Karl Christian Alvestad

Karl Christian Alvestad er førsteamanuensis i samfunnsfag ved campus Notodden. Han har en doktorgrad i historie fra University of Winchester i Storbritannia, og en master og bachelor i historie fra samme sted. Han forsker på bruken av middelalderen i moderne kultur, på vikingtidens politiske historie, og skeiv historie.


Avhandlingen hans «Kings, Heroes and Ships: The Use of Historical Characters in 19th- and 20th-Century Perceptions of the Early Medieval Scandinavian Past» omhandler broken av vikingtiden i norsk nasjonsbygging.

Han har vært med på å utgi to antologier om middelalderbruk i moderne kultur, og publisert artiklene: «A Kingdom for my Bed: Marriage, Sexuality, and Power in Harald Fairhair’s Conquest of Norway» (2019) og «Mainstream Norwegian Medievalism in the Twenty-First Century: Continuity and Change in Narrative and Form» (2021).

Han er også serie redaktør for bokserien “Medievalism” ved Trivent Press – et akademisk forlag med hovedkontor i Budapest.

Mine foredrag:

 

«Jakten på en ridder i skinnende rustning: Skeive liv og rollemodeller i moderne medievalisme.»

I dette foredraget utforsker Karl Christian Alvestad hvordan skeiv identitet fremstilles og skapes i moderne filmer og tv-series som er satt i middelalderen, eller middelalder- lignende verdener som Game of Thrones, Braveheart (1995), Edward II (1991) og Pope Joan (2009). Gjennom disse eksemplene vil foredraget utforske hvordan skeive liv presenteres i moderne medier, og hvordan skeiv historie fremstilles på tv og i kinosalen, og igjennom det utforske hvordan stereotypier om skeive liv har endret seg i vestlig populær kultur de siste 1990.  

«Vår St. Olav: Olavskulten i et europeisk perspektiv»

Ofte omtales St. Olav som en norsk helgen, og symboler knyttet til Olav er nært knyttet til nasjonale norske symboler. Men er St. Olav og Olavskulten egentlig så norsk som vi vil forestille oss? Med utgangspunkt i dette spørsmålet skal vi se nærmere på Olavskulten og Olavsarven i Europa igjennom nesten 1000 år. Gjennom dette vil foredraget utforske hvordan St. Olav har blitt omfavnet av forskjellige grupper til forskjellige tider, og hvordan den dag i dag er en identitetsmarkør alt fra studentforeninger til lokalsamfunn i London og Cumbria.

«Skeive liv igjennom 3000 år: en reise i skeiv historie.»

I dette foredraget tar K.C. Alvestad oss med på en reise igjennom 3000 år av vestens historie sett igjennom øynene på et utvalg skeive (LGBTQ+) individer og utforsker hvordan det har vært å være skeiv opp igjennom århundrene. Reisen vil ta turen innom antikkens Hellas og Roma, vikingtidens Norden, middelalderens London og 1800-tallets vestlige storbyer. Underveis vil foredraget sette fokus på hvordan samfunnet til forskjellige tider har forholdt seg til skeive og deres identitet, og hvordan vi kan gjenkjenne skeive liv i fortiden for å få en bedre forståelse for vår egen historie og samtid.

«I gode og onde dager: vikingtidens plass i Norge siden 1814»

Norges bruk av vikingtiden for å forme en ny nasjonal identitet etter 1814 er ikke unik i internasjonal sammenheng. I dette foredraget ser vi nærmere på hvordan vikingtiden har blitt brukt i Norge fra Eidsvoll i 1814 til Co2 fangst prosjektet Langskip. Underveis vil vi være innom både nasjonsbygging på 1800-tallet, fascismens misbruk av vikingtidsarven i forkant og under andre verdenskrig, og etterkrigstidens ambivalente forhold til vikingtiden, før vi avrunder med vår egen samtid. Gjennom dette tematikken ser vi hvordan vår felles forståelse av fortiden har preget hvordan vi forstår Norge, og hva det historisk har vært som har definert nordmenn, og hvordan dette kan forstås som en del av større internasjonale trender.

«Mødre, elskerinner, dronninger og søstre: kvinnenes plass i rikssamlingen fra Harald Hårfagre til Magnus den Gode.»

Hvilken rolle hadde Gyda Haakonsdatter, Alfiva Alfhelmsdatter og Astrid Olofsdatter i samlingen av Norge? Dette spørsmålet er utgangspunktet for denne undersøkelsen og reisen igjennom rikssamlingen fra Harald Hårfagres tid til Magnus den Godes regjeringstid på midten av 1000-tallet. Her vil vi se nærmere på hvilke roller kvinnene spilte i rikssamlingen, og hvordan kvinner som Astrid Tryggvesdatter kunne både være med på å holde riket sammen under sin bror Olav Tryggvassons regjeringstid, men også noen år senere være med på å undergrave Olav den Helliges regime. Samtidig vil foredraget utforske hvilke roller disse kvinnene spilte i kongenes liv, og hva vi kan si om kongenes makt i sin samtid ut fra den betydningen kvinnene hadde i deres politiske prosjekt.

«Ottar, Alfred og Asser: kulturmøter i Wessex på slutten av 800-tallet. »

Den sagnomsuste Ottar fra Hålogaland er historiens første vitne til at det fantes noe som ble kalt nordmennenes land. Ottars vitnesbyrd som er bevart som en del av den anglosaksiske oversettelsen av Orosiuses Syv bøker om historie mot hedningene fra 890-tallet i Wessex – sør i Storbritannia. Ottars beretning er ikke unik sett fra et west-saksisk perspektiv. I stedet kan vi se Ottars beretning som et uttrykk for et kulturelt program rundt det anglosaksiske hoffet til Alfred den Store av Wessex. Dette foredraget vil sette Ottars beretning inn i denne konteksten og utforske Alfreds kulturelle program og disse kulturmøtene dette medførte. For Alfreds hoff på 880- og 890-tallet tiltrakk seg individer fra Irland i vest til Saksen i øst, og Hålogaland i nord, som medførte en betydelig utveksling kunnskap og objekter. Via Winchester-englene i elfenben og Borg Aestelen vil kulturmøtene og kontakten mellom sør-England og Norge tre tydeligere frem for oss i dag.

Karl Christian Alvestad - portrettbilde

Førsteamanuensis

Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap
Institutt for kultur, religion og samfunnsfag
Campus Notodden

 

Kontakt

Interessert i et av disse foredragene?

Kontakt  Karl Christian Alvestad for å gjøre en avtale.