- Du kan bli klimanøytral

- Folk som bor i tettbygde strøk i Norge, kan i stor grad reise kollektivt og derved kutte mye ned på bilbruken. Selv tar professor Lars-Andre Tokheim nå bussen til jobb for å redusere bilbruken.
- Folk som bor i tettbygde strøk i Norge, kan i stor grad reise kollektivt og derved kutte mye ned på bilbruken. Selv tar professor Lars-Andre Tokheim nå bussen til jobb for å redusere bilbruken.

Lars-Andre Tokheim forsker på reduksjon av CO2-utslipp fra industrien. Han har kartlagt sitt personlige klimafotavtrykk gjennom 50 år, og tar nå et solid grep for å bli klimanøytral.


- Jeg har siden 90-tallet arbeidet med reduksjon av CO2-utslipp fra industrien og finner dette både meningsfullt og nødvendig å holde på med, men det kom til et punkt der jeg følte behov for å se nærmere på bærekraftigheten i mitt personlige klimafotavtrykk, sier Tokheim, som er professor i prosessteknologi ved Universitetet i Sørøst-Norge.

For å regne ut CO2-avtrykket må man ta utgangpunkt i løpende forbruk av varer, eiendeler som hus eller hytte, energibruk og reising. Så må man kombinere slike forbruksdata med utslippsfaktorer for de ulike forbrukselementene. I dag fins det CO2-utslippsfaktorer for de fleste varer.

50 – åringene er klimaverstingene

- Jeg ønsket å undersøke hvordan klimafotavtrykket mitt har endret seg gjennom livet, hvordan mitt samlede fotavtrykk ligger an i forhold til anbefalte maksimumsverdier, og om det er praktisk mulig for meg å redusere klimafotavtrykket mitt i betydelig grad, sier Tokheim.

Etter å ha gjennomgått eget forbruk, laget Tokheim et personlig klimaregnskap for hvert leveår, og for hele livsløpet sett under ett. Bildet som da framkom var ganske klart, og trolig representativt for den aldersgruppen Tokheim representerer:

50-åringene etterlater seg et langt større klimafotavtrykk enn de som er yngre:

Figur.
Figur 1: Tokheims årlige klimafotavtrykk gjennom livsløpet samt anbefalt årlig maksimumsverdi.

Jorda kan gå i balanse dersom hver person på jorda har et fotavtrykk på ca. 3 tCO2/år. Tokheim har regnet ut at hans fotavtrykk har variert mellom 8 og 13 tCO2/år de 10 siste årene, og snittet ligger på 10 tCO2/år, altså omtrent tre ganger så høyt som den anbefalte verdien. Professorens fotavtrykk er omtrent det samme som for gjennomsnittsnordmannen.

- Som 50-åring sitter man gjerne igjen med et stort hus når barna har flyttet ut. Bor man i et stort hus med mange rom, har man et høyere klimafotavtrykk enn om man for eksempel bor i en mindre leilighet. 50-åringer har også større økonomisk frihet og ofte tid til å reise. Og som mange vet, er flyreiser en versting i klimasammenheng. I mitt eget livsløp har jeg hatt det største klimafotavtrykket de siste 10-15 årene, sier Tokheim.

De første 20 årene av livet bor man gjerne i en større familiehusholdning, og det er flere å dele forbruket på, noe som gir et nokså lavt personlig fotavtrykk. Når man er ung, har man heller ikke sertifikat eller egen bil, og man flyr mindre. Tokheim har ikke funnet noen oversikt hos flyselskapene over hvem som flyr mest, men tror at folk på hans alder flyr mest både i jobb og privat.

Det å ha kjæledyr som hund eller katt bidrar heller ikke positivt i CO2-regnskapet. En middels stor hund gir typisk samme fotavtrykk som det å eie (ikke kjøre) en bil, mens en hund har omtrent fem ganger større avtrykk enn en katt.
 

Storfekjøtt og meieriprodukter drar opp

Blant matvarer er det storfekjøtt som har det største CO2-utslippet. Deretter kommer fårekjøtt, så meierivarer knyttet til storfe, som smør, ost, fløte og rømme. Det er høye utslipps-faktorer for produkter fra drøvtyggende dyr som storfe, og mye av dette skyldes raping av metan. I Tokheims kosthold er det storfekjøtt og meieriprodukter som utgjør det største klimafotavtrykket.

- Måten strømmen produseres på er helt avgjørende for klimafotavtrykket. Norges strømproduksjon har et klimafotavtrykk på rundt 30 gCO2/kWh, mens snittet i EU ligger rundt 500 gCO2/kWh og enkelte andre land har det dobbelte av dette igjen. Det å erstatte fossile energikilder med fornybare ressurser er derfor avgjørende for å kunne redusere det energirelaterte klimafotavtrykket i tillegg til å redusere det absolutte forbruket, sier Tokheim.

Har flydd 327.000 kilometer

Tokheim har registrert alle sine flyreiser og avstanden til destinasjonene siden sin første flyreise i 1986. Han har hatt 88 flyreiser i sitt liv og har lagt bak seg 327.000 kilometer. Først og fremst har han flydd i Europa, men det har også blitt turer til Asia og Amerika. Lengden på flyreisen er selvsagt av betydning; det er stor forskjell på en tur til Kina og en tur til London.

- Det er helt klart flyreiser og bilkjøring som har skapt mest ubalanse i mitt CO2-regnskap. I en periode da jeg jobbet i det private fløy jeg mye, men dette har jeg kuttet ut nå, sier Tokheim.

- Det blir jo et paradoks at en professor som forsker på reduksjon av CO2-utslipp skal reise på internasjonale konferanser og snakke om reduserte CO2-utslipp dersom han bruker opp hele sitt CO2-årsbudsjett bare ved å delta. Vi i akademia bør i større grad ta i bruk teknologi som videokonferanser og liknende, sier Tokheim.

figur 2
Figur 2: De 15 største bidragsyterne til Tokheims klimafotavtrykk gjennom livsløpet.

Figur 3.Figur 3: Tokheims akkumulerte klimafotavtrykk gjennom livsløpet samt anbefalt maksimumsverdi.