Lørdagsuniversitetet Tønsberg: Den sørgelige skjebnen til briggen "Marthe Andrea" fra Nøtterøy og skipper Lars A. Berg fra Stokke

Hvem var Lars A. Berg? Hva var det som gikk galt for ham der borte i Cornwall? Hvorfor valgte han å avslutte livet for egen hånd etter ankomsten dit? Hva slags skip var det han førte - og hva etterlot han seg hjemme i Vestfold? Hør professor emeritus Per G. Norseng fortelle. Populærvitenskapelig foredrag.


07 Jan

Praktisk informasjon

Har du spørsmål?

Byene og kystbygdene i Vestfold hadde en sentral plass i norsk skipsfart i seilskutetiden. Mange skip og sjøfolk holdt til her, både i by og bygd. Dette er godt synlig i folketellinger, kirkebøker, sjømannsruller og andre kilder som i senere år er blitt gjort stadig lettere tilgjengelig gjennom skanning og digitalPer G. Norseng - fotoisering av arkivmateriale og aviser, både her til lands og i utlandet.

Medaljens bakside er særlig tydelig i kirkebøkene, hvor dødsfall og begravelser er ført inn. Sjømannsyrket var farlig. I kirkeboken for Stokke finner vi eksempelvis flere tilfeller bare i vår- og sommermånedene 1859: Én falt over bord og druknet på en sjøreise til Holland, en annen døde om bord i briggen "Wilhelm Tell" på Newfoundland-banken.

Sjøfolkene utsatte seg også for farer i land, som matrosen fra Stokke som døde av kolera i Kronstad denne sommeren.

I dette foredraget ser professor Per G. Norseng nærmere på karrieren og dødsfallet til skipper Lars A. Berg som i kirkeboken er registrert som død i Falmouth 8. juli dette året. Noen begravelse i Stokke er naturlig nok ikke registrert. I kirkeboken er det tilføyd: "Druknet seg selv".

Hvem var Lars A. Berg? Hva var det som gikk galt for ham der borte i Cornwall? Hvorfor valgte han å avslutte livet for egen hånd etter ankomsten dit? Hva slags skip var det han førte - og hva etterlot han seg hjemme i Vestfold?

Viktige arkiver fra perioden er tapt både i Norge og England. Likevel kan vi ofte få ganske god greie på slike forhold i våre dager - uten altfor arbeidskrevende kildesøk - på grunn av det omfattende digitaliseringsarbeidet som er gjort, og på grunn av de gode tradisjonelle bygde- og gårdshistoriske oversiktene vi har for dette området.

– Tilfellet til Lars er godt egnet til å belyse dette. Samtidig er en slik mikrohistorisk tilnærming, hvor vi følger én skipper og skipet hans, godt egnet til å illustrere noen mer allmenne trekk ved organiseringen av den omfattende sjøfartsnæringen i vestfoldbygdene på 1800-tallet, sier Norseng.

Han er forskningskoordinator for Stiftelsen Norsk Folkemuseum og professor emeritus i historie ved USN Handelshøyskolen.