På forskningssidene til Universitetet i Sørøst-Norge (USN) presenteres ansatte som jobber innen design, fotografi, skulptur og installasjon, scenekunst, kunst og håndverk, billedkunst, folkemusikk og folkekunst og musikk.
Målet med samlesiden er å formidle mangfoldet av kunstnerisk utviklingsarbeid ved USN, presentere ansatte innen ulike fagområder, vise frem noe av arbeidet og få frem koblingen mot relevante studier.
– Det er bra at vi kan løfte frem kunstnerne våre. Det er viktig å få en utvidet forståelse av at kunst er kunnskap, sier Stian Roland som er instituttleder for institutt for tradisjonskunst og folkemusikk på Rauland.
På de nye nettsidene bidrar mange av de ansatte på Rauland i kategoriene folkemusikk, folkekunst, musikk, design og kunst og håndverk.
LES OGSÅ: USN-kunstner i medvind
– Fortjener mer oppmerksomhet
Instituttet har et nasjonalt ansvar for høyere utdanning innen tradisjonskunst, folkemusikk og folkekunst. Flere ansatte er utøvende musikere eller håndverkere samtidig som de underviser og forsker på kunstformen de utfører.
– For at tradisjonen skal være levende, må den være i bruk og i utvikling. Og med det perspektivet vil kunstnerisk utviklingsarbeid rundt tradisjonskunst, folkemusikk og folkekunst alltid være dagsaktuelt. Vi har et særlig ansvar for å ivareta det, sier Roland.
En annen stor bidragsyter til de nye nettsidene er institutt for estetiske fag (IEST). Instituttet tilbyr studier innen kunst og håndverksfag, musikk og drama. De estetiske fagene er i tillegg en del av de store profesjonsutdanningene som grunnskole- og barnehagelærerutdanningen.
Ansatte på IEST er aktive med sitt kunstneriske utviklingsarbeid på hele bredden av kunst- og kulturarenaen. De deltar med utstillinger, på scene og med konserter. De driver også to gallerier, ett på campus Vestfold og ett på campus Notodden. Mange jobber også tverrfaglig med andre forskere og har samarbeid om antologier og forskningsartikler.
– Kunstnerisk utviklingsarbeid er en lovpålagt oppgave for høyere utdanning og vi har mange skapende og utøvende kunstnere som jeg mener ikke får den oppmerksomhet de fortjener. Offentliggjøring av kunstnerisk utviklingsarbeid foregår oftest på andre arenaer enn publisering i journaler og tidsskrifter slik FoU-arbeid ellers gjør. Det er derfor særlig viktig og gledelig at vi nå har fått en egen side som synliggjør kunstnerisk utviklingsarbeid og viser frem mangfoldet i alt som foregår, sier Eirin Elisabeth Sæther som er instituttleder for IEST.
Hun legger til at mange ansatte jobber med andre forskere og samarbeider om antologier og artikler, og at det er stor interesse for samarbeid innenfor det kunstfaglige ståstedet, de er ønsket og ses på som et viktig bidrag inn i nye sammenhenger.
– Kunstnernes stemme er kritisk slik den skal, med kraft til å utfordre og endre det bestående, sier Sæther.
Ved campus Drammen tilbyr USN en bachelor i visuell kommunikasjon. Noen av de ansatte ved denne utdanningen jobber også med kunstnerisk utviklingsarbeid og presenteres på nettsiden.
LES OGSÅ: – Lag kleda dine sjølve
Kunst er tverrfaglig
Dosent Jadwiga Blaszczyk-Podowska er en av forskerne som presenterer arbeidet på nettsidene kunstnerisk utviklingsarbeid. Hun underviser på masterstudier i design, kunst og håndverk og visuelle kunstfag og design, 2. året.
– Kunst er det største forskningsområdet som i kjernen er tverrfaglig fordi det omfavner alle aspekter ved livet og alle andre forskningsområder. Temaer som berøres i kunsten befinner seg både i humanistiske og naturvitenskapelige fag. Kunst er et kollektivt refleksjonsrom som speiler virkeligheten og hvor det stilles spørsmål om alt.
Hun mener at forskere som brenner for jobben, ikke teller timer.
– Å være kunstner er en måte å persipere verden på. Man betrakter verden med en undring og empati. Jeg prøver å være våken til omgivelsene mine, og stiller ofte metafysiske spørsmål for å utfordre rutinerte tankemåter. Det er ikke noe som kun foregår mellom 8-16.
Skaper på kontoret
En akademisk artikkel er gjerne resultat av et spørsmål som skal besvares: Men når du jobber med et kunstnerisk arbeid, leter du oftere etter spørsmål. Gjennom å sette seg ned å skrive etter at kunstverket er ferdig, finner hun nye analogier, referanser og ikke minst spørsmål. Den språklige refleksjonen utvider verket. Selv bruker hun essay som en del av det kunstneriske verket.
– Kunstnerisk utviklingsarbeid handler også om å reflektere over skapende prosesser. Å vite og kjenne på kroppen hva som pågår i skapende prosess, er avgjørende for å kunne undervise og veilede studenter. Ikke minst formidling av slike prosesser gir kunstnere mulighet til å ha en stemme inn i den akademiske diskursen, sier Blaszczyk-Podowska.
LES OGSÅ: Bluesstudiet er i gang