Lørdagsuniversitetet Lier: Spionkrigen – Norge som slagmark under første verdenskrig

I dette foredraget skildrer førsteamanuensis Eirik Brazier hvordan Norge i løpet av krigsårene ble det reneste Casablanca for utenlandske spioner og deres norsk medarbeidere. Utstyrt med løsbarter, hemmelig blekk og innsmuglede bomber søkte de å bekjempe hverandre i det som ansees for å være den første moderne etterretningskrig.

Når det europeiske kontinentet ble delt av skyttergraver fra nord til sør ble Norge et viktig knutepunkt på reiseruten mellom øst og vest. Kort tid etter krigsutbruddet ble Norge nærmest oversvømt av utlendinger som var på reise og i løpet av de neste årene ble landet et viktig transittområde for mange - alt fra desertører, flyktninger, sårede soldater, krigsfanger til diplomater, journalister, og forretningsmenn.

Gjennom norske havner passerte mennesker, varer, og informasjon og landet ble «verdensveien under verdenskrigen» ifølge en fransk avis. Dette viste også de krigførende maktene og gjorde Norge til en viktig front i etterretningskrig. Både briter og tyskere etablerte nettverk av spioner, agenter, og lokale informanter i Norge. Febrilsk søkte de etter opplysninger om sine motstandere mens de overvåket og jaktet på hverandre. Norge ble på den måten et slagfelt for en rekke spektakulære hendelser i spionkrigen. Her kan for eksempel nevnes den tyske spionen som ble arrestert i januar 1917 mens han forsøkte å spre den dødelige miltbrannbakterien i Nord-Norge og den “Rautenfelske bombesak”, da tyske spioner ble arrestert i Kristiania med et stort bombelager skjult i en bygård.

I tillegg til de mange spionarrestasjonene ble flere etterretningsagenter stille og diskré utvist. For norske myndigheter var spionkrigen en evig balansegang mellom fasthet og kontroll, samtidig som de forsøkte å unngå å provosere stormaktene og dermed trekke Norge inn i skyttergravskrigen som raste på kontinentet. Den skjulte spionkrigen på norsk jord er et fascinerende og lite kjent kapittel i vår historie.

Eirik Brazier er førsteamanuensis i Historie ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Han har i lengre tid arbeidet med Norge og første verdenskrig, inkludert skandinavisk etterretning- og overvåkningshistorie. Dette har resultert i flere faglig og populærvitenskapelige publikasjoner som for eksempel boka «Den mislykkede spion - fortellingen om kunstneren, journalisten og landssvikeren Alfred Hagn» (2010) og «De ukjente krigerne: Nordmenn i første verdenskrig» (2014).