En by trenger også festdager for å skape identitet, tilhørighet, bygge omdømme, motivere og begeistre.

Se kronikk som noen av gruppas medlemmer har skrevet.

Forskningsprosjektet Music Events Risk Leadership and Educational Implications undersøker musikkstiler, ledelse og risiko.

Forskningsspørsmålet i prosjektet er: Er det noen sammenheng mellom risikoen for uønskede hendelser, musikkstiler og ledelse ved musikkarrangement?

Les bokkapittel om prosjektet her.

Eventer og festivaler møter økende krav om bærekraftstiltak fra interessenter som lokale myndigheter, sponsorer og strategiske partnere, deltagere og naboer. Mange festivaler har iverksatt tiltak for å redusere negativ miljømessig påvirkning.

Samtidig, bærekraft er mer enn miljømessige tiltak og bør inkludere tiltak som bidrar positivt til økonomisk og sosial bærekraft (den tredelte bunnlinjen) og er et fenomen som behøver nærmere undersøkelser.

Basert på studien har en strategisk modell for festivalarrangører blitt konseptualisert. Her blir interessentenes behov og forventninger med den tredelte bunnlinjen koblet sammen gjennom eventets livsfaser.

I en kvalitativ studie av alle norske musikkfestivaler som arrangeres i bynære strøk, gjennomføres en innholdsanalyse av bærekraftskommunikasjon på festivalenes nettsider.

Funnene viser at mange kommuniserer grønne tiltak. Økonomisk og sosial bærekraft kommuniseres sjeldnere og indirekte. Kun et lite utvalg kommuniserer økonomisk bærekraft, da primært som samarbeid med lokale bedrifter og ansettelse av lokale artister og arbeidskraft.

Sosial bærekraft kommuniseres gjennom tema som tilgjengelighet, inkludering og frivillighet, uten at det kobles til bærekraftbegrepet.​​​​

Sørøst-Norge er en region med mange Herregårder/storgårder/lystgårder. Gårdene representerer en viktig dimensjon i historien og identiteten og er en omfattende kulturarv som kan brukes i mange sammenhenger.

Herregårder/storgårder/lystgårder inngår som en viktig del av europeisk kulturarv og historie og hadde deres storhetstid fra omkring middelalderen til begynnelsen av 1800-tallet.

Gårdene representerer en del av europeisk kulturarv og historie som Norge og især Sørøst-Norge er del av. I store deler av Europa ansees herregårder som en viktig ressurs i verdiskaping og regional utvikling. Dette virker ikke å være tilfellet i samme grad i Norge/Sørøst-Norge.

To spørsmål forskes det derfor på:

• Hva er grunnen til at herregårder/storgårder i Sørøst-Norge ikke blir bruk til samme grad til ulike arrangementer sammenliknet med tilsvarende gårder i utlandet (Europa)?
• Hva er mulighetene for å utvikle bruket av gårdene i Sørøst-Norge med tanke på verdiskaping og regional utvikling i øvrig?

Hvordan samskapes verdi mellom interessenter i kulturnæringen, nærmere bestemt innen kunst? Som oftest er relasjonen mellom kunstneren og den som kjøper kunst fraværende, da galleriet som kurerer og selger kunsten, er den som har relasjonen til kunstsamleren.

Hvilken endring i verdiskaping oppstår når det etableres en direkte relasjon mellom kunstneren mens hen produserer kunstverkene og den potensielle kjøperen?

Konteksten er et treukers kunstkollektiv i et Oslobasert kunstgalleri, hvor galleriet omgjøres til et atelier for 11 besøkende kunstnere, hvor det arrangeres åpne dager for publikum.

Denne utforskende studien undersøker hva som motiverer interessenter til å delta og interagere i arrangementet, hvordan individuelle interessenter verdsetter opplevelsen, og hvilke verdi(er) som samskapes gjennom samhandling mellom kunstner, besøkende og galleriet.

Data innhentes gjennom en kombinasjon av deltagende observasjon, intervjuer av deltagende billedkunstnere, besøkende (potensielle kjøpere) og gallerist, samt innhenting av data gjennom et spørreskjema.

Vi ser på hvordan/hvilken verdi som samskapes mellom interessentene. Vi ser på verdiskaping både i det triangulære forholdet mellom kunstner, besøkende og gallerist, og i de dyadiske relasjonene mellom kunstner – besøkende, besøkende – garllerist, og gallerist – kunstner.

Prosjektet undersøker hvordan psykologisk trygghet påvirker dialog, beslutningstaking og konflikthåndtering i styrer og ledergrupper.

Gjennom kvalitative casestudier utforsker vi hvilke forhold som fremmer eller hemmer åpenhet og meningsutveksling i rom preget av makt og ansvar.

Målet er å utvikle praktisk kunnskap om hvordan beslutningsrom kan bli tryggere uten å bli tannløse.

I dette prosjektet studerer vi hvordan bruk av absoluttspråk – som "alltid", "aldri", "helt uakseptabelt" – kan fungere som subtile former for mikroaggresjon i profesjonelle sammenhenger.

Vi analyserer språkbruk i styrer og ledergrupper for å identifisere hvordan slike uttrykk påvirker samhandling, maktbalanse og stillhet.

Ambisjonen er å øke bevisstheten om språklige mekanismer og hvordan absoluttspråk kan erstattes av bedre alternativer.

Dette prosjektet undersøker hvordan ulike karakterstyrker – som mot, integritet og nysgjerrighet – påvirker styrers funksjon og dynamikk.

Sammen med ledere og eiere utvikler vi et verktøy for å identifisere og vurdere karakterstyrker som et komplement til kompetanse og erfaring.

Målet er å bidra til bedre styresammensetning og mer verdiskapende styrer.

Dette er en casestudie av en musikkteaterskole som ligger i nærheten av Oslo. Institusjonen er en privat, interkommunal, produksjonsorientert skole for barn og unge.

Et viktig element i skolens produksjoner er foreldrenes deltakelse, drevet av et behov for hjelp og et ønske om å skape felles opplevelser mellom foreldre og barn. Vi undersøker hvordan barn og foreldre opplever foreldrenes frivillige innsats, og hvilke faktorer som bidrar til å opprettholde det frivillige engasjementet.

Studien bygger på litteratur om frivillig arbeid og bærekraftig opplevelsesdesign. Dataene ble samlet inn gjennom observasjoner og dybdeintervjuer med de involverte aktørene, inkludert foreldre og barn.

Funnene viser at frivillige foreldre ikke bare knytter bånd til sine egne barn, men også skaper et fellesskap sammen. Overgangen fra nye til følelsesmessig engasjerte frivillige gikk raskere enn forventet, noe som i stor grad skyldes den direkte effekten deres bidrag har på barnas utvikling.

Denne forskningen bidrar med verdifull innsikt i dynamikken i frivilliges engasjement i kultur- og utdanningssammenheng, og understreker behovet for å skape et miljø som gir givende og bærekraftige opplevelser for deltakere og frivillige. Dette er særlig viktig for ledere av underfinansierte aktiviteter og arrangementer.