Mener norsk politi er for dårlig mentalt forberedt

Væpnet politi vokter gatene i Oslo, 24 juli 2011 - foto
I BEREDSKAP: Væpnet politi vokter gatene i Oslo, 24 juli 2011 (Foto: iStock/Trygve Finkelsen)

Beredskapsforskere mener manglende trening førte til forsinkelser og dårlige beslutninger blant politifolk som rykket ut til terroraksjonen på Utøya i 2011.

I en fersk vitenskapelig artikkel i «Frontiers in Psychology» skriver forskerne om hvordan høyt stressnivå svekker evnen til å reagere raskt og riktig under uforutsette hendelser, som terroraksjonene 22. juli. De mener norsk politi mangler trening i å takle slikt stress, og spør om utdannelsen til norsk politi har blitt for akademisk, og for lite rettet mot å håndtere krevende situasjoner.

Tabben med gummibåten

Forskerne bruker begrepet «well-functioning combat mindset», som de oversetter med «kampvilje». I artikkelen går de gjennom svakhetene som ble avdekket av Gjørv-kommisjonen, og politiets egne rapporter. 

– Mye av problemet ligger i manglende trening i forkant. Politiet har åpenbart ikke trent på å utvikle et «combat mindset», noe som ikke minst vises gjennom at gummibåten til politiet på Hønefoss manglet både luft og bensin. Avgjørelser som Beredskapstroppen tok, viser at de åpenbart var bedre forberedt, men også de hadde noen merkelige avgjørelser, som å sette elleve fullt utrustede operatører i en gummibåt registrert for ti personer, sier professor i organisasjon og ledelse ved USN Handelshøyskolen, Ole Boe.

Han har doktorgrad i beslutningspsykologi, og har også jobbet i 16 år i Forsvaret, blant annet som instruktør på Krigsskolen og Forsvarets høgskole. Boe har også vært kaptein i en av Forsvarets spesialavdelinger, og er ekspert på stressmestring.

– Ledere og operatører innen politi og forsvar vet at et velfungerende «combat mindset» er viktig, men det er få som vet hvordan det kan utvikles. Selv i spesialavdelinger som United States Navy Seals er det lite fokus på å undervise i teknikker for å fokusere. Du får bare ordren «Fokuser!» forteller Boe.

Ole Boe er professor i organisasjon og ledelse ved USN Handelshøyskolen. Foto av ham

Trene på raske avgjørelser

I artikkelen skriver forskerne at noe av det vi sliter mest med i stressende og usikre situasjoner, er å ta avgjørelser. Vi mennesker har en tendens til å ville vente litt lenger, i tilfelle vi får ny informasjon. Derfor er det viktig å trene på å ta raske avgjørelser i slike situasjoner. Forsvarets elite- og spesialavdelinger trener bevisst på å programmere inn et sett av reaksjoner på spesifikke situasjoner. Det gjør det mulig å reagere automatisk, selv med et svært høyt stressnivå. Samme type trening mener de mangler hos norsk politi. 

Forskerne bruker begrepene «classical conditioning» og «operant conditioning» for å beskrive de psykologiske teknikkene, som blir brukt for å trene mennesker i å reagere raskt og riktig I nødsituasjoner eller kampsituasjoner. 

«Classical conditioning is a form of learning in which a person learns to connect a stimulus with response. Operant conditioning means, for example, to give a person a reward to reinforce an action.»

Vennlig og nådeløs

Forskerne har intervjuet et befal i Kystjegerkommandoen, som tjenestegjorde i Afghanistan på samme tid som terroraksjonene i Norge (2011). Elitesoldaten sier deres motto var å være rolig, avslappet og klar:

«This resulted in a consciousness in the way of conducting yourself, while you at the same time kept thinking that you were a guest in Afghanistan. The consequence of this again leads to showing consideration. Simultaneously our mindset made it easy to switch between being a friend and being completely “ruthless” when it was necessary. It is important to note that we did our very best to avoid conflicts. Meanwhile, there is no point being naive. We knew that there were many people out there who had an intent to kill us.»

Kontrollert aggresjon

Forskerne understreker at det er lett å være etterpåklok, og at det er vanskelig å vite nøyaktig hva som lå bak politiets avgjørelser i 2011. De beskriver alle rollene og Glenn-Egil Torgersen - fotooppgavene til norsk politi, og spør om det i det hele tatt er rom for å ha et «combat mindset». De mener «kontrollert aggresjon» er en nøkkelfaktor for å beherske krevende situasjoner, og at dette er noe som norske spesialsoldater har hatt suksess med. Samtidig understreker de at finnes en rød linje, som man ikke må tråkke over. 

«There is a fine line between being aggressive when needed and when ethically justified, and just being aggressive all the time. If you deviate from basic human values and, for instance, include dehumanization and conditioning in order to kill, this may result in atrocities and war crimes.»

Overvurderer risiko under stress

Glenn-Egil Torgersen er professor i pedagogikk ved USN Handelshøyskolen og har doktorgrad i psykologi. Han har tidligere undervist i over 20 år ved Forsvarets høgskole, og jobber med å kartlegge kompetanse og mentale ferdigheter til høyrisiko-personell i beredskapsetater. 

– Under sterkt stress har vi mennesker en tendens til å overvurdere risiko og tro at en situasjon er mer farlig enn den egentlig er. Dermed blir du mer forsiktig enn nødvendig, når du er i en svært stressende situasjon. Samtidig har vi en tendens til å overvurdere vår egen innsats i ettertid. Dette kan man se i politiets egne rapporter fra terroraksjonen på Utøya, blant annet den ukritiske Sønderland-rapporten (Politidirektoratet, 2012), sier Torgersen. 

Politivold i USA

– Men et spørsmål til dere. Når vi ser hva som skjer i USA nå, bør vi ikke egentlig være glade for at norsk politi ikke har et slikt «combat mindset»?

– Nei, politiets reaksjoner i USA bærer snarere preg av overdreven aggresjon, ikke kontrollert aggresjon som vi skriver om. Det kan tvert om tyde på at de ikke er trent å takle de situasjonene de møter, og at de derfor reagerer med overdreven bruk av vold. Et godt trent politi, vil slik som elitesoldaten vi intervjuet, forsøke å opptre rolig og avslappet, fordi de er trygge på seg selv og sin egen evne til å takle krevende og uforutsette situasjoner som kan oppstå, sier Ole Boe og Glenn-Egil Torgersen. 

LES OGSÅ: Slik kan Forsvaret finne de beste lederne 

Også i NRK

Denne saken ble også dekket i NRK Dagsrevyen 18. juni 2020, og i en artikkel på NRK.no

Aktuelle lenker og innlegg:

Referanse:

Ole Boe (USN), Glenn-Egil Torgersen (USN) og Tom Hilding Skoglund (Bjørknes Høyskole)

«Do the Norwegian Police Force need a well-functioning combat mindset?» Frontiers in Psychology - Organizational Psychology

Ole Boe og Glenn-Egil Torgersen er tilknyttet USNs Senter for sikkerhet, krisehåndtering og beredskapsledelse, der Torgersen er forskningsleder.

Dette mener forfatterne er et godt fungerende «combat mindset»

Før hendelsen:

Før en hendelse inntreffer, skal du være våken og avslappet. Hvis det er tid til å være redd, bør du gjøre en bevisst innsats for å endre dette til kontrollert aggresjon. Årsaken til dette er at hjernen har vanskelig for å skilne mellom frykt og aggresjon, men det er lettere å kanalisere aggresjon enn frykt til noe som er nyttig for å løse oppdraget. Denne aggresjonen må kontrolleres og rettes mot å løse det pågående oppdraget. Aggresjon må slås av og på etter behov.

Under hendelsen:

Tankegangen under en hendelse skal bære preg av fullstendig fokus på teknikkene og taktikkene som du bør bruke for å løse situasjonen.

Etter hendelsen:

Tankegangen etter en hendelse skal bære preg av at du føler deg lettet over at det er over, takknemlig for at det gikk bra og stolt fordi du presterte bra.

Visste du at når pulsen blir for høy, tenker vi ikke klart?

  • En puls på over 145 slag i minuttet svekker evnen vår til å tenke klart og bearbeide informasjon.
     
  • Gjennom å ta kontroll på pusten, er det mulig å holde pulsen på mellom 115 og 145. I denne sonen fungerer kroppen og hjernen optimalt. Denne sonen er kjent om den optimale prestasjonssonen for overlevelse og kamp, skriver forskerne.
     
  • De beskriver hvordan «tactical or combat breathing» gjør det mulig å senke pulsen til et nivå som gjør det mulig å utføre krevende oppgaver under stress.