Beskrivelse av prosjektet
Prosjektet undersøker særlig hvilken rolle partiene spilte i velferdsstatens tidlige fase og etablering. Hvem motsatte seg innføringen av de første velferdsordningene, hvem fremmet dem, og hvem kunne motvillig godta slike ordninger uten selv å foreslå dem? Når ordningene først var etablert, i hvilken grad brukte partiene dem strategisk til å plassere egne politikere i administrasjonen?
Prosjektet skal også undersøke viktige forskjeller mellom partiene, for eksempel mellom sosialistiske partier som Arbeiderpartiet og borgerlige partier. I tillegg analyseres det i hvilken grad partiene konkurrerte på grunnlag av prinsipper og programmer, snarere enn gjennom personbasert politisk konkurranse.
Et innovativt forskningsgrep gjør det mulig å gå lengre enn tidligere forskning:
I mange norske kommunevalg kunne partiene tidligere ende opp med likt antall mandater. Da ble ordføreren valgt ved loddtrekning – med andre ord ved krone eller mynt. Dette tilfeldige utfallet fungerer som et "naturlig eksperiment". Siden ordføreren har dobbelt stemme ved stemmelikhet, betyr det at den som får ordføreren også får makten i kommunen. Slik kan vi sammenligne kommuner der ulike partier fikk makten ved rene tilfeldigheter, for å finne ut hvordan partifarge påvirket utviklingen av skatter, velferdstiltak og andre viktige beslutninger.
Kan det hende at loddet fikk en avgjørende betydning for hvordan samfunnet har utviklet seg fram til i dag?
Belyser dagens debatter om velferdsstaten
Sammen med ambisjonen om å samle inn omfattende historiske mikro-data (ligningsinformasjon, politiske oppnevnelser osv.) og ikke minst kommunedata (kommunale trygder og skatt) kan prosjektet i mye større grad presist si noe om hva ulike partier gjør når de får makten.
Ved å forstå hvordan partipolitikk formet velferdsstaten historisk, får vi perspektiver som kan belyse dagens debatter om velferdsstaten.
Prosjektets funn kan fortelle oss om – og hvordan – forskjellige politiske retninger har ført til ulike velferdsordninger. Mer spesifikt, om partienes rolle i forme den internasjonalt ettertraktede nordiske velferdsmodellen.
Denne kunnskapen gjør oss bedre rustet til å diskutere hvordan dagens og fremtidens politiske valg kan påvirke velferdsstatens videre utvikling.
