Per G. Norseng

Arbeider særlig med handelshistorie og by-, region- og rettshistorie i middelalderen, og med maritim kulturhistorie i eldre og nyere tid.


G. Norseng er cand. philol, historiker, har hovedstilling som forskningskoordinator for Stiftelsen Norsk Folkemuseum og seniorkonservator ved avdeling Norsk Maritimt Museum, bistilling som professor i historie ved USN Handelshøyskolen. Han arbeider særlig med handelshistorie og by-, region- og rettshistorie i middelalderen, og med maritim kulturhistorie i eldre og nyere tid.

Mine foredrag:

Den sørgelige skjebnen til briggen "Marthe Andrea" fra Nøtterøy og skipper Lars A. Berg fra Stokke

Byene og kystbygdene i Vestfold hadde en sentral plass i norsk skipsfart i seilskutetiden. Mange skip og sjøfolk holdt til her, både i by og bygd. Dette er godt synlig i folketellinger, kirkebøker, sjømannsruller og andre kilder som i senere år er blitt gjort stadig lettere tilgjengelig gjennom skanning og digitalisering av arkivmateriale og aviser, både her til lands og i utlandet. Medaljens bakside er særlig tydelig i kirkebøkene, hvor dødsfall og begravelser er ført inn. Sjømannsyrket var farlig. I kirkeboken for Stokke finner vi eksempelvis flere tilfeller bare i vår- og sommermånedene 1859: Én falt over bord og druknet på en sjøreise til Holland, en annen døde om bord i briggen "Wilhelm Tell" på Newfoundland-banken. Sjøfolkene utsatte seg også for farer i land, som matrosen fra Stokke som døde av kolera i Kronstad denne sommeren. I dette foredraget skal vi se nærmere på karrieren og dødsfallet til skipper Lars A. Berg som i kirkeboken er registrert som død i Falmouth 8. juli dette året. Noen begravelse i Stokke er naturlig nok ikke registrert. I kirkeboken er det tilføyd: "Druknet seg selv".

Hvem var Lars A. Berg? Hva var det som gikk galt for ham der borte i Cornwall? Hvorfor valgte han å avslutte livet for egen hånd etter ankomsten dit? Hva slags skip var det han førte - og hva etterlot han seg hjemme i Vestfold? Viktige arkiver fra perioden er tapt både i Norge og England. Likevel kan vi ofte få ganske god greie på slike forhold i våre dager - uten altfor arbeidskrevende kildesøk - på grunn av det omfattende digitaliseringsarbeidet som er gjort, og på grunn av de gode tradisjonelle bygde- og gårdshistoriske oversiktene vi har for dette området. Tilfellet til Lars er godt egnet til å belyse dette. Samtidig er en slik mikrohistorisk tilnærming, hvor vi følger én skipper og skipet hans, godt egnet til å illustrere noen mer allmenne trekk ved organiseringen av den omfattende sjøfartsnæringen i vestfoldbygdene på 1800-tallet.

Frihet, likhet og odelsrett? – Historisk tilbakeblikk på en grunnlovsparagraf som kanskje står for fall

Odels- og åsetesretten blir gjerne regnet som typisk norsk. Den har vært grunnlovsfestet siden 1814. Likevel er den blitt mye endret siden den gang. I senere år har dessuten representanter særlig fra FRP og Venstre jevnlig fremmet forslag om å få fjernet grunnlovsvernet, særlig for odelsretten. Men hvor særnorsk er egentlig odels- og åsetesretten? Hva er egentlig odels- og åsetesretten? Hva betød den for grunnlovsfedrene på Eidsvoll da de skrev disse gamle rettighetene inn i det nye Norges grunnlov? Hva betød den for bondesamfunnet i eldre tid – og for bøndene som sloss mot svenskekongen for grunnloven sommeren 1814? Og hva betyr den i dag?

Fish & chips og kald pils – Natureksporten fra Norge i det moderne gjennombruddet i Nord- og Vest-Europa ca. 1850-1914

På Østlandet var isskjæring og eksport av naturis en stor næring i siste halvdel av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Og til lokalt bruk ble det skåret is for salg i Norge helt til 1960-årene. Foredragsholderen leder for tiden et internasjonalt forskningsprosjekt, «The Last Ice Age», finansiert av Norges forskningsråd. Foredraget bygger på resultater fra dette prosjektet. Det tar for seg organiseringen og betydningen av «issjauen» lokalt og følger isen ut til sluttbrukerne i nære og fjerne utland. Vi skal se på hvilken betydning den hadde for omleggingen av næringsmiddelindustri, logistikk, kosthold og drikkevaner, og hvordan den bidro til fremveksten av moderne byliv og økende økonomisk integrasjon regionalt, nasjonalt og internasjonalt i vår del av verden. Kanskje kan fish & chips sies å være det største norske bidraget til britisk kultur siden vikingtiden?

Snorre Sturlason eller Karl Marx? – Den historiske materialismen i norsk middelalderforskning og norsk middelalderhistorie

I 2018 var det 200 år siden Karl Marx Marx ble født. Dette jubileet gikk nokså stille for seg, både her hjemme og ute. Hadde det skjedd en mannsalder tidligere, ville det sett annerledes ut. Som politisk ideologi har marxismen mistet mye av sin tidligere betydning. Men Karl Marx var ikke bare politisk ideolog. Han var også en svært innflytelsesrik historieteoretiker som har inspirert generasjoner av historikere. Foredraget tar for seg den betydningen historieteorien til Karl Marx har hatt for studiet av norsk middelalderhistorie fra Halvdan Koht og Edvard Bull d.e. tidlig på 1900-tallet til våre dager, og stiller bl.a. spørsmålene «Hvor ble det av sekstiåtterne i norsk middelalderforskning?»

Viken og vikingene – et historisk skråblikk på den nye regionen og regionnavnet

Regionreformen fra 2020 har vakt mye politisk debatt, både om de nye administrative grensene og de nye regionnavnene. Nordpå har sammenslåingen av Troms og Finnmark skapt bitter strid. Vestafjells har vel debatten mest dreid seg om navnet på regionen som skal omfatte de sentrale vestlandsfylkene. Østafjells har reformen gått rolig for seg i Vestfold og Telemark. Men i det nye storfylket Viken ligger det an til omkamp om sammenslåingen dersom det blir regjeringsskifte. Debatten her dreier seg mest om praktiske politiske og administrative spørsmål, men navnet har skapt diskusjon her også. Det er tema for dette foredraget. Hva betyr egentlig Viken? Hvor meningsfylt er det egentlig i et historisk perspektiv å slå sammen en smal stripe av land fra svenskegrensen til Hardangervidda og kalle denne regionen for «Viken»?

Fritt fiske i sjøen? – Private fiskerettigheter i Oslofjorden fra middelalderen til det 21. århundret

I våre dager er vi vant til å tenke at fisket i saltvann er fritt for alle, om vi ser bort fra fredningsbestemmelser, andre offentlige reguleringer og avgifter - og at grunneierrettigheter og andre private rettigheter til fiske er noe som bare finnes i innlandet. Som det het allerede i en kongelig forordning fra 1728: Fisket i havet er fritt for alle bortsett fra særskilt matrikulert laksefiske. Men riktig så enkelt var det hverken tidligere, på den tid eller senere. I Christian Vs Norske Lov fra 1687 het det at enhver eier fisket ut fra sitt land. Foredraget viser hvordan eldre lovgivning, og rettspraksis både i eldre og nyere tid, vitner om at private rettigheter har stått sterkt også i saltvann – og at de har stått helt spesielt sterkt på Østlandet fra middelalderen helt inn i vår tid.

Skogen, fisken og saltet – Saltkokingen rundt Oslofjorden i middelalder og tidlig nytid

Salt i en eller annen form er en fysiologisk nødvendighet både for husdyr og mennesker. Salting har dessuten i historisk perspektiv vært en av de viktigste konserveringsmetodene for matvarer. Slik sett har salt vært en avgjørende faktor i samfunnsutviklingen ved å danne grunnlag for transport av matvarer over lengre avstander, kreve inn skatt og avgifter i form av fisk og kjøtt og muliggjøre lagring av proviant til soldater og mye annet. I Norge ser folk i hovedsak ut til å ha vært avhengige av norskprodusert salt til slutten av middelalderen. Med stort forbruk av brensel og arbeidskraft ble salt for ulike formål utvunnet av tang eller direkte av sjøvann langs store deler av kysten og solgt til folk i innlandet, tidvis også eksportert til utlandet. Oslofjorden var et av tyngdepunktene i den norske saltproduksjonen i eldre tid. Foredraget tar for seg hvordan den tradisjonelle saltproduksjonen foregikk, hvordan den var organisert og hvilken betydning den hadde for godseiere, bønder og småkårsfolk langs Ytre og Indre Oslofjord til ca. 1800.

 

Per G. Norseng

Professor II ved USN

Handelshøyskolen
Institutt for økonomi, historie og samfunnsvitenskap
Campus Bø

 

Kontakt

Interessert i et av disse foredragene?
Kontakt Per G. Norseng for å gjøre en avtale.