Krigssoner er farlige for både mennesker og dyr, og derfor utilgjengelig for forskere. Verden vet dermed svært lite om hvordan ville dyr reagerer på krig i sine leveområder.
Men i 2022 skulle viltkameraer i et fredet område rundt Tsjernobyl, nord i Ukraina, gi et internasjonalt forskerteam unik kunnskap om dyrs atferd i konfliktsoner.
Fra gaupeforskning til dyreatferd i krig
Professor Andreas Zedrosser ved Universitetet i Sørøst-Norge, var med i forskerteamet og er medforfatter av artikkelen i Science. Teamet ble ledet av daværende doktorgradstipendiat Svitlana Kudrenko. Kudrenko var gjesteforsker ved Universitet i Sørøst-Norge i 2023 og 2024, der professor Andreas Zedrosser var hennes veileder.
Kudrenko skulle bruke data fra viltkameraene til å forske på gaupe i sin doktorgrad. I en veiledningssamtale fortalte hun Zedrosser at kameraene hadde tatt bilder også under okkupasjonen.
– Da forsto jeg at forskere for første gang hadde tilgang på data om dyrs atferd i krig i sanntid, og foreslo at Kudrenko skulle forske på dette, i stedet for bare på gaupe, forteller Zedrosser.
Som veileder har Zedrosser bidratt med konsept- og metodeutvikling, forskning, verifisering og dokumentering samt skriving og revidering av tekst.
Helt unike data
Etter Tsjernobyl-ulykken ble et stort areal rundt kraftverket avsperret. Vi kaller det i dag Tsjernobylsonen. I praksis ble området da et uoffisielt, men gigantisk naturreservat.
24. februar i 2022 okkuperte russiske tropper området i 36 dager. Etter at de russiske troppene trakk seg tilbake, fikk verden for første tilgang til helt unike data om dyreliv før, under og etter krigshandlinger.
Dataene kom fra 31 viltkameraer, i tidsrommet januar til mai 2022. Dataene kunne også sammenliknes med bilder fra ytterligere 25 viltkamera, tatt i 2021.
For å kunne si noe om dyras atferd målt opp mot hvor intensiv krigføringen var, ble det laget en indeks som målte krigsaktivitet som konvoibevegelser, luftangrep og artelleribeskytninger.
Dyreliv blir direkte påvirket
Forskningen viser at dyreliv i konfliktsoner blir umiddelbart påvirket av krigshandlinger. De skifter atferd og blir for eksempel mer aktive på dag enn natt, da de fleste krigshandlingene skjer på natterstid.
Bildene fra områdene viser også at dyra blir mer årvåkne:
– Når det smeller og eksploderer så skaper det stress hos dyra. Men det ser ut som at dyra i stor grad ut klarer å tilpasse seg forholdene. Vi vet fra før at dyr tilpasser seg normal menneskelig aktivitet. Nå har vi data som tyder på at dyra også klarer å tilpasse seg en så stressende aktivitet som krig, sier Zedrosser.
Ellers viser bildene at dyra også reagerer noe forskjellig.
For eksempel trekkser villsvin seg lenger unna områder med menneskelig aktivitet, mens rev og gaupe går nærmere slike områder, muligens fordi de finner mat der.
Dyr lider i krig
Zedrosser understreker at det uansett dør dyr i krig. De går på miner, dør under bombing og leveområdene deres blir ofte ødelagt.
– I langvarige kriger dør også mange dyr på grunn av stor økning i ulovlig jakt, både på grunn av behov for mat og salgsverdi av deler av dyret. Det er alvorlig og kan få konsekvenser for hele utbredelsen av dyrearten.
Heldigvis ser ikke det ut til å ha skjedd i Tsjernobylsonen.
– Det har vært veldig spennende å være del av et så unikt doktorgradsprosjekt. Alle som har deltatt har mange å takke i Ukraina. Særlig vil jeg nevne de ukrainske soldatene som bisto med å samle inn viltkamera og sikre området, avslutter Zedrosser.