Disputas: Vibeke Narverud Nyborg

PhD Candidate Vibeke Narverud Nyborg is defending her thesis: Means or meaningful? – the historical construction of the patient concept in health professions’ education.


20 Apr

Praktisk informasjon

  • Dato: 20. april 2021
  • Tid: kl. 10.00 - 14.00
  • Sted: Webinar
  • Full text version (openarchive.usn.no)

    Digital event

    Due to the Covid-19 crisis and the consequent restrictions imposed by the Norwegian Institute of Public Health, the Public Defence will be digital.

    Join Zoom meeting

    Please make sure that you are logged on to the zoom meeting 5 min before scheduled time, mute your video and your microphone at all times, unless you are a part of the committee.

    Contact PhD coordinator Elin Nordbø if you have any questions regarding the defence.

    Programme

    10:00 – Trial lecture: What is ‘Norwegian’ about Norwegian history of medicine and nursing?’

    12:00 – Public Defence: PhD Candidate Vibeke Narverud Nyborg is defending her thesis: Means or meaningful? – the historical construction of the patient concept in health professions’ education.

    Assessment committee:

    • 1 opponent: Professor Dame Anne Marie Rafferty, Kings College London
    • 2 opponent: Professor Frode F. Jacobsen, Western Norway University of Applied Sciences
    • Administrator: Associate Professor Truls Juritzen, University of South Eastern Norway

    Supervisor team:

    Main supervisor: Professor Brendan McCormack, Queen Margaret University

    Co-supervisor: Professor Emerita Sigrun Hvalvik, USN
     

Vibeke Narverud Nyborg About the thesis:

Vibeke Narverud Nyborgs findings direct us to draw historical attention to the patient as a fulcrum in medical and nursing education, emphasising the impact and power of education in the construction of patients in the professional understanding of historical reality. In this respect the patient is constructed as a phenomenon in the intersection between bio-medical, social and cultural perspectives, and is strongly connected to the tasks and objectives carried out by the different professions, and in accordance with the challenges they faced during the modernization of society.

Vibeke Narverud Nyborg argues that the construction of the patient within the two professions of doctors and nurses was built on different understandings of reality and what constituted knowledge for them as part of the modernization processes that had impact on the education. I further claim that the patient through history has been strongly connected to diseases and society’s changing response to this as knowledge and education developed. This includes an acknowledgement of the need to include social and cultural understandings in medical and health perspectives.

Bringing attention to historical and linguistic awareness of the patient as a significant concept in the field of medicine and health is useful in addressing future challenges in both education and practice for healthcare professions. I argue that any person becoming a patient is in danger of losing the power to define themselves and instead can become means in a context beyond themselves. This situation amplifies the potential dehumanizing factors in medicine and health in relation to the patient both as a concept but also in treatment. The solution to this can best be achieved by emphasizing more humanizing aspects in education and in practice in the call for a renewed focus on a holistic approach to the patient. This calls for a re-emphasis on holism in future education policy in all health care professions, as well as awareness in education programs about how they include the patient as a concept and as a person in curricula and litterature.

In Norwegian:

Funnene i avhandlingen viser at ved å fokusere på historisk bevissthet knyttet til pasienten som omdreiningspunkt i medisin- og sykepleieutdanningen, understrekes betydningen av makt i utdanningene når det kommer til konstruksjonen av pasienten som begrep i den profesjonelle forståelsen av historisk virkelighet. I forbindelse med dette må vi forstå pasienten som et begrep i skjæringspunktet mellom et biomedisinsk, sosialt og kulturelt fenomen, sterkt knyttet til de oppgavene som ble utført av de ulike profesjonene og i samsvar med de utfordringene de møtte gjennom moderniseringen av samfunnet.

Vibeke Narverud Nyborg argumenterer for at konstruksjon av pasient innen de to utdanningene for leger og sykepleiere har vært bygd på ulik forståelse av virkeligheten og hva som har utgjort kunnskapsbasen for disse to utdanningene som del av moderniseringen de var gjennom. Videre hevder jeg at historisk har pasienten som begrep vært sterkt knyttet til forståelse av sykdom og samfunnets respons på dette ettersom kunnskap og utdanningene utviklet og endret seg. Dette inkluderer en anerkjennelse av at man også innenfor medisinske og helserelaterte perspektiver må inkludere sosiale og kulturelle forståelser når man skal forstå hvordan begrep har blitt konstruert i ulike kontekster.

Ved å sette fokus på den historiske og språklige bevisstheten av pasient som et betydningsfullt begrep in fagfeltet medisin og sykepleie, har jeg ønsket å adressere noen nåværende og framtidige utfordringer i både helseutdanninger og praksis innenfor helseprofesjonene. Jeg viser gjennom analysene at enhver person som trer inn i en pasientrolle står i fare for å miste makt til å definere seg selv og videre står i fare for å bli et middel brukt i en hensikt utenfor seg selv. Denne situasjonen forsterkes av de potensielle dehumaniserende faktorene som kan inngå i et medisin- og helseperspektiv basert på en reduksjonistisk tilnærming til pasient. Løsningen på dette kan best bli oppnådd gjennom å vektlegge mer humaniserende aspekter gjennom et fornyet fokus på en holistisk tilnærming til pasienten som begrep. Dette krever en større vektlegging av holisme i framtidens helsepolitiske utdanningsreformer innen alle helseutdanninger i tillegg til bevissthet i utdanningsprogram om hvordan de inkluderer pasient som et begrep brukt i planverk og litteratur.