt innen ultralyd for medisinsk diagnose. Mest kjent er andreharmonisk avbildning (second harmonic imaging). Denne metoden forbedret bildekvaliteten til medisinske ultralydbilder kraftig da den ble tatt i utstrakt bruk rundt 2010.

Andreharmonisk avbildning, og andre teknikker basert på ulineær akustikk, krever svært god kontroll på pulsene som sendes ut fra ultralydproben. Spesielt må pulsene være fullstendig frie for harmonisk forvrenging. Dette doktorgradsarbeidet har undersøkt i detalj mulige kilder for slik forvrenging. Vi fant at ultralydtransduseren, også kalt proben, er den dominerende kilden til ulinearitet i utsendte ultralydpulser, mens elektroniske forsterkere, kabler, og elektriske tilpasningsnettverk har liten påvirkning. Dette ble fulgt opp av en komparativ studie der vi sammenliknet fire forskjellige medisinske ultralydprober. De fire probene bruker forskjellige piezoelektriske materialer og forskjellige resonansmoder for å skape lydpulsene. Denne studien viste at ulinearitetene kunne kobles til mekaniske bevegelser i probene, mens ulinearitet fra elektriske fenomener var små i forhold.

I tillegg til disse spesifikke resultatene har det gjennom arbeidet også blitt utviklet nye målemetoder. Disse metodene gjør det mulig å systematisk undersøke og identifisere ulineære mekanismer i ultralydsystemer.

De nye innsiktene som har kommet ut av doktorgradsarbeidet forventes å bli verdifulle for forskere og ingeniører som skal utvikle nye generasjoner av ultralydsystemer, der innovativ bruk av ulineære fenomener kan bidra til bedre diagnose og bedre behandling av sykdommer. Resultatene fra doktorgradsarbeidet vil være et nyttig kunnskapsgrunnlag for å oppnå disse målene.