kl.
10.00
-
15.30
Kongsberg, auditorium Becker og Zoom
Walter Kibet Yego skal forsvare avhandlingen sin for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Sørøst-Norge.
Han har fulgt doktorgradsprogrammet i person, helse og samfunn ved Fakultet for helse- og sosialvitenskap.
Alle interesserte ønskes velkommen til prøveforelesning og disputas, enten fysisk eller digitalt.
Sammendrag
Denne forskningen viser at det å utføre visuelt krevende oppgaver i utvidet virkelighet (AR) kan endre hvordan øynene fokuserer og samarbeider. Hos unge voksne (18 til 30 år) førte gjennomføring av en visuelt krevende 3D-oppgave med AR-briller til redusert fokuseringsrespons (akkommodasjon), og endret samarbeidet mellom akkommodasjon og vergens (øynenes evne til å styre mot det man skal se på). Disse endringene skyldes hovedsakelig den vergens-akkommodasjonskonflikten (VAC) som er i AR-briller. VAC er et misforhold mellom hvor øynene må fokusere for å se klart og hvor de må styre for å unngå å se dobbelt. Størrelsen på det virtuelle 3D objektet og graden av konflikt mellom vergens- og akkommodasjonskrav påvirker også resultatene.
AR-teknologi brukes i stor grad innen helsevesen, forskning, utdanning, opplæring, produksjon og underholdning. Selv om AR gjør det mulig for brukere å se den virkelige verden, påføre virtuelle 3D-objekter det visuelle systemet uvanlig synsbelastning. Øynene må rette seg inn mot objektet og samtidig fokusere på det. Normalt fungerer vergens- og akkommodasjonssystemene sømløst sammen for å skape enkelt og klart bilde på netthinnen. Ved bruk av AR-briller må imidlertid øynene fokusere på en gitt avstand som er bestemt av avstanden til det projiserte bildet på skjermene i brillene, samtidig som de skal rette inn mot virtuelle objekter som oppleves til å være nærmere eller lenger unna. Dette misforholdet (vergens-akkommodasjon konflikten, kan føre til øyeanstrengelse, synstretthet og redusert evne til å utføre oppgaver.
Det er sannsynlig at unge AR-brukere som har utfordringer med vergens- og akkommodasjonskravene i AR-brillene, kommer i en ufordelaktig situasjon dersom slik teknologi blir obligatorisk i utdanning eller i profesjonelle sammenhenger. Øyehelsepersonell bør derfor vurdere å undersøke vergens- og akkommodasjonssystemet hos de som bruker AR-teknologi, for å identifisere individer som er kan være mer utsatt for slike påvirkninger, og dermed i større grad å bidra til en god opplevelse ved virtuelle 3D-oppgaver. Denne forskningen danner grunnlag for viktig kunnskap i utforming av bedre AR-briller. For eksempel kan justering av dybden til og størrelsen på 3D-innholdet, med hensyn til individuelle forskjeller i synsfunksjon, bidra til økt visuell komfort og bedre oppgaveutførelser.