Beskrivelse av prosjektet
Prosjektet ser spesielt på forskjellen mellom sosialistiske partier (for eksempel Arbeiderpartiet) og borgerlige partier, hvordan partiene etter hvert ble godt etablerte (institusjonalisert), innførte ulike velferdsordninger og hvordan de plasserte sine egne folk i lokal administrasjon for å påvirke forvaltning og politikk.
Et innovativt forskningsgrep gjør det mulig å gå lengre enn tidligere forskning:
I mange norske kommunevalg kunne partiene tidligere ende opp med likt antall mandater. Da ble ordføreren valgt ved loddtrekning – med andre ord ved krone eller mynt. Dette tilfeldige utfallet fungerer som et "naturlig eksperiment". Slik kan vi sammenligne kommuner der ulike partier fikk makten ved rene tilfeldigheter, for å finne ut hvordan partifarge påvirket utviklingen av skatter, velferdstiltak og andre viktige beslutninger.
Kan det hende at loddet fikk en avgjørende betydning for hvordan samfunnet har utviklet seg fram til i dag?
Belyser dagens debatter om velferdsstaten
Sammen med ambisjonen om å samle inn omfattende historiske mikro-data (skatteligning, politiske oppnevnelser osv.) kan prosjektet i mye større grad presist si noe om hva ulike partier gjør når de får makten.
Ved å forstå hvordan partipolitikk formet velferdsstaten historisk, får vi perspektiver som kan belyse dagens debatter om velferdsstaten.
Prosjektets funn kan fortelle oss om – og hvordan – forskjellige politiske retninger har ført til ulike velferdsordninger.
Denne kunnskapen gjør oss bedre rustet til å diskutere hvordan dagens og fremtidens politiske valg kan påvirke velferdsstatens videre utvikling.
