Thorvald Gran er gjesteforsker ved Institutt for økonomi, historie og samfunnsvitenskap på USN Handelshøyskolen. Han er professor emeritus i statsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Gran er medlem av forskningsgruppen Politisk Kultur på USN og deltaker over lang tid i Filosofisk Hjørne, Tønsberg.
Gran var med i professor Knut Dahl Jacobsens team som fra tidlig 1970-tallet tok på seg å bygge opp et fagmiljø ved Universitetet i Bergen i organisasjonsfaglig statsvitenskap.
Gran arbeidet over tid med norsk bistandspolitikk, med statens rolle i tidlig industri bygging i Norge (doktorgrad), organisasjon og ledelse, særlig samarbeidsforsøkene mellom LO og NAF, ledet av Einar Thorsrud – skrevet om bl.a. i Routledge boka fra 2017.
Fra 1998 til 2006 var Gran i ledelsen av det store Admin Afrika prosjektet, med base i Cape Town. Det tok for seg folks tillit til myndigheter i Sør-Afrika.
En oppsummering og helhetlig framstilling av ulike publikasjoner om land reformer i SA ble utgitt som bok i 2024 – State Power in Land Reform, på forlaget African Minds.
Gran arbeidet lenge med talehandlingsteori og organisering av norske fiskerier i prosjekt med filosofen John Searle og hans kolleger ved Berkeley universitetet.
Mine foredrag:
Maktkampen mellom byråkrati og demokrati – i Norge.
Foredraget tar for seg byråkratmakten og hvordan og i hvilken grad politikere, sentralt og i kommunene, forsøker å styre dem, sikre at byråkratene i det minste lojalt setter demokratiske vedtak og tiltak ut i livet. Foredraget ser på forholdet mellom privat og offentlig sektor i Norge og den politiske striden om makten mellom sektorene.
Foredraget ser på forholdet mellom byråkrati og demokrati i det store næringslivet i Norge og stiller spørsmålet hvorfor demokrati – i form av at faste ansatte sammen velger ledelse og forretningsmodell, er så sjelden vare i norske både private bedrifter og offentlige organisasjoner.
Foredraget forteller om særlig Bergensskolens beskrivelser av forholdet mellom administrasjon/byråkrati og demokrati i Norge. Kilder Gran 1993/94, Knut Dahl Jacobsen og kolleger 1964-2000, Johan P. Olsen, Herbert Simon og James March – USA,
Bistandshistorie: NORAD i Tanzania på 1990-tallet
Foredraget bygger på boka Gran 1993. Etter et års arbeid ved lederskolen IDM – Institute of Development Management, Mzumbe Tanzania, ble et forskningsprosjekt på norsk bistand i Tanzania innledet med kolleger fra IDM, CMI i Bergen og Universitetet i Dar es Salaam. Over en måned dro et forskningsteam til fire Norad-prosjekter og undersøkte forholdet mellom norsk og tanzaniansk personell i prosjektene.
De fire var: IDM Mzumbe, fiskeriprosjekt Dar es Salaam, teplantasje prosjekt Mbeya, med norsk leder hentet fra veivesenet i Vestfold og sagbruksprosjektet Sao Hill, ledet av folk fra Norconsult i Oslo.
De fire prosjektene ble anbefalt av Norad, som de beste i Tanzania. Et funn i forskningen var at prosjektene ga god utdanning til ansatte, men ledelsen var helnorsk. Bok 1993
Land reformer i Sør-Afrika
Bruksretten til og eie av jord i Sør-Afrika, til tomter i byer og township, kjøkkenhager, småbruk og eie av de store skogene og korn- og vingårder er nær hjertet til den sør-afrikanske nasjonen. Det eie har vært omstridt siden europeere invaderte landet fra 1700 tallet og fremover.
Europeere, ofte med kirken som spydspiss, tok jorda fra afrikanerne og segregerte, hundset dem sammen i små områder slik at hvite kunne bo uforstyrret av afrikanere i byene. Med Boernes maktovertakelse i 1948 ble alle spor av liberale ordninger under britisk styre fjernet (kalt apartheid). Med frigjøringen i tidlig 1990 år ble liberalt demokrati innført i staten.
Men å fjerne apartheid var ingen lett oppgave. ANC – Mandelas parti – ville en radikal omfordeling tilbake til afrikansk jordeie: 30% tilbake i løpet av 5 år. Det ble mildt sagt ingenting av. Foredraget går inn på hvorfor. Vestlig og intern motstand mot ANC’s sosialdemokrati var stor. Kommunene hadde liten evne til å fravriste hvite jord som afrikanere kunne overta.
Den nye liberale staten med evne til å tjene folkelige interesser er fortsatt en svevende romantisk drøm i landet. Den hvite – svarte motsetningen i landet er dyp og hindrer folk fra å bryte ut av apartheid og organisere seg inn i de nye maktapparatene. Bok 2024
Demokrati i bedrifter og organisasjoner
Foredraget stiller spørsmålet, hvorfor er demokrati fraværende i så godt som alle større bedrifter og organisasjoner i Norge. Samtidig som demokrati er tilstede i staten, demokrati i betydningen de som blir ledet velger selv sin ledelse. I staten har alle borgere, uansett sin status en stemme i valg av ledelse, til Storting og kommunestyrer.
Hvorfor er ikke slik demokrati tilstede i større grad i privat sektor? Hvorfor er det der slik at kapitaleiere velger ledelsen, ut fra aksjer i bedriften. Foredraget går inn på svar utviklet av David Ellerman og Bo Rothstein.
Foredraget tar opp Samarbeidsforsøkene i Norge, som utviklet ideen om selvstyrte grupper i industrien. Som ble forsøkt i flere bedrifter og flere steder fungerte svært godt, både for eierne og de ansatte. Men som ble avviklet fordi eierne og fagforeningene forsto at selvstyre/demokrati truet deres makt. Selvstyre bredte om seg. Eierne fryktet at ansatte skulle overta ledelsen. Fagforeningene fryktet at demokrati ville svekke behovet for å være fagforeningsmedlem.
Talehandlinger og frihet
John Searle har radikalt utviklet John Austins analyse av hva vi kan gjøre med ord. Ideen er at å snakke er å handle. Eksempel: bedriftseier kaller deg inn: du er oppsagt. Det virker umiddelbart. Det forandrer også bedriften. Du er ikke lenger blant de ansatte.
Searle kaller det en deklarasjon, en erklærende talehandling. Den virker først på deg. Den virker samtidig inn på bedriften. Searle mener at det bare er fire andre typer talehandlinger:
1. Virkelighetsbeskrivelse eller hevdende: det regner ute. Det innebærer ofte et ikke uttalt råd: ta med paraply når vi skal gå en tur i byen.
2. Prosjektbeskrivelse eller befalende. Vi skal bygge et nytt hus. Slik talehandling har ikke med sannhet å gjøre. Men kanskje med moral og med vilje å gjøre.
3. Et uttrykk for følelse: gratulerer med dagen; ligg unna kona mi. Huff da ! Slike talehandlinger kommer utelukkende innenfra.
4. forpliktende talehandling. Jeg lover å komme klokken syv.
Talehandlinger følger på refleksjon. Vi får en utfordring. Vi går inn i et mentalt refleksjonsrom: Hva er situasjonen? Hva går utfordringen ut på? Hva kan/bør jeg gjøre med utfordringen? Hvilken (tale) handling skal jeg velge? Refleksjonsrommet er et saklighetsrom. Subjektivitet der, ønsketenkning tjener ikke godt. I det rommet har vi frihet. Frihet til å velge. Den friheten gjør oss ansvarlig for valget. Når vi er tvunget til å handle på en bestemt måte har vi ikke frihet og derfor heller ikke ansvar for handlingen.
Foredraget tar sikte på å utvikle innsynet i talehandlinger og hvordan et slikt språkbasert fenomen gir oss frihet. Hvordan språket gir oss vitenskap og mulighet til å utvikle stadig bedre (eller dårligere) måter å gjennomføre våre viljer. Språket gir oss sivilisasjonsmulighet og mulighet til uante grusomheter. Vi vil drøfte den utrolige makten og friheten et abstrakt og sammensatt språk gir menneskene, en frihet og makt dyr med langt mindre utviklet språk ikke har.
