Rett type belønning kan motivere varslere

Bidle av Ann Mari Nilsen Gaup på kontoret.
SKREVET OM VARSLING: Det kom tydelig frem i intervjuene som Ann Mari Nilsen Gaup gjorde at de ansatte er veldig bundet av hva som er moralsk riktig å gjøre. (Foto: Ingvild Gjone Sildnes/USN)

Anerkjennelse betyr mye for at ansatte i en kommune skal varsle om korrupsjon eller andre kritikkverdige forhold, viser vitenskapelig artikkel, basert på en masteroppgave ved USN.


– På tross av et godt arbeidsmiljø, oppgav de fleste som ble intervjuet at det ville være vanskelig å rapportere om kritikkverdige forhold fordi de fryktet gjengjeldelser, personlig ubehag og en manglende sikkerhet. De jeg intervjuet var negative til økonomisk belønning for varsling, mens anerkjennelse derimot ville være viktig for dem, sier Ann Mari Nilsen Gaup.

Hun har tatt master i innovasjon og ledelse ved USN Handelshøyskolen , og intervjuet fjorten ansatte i teknisk sektor i en middels stor norsk kommune, som en del av masteroppgaven.

Nilsen Gaup hadde tre forskningsspørsmål. 

  1. Hva er de ansattes subjektive opplevelse av rutiner for varsling?
  2. Hva er de ansattes subjektive opplevelse av type belønning?
  3. Er det en sammenheng mellom disse og økt vilje til varsling?

Korrupsjonscase

Avhandlingen er nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet «Sustainability — Open Access Journal» sammen med førsteamanuensene Jarle Løwe Sørensen og Leif Inge Magnussen.

De fjorten ansatte ble blant annet presentert for en case, der de overhørte ansatte i to byggefirmaer diskutere hvordan de kunne få byggetillatelse. I diskusjonen skal det ha kommet frem at det var mulig å kontakte en ansatt i byggesaksavdelingen. Denne ansatte skal være innstilt på å gi tillatelser, mot gjenytelser. Spørsmålet blir dermed om intervjuobjektene ville varslet om denne kollegaen.

Liten kunnskap om varslingsrutiner

Funn fra undersøkelsen viser at de ansatte hadde liten kunnskap om de formelle rutinene for varsling, men på tross av dette mente de det var gode muligheter for å varsle. De kjente til enkeltpersoner i organisasjonen som de antok at de kunne kontakte, som nærmeste mellomleder, HR-direktør eller tillitsvalgte.

Nilsen Gaup sier at utfordringene med å varsle henger sammen med kommunens manglende fokus på korrupsjon og varsling, og dermed de ansattes manglende kunnskap om varsling – noe som hemmer varsling. Hennes funn viser at kommunen ikke legger til rette for å varsle, og ikke oppmuntrer til å varsle.

Ilustrasjon: iStock

Anerkjennelse fremfor penger

– Det er gjort mye forskning innenfor varsling, også innenfor temaet korrupsjon, men ikke  på sammenhengen mellom belønning og varsling. Det kom tydelig frem i intervjuene at de ansatte er veldig bundet av hva som er moralsk riktig å gjøre. Noen belønningsformer var mer akseptable i forhold til etikk og moral, enn andre, sier Nilsen Gaup.

 Anerkjennelse og respekt, skjerming og symbolske belønninger var de viktigste belønningene. Symbolske belønninger er viktig i forhold til symboleffekten det har for å høyne statusen til de som varsler. Økonomisk belønning for varsling opplevde de derimot som svært negativt og som en forlengelse av korrupsjonen, med mindre det var nedfelt i rutinene for varsling. 

– Av de fjorten var det bare to som ikke ville tatt imot penger, hvis det var nedfelt i varslingsrutinene, sier Ann Mari Nilsen Gaup. Årsaken er at da ville det være likt for alle. Det viser hvilken betydning de nedfelte varslingsrutinene har å si for om belønning blir akseptert ved varsling.

Rett type belønning er avgjørende

Alle fjorten opplevde at det var negativt og belastende å varsle. Bare det at det ikke var så negativt og belastende, ble opplevd som en belønning.

Nilsen Gaup mener det forteller at holdningsskapende arbeid i forhold til den positive verdien ved varsling, vil kunne føre til at flere varsler.

– Hvis du skal bekjempe korrupsjon så trenger du varslere, og de må være villige til å ta den risikoen. Da kan ikke den som varsler bli sittende igjen med å miste jobben, bli syndebukk og oppleve ulemper og en personlig belastning. Det må være en gulrot i den andre enden, men det må være den riktige typen belønning. Funn viser at anerkjennelse ville kunne ført til økt varsling. Det viktigste funnet ved belønning som penger, er signaleffekten som kommunen og ledelsen ville sendt ut om at de ønsker varsling.

Må sette varsling på dagsorden

Nilsen Gaup håper at denne studien kan bidra til at kommuner setter korrupsjon og varsling på dagsorden, og tilrettelegger på en slik måte at ansatte oppmuntres til å varsle.

– Kommunene må innføre holdningsskapende tiltak slik at varslingskulturen kan endres, og øke kunnskapen og forståelsen for varslingens betydning som mekanisme for antikorrupsjon. Anerkjennelse kan virke som en selvfølgelighet, men kommunene må sette inn tiltak for at anerkjennelse skal bli en realitet, understreker Ann Mari Nilsen Gaup.

Ansattes subjektive opplevelse

– Et svært viktig moment i denne studien er de ansattes subjektive opplevelse. Vi snakker ofte om gapet mellom teori og praksis. Hvis det er stor avstand her, så går det galt. En ting er hva instrukser sier, noe helt annet er hva den ansatte faktisk opplever selv, sier førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen.Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen - foto

Han var veilederen til Ann Mari Nilsen Gaup, og den som foreslo å bearbeide masteroppgaven til en vitenskapelig artikkel.

Solid forskning med viktige funn

– Vi ser etter oppgaver som er veldig gode. Denne ble bedømt til en A av to sensorer. Oppgaven er veldig sterk metodisk, og er et solid stykke arbeid rent forskningsmessig. Temaet er dessuten svært relevant og berører en aktuell problemstilling. Det har vært flere saker koblet til korrupsjon i byggesaker. Det finnes ikke mye forskning på belønning, og vi mener denne oppgaven bidrar med ny kunnskap innenfor dette forskningsfeltet.

– Derfor hadde vi lyst til å spre denne kunnskapen. Nå har den vært gjennom de vanlige rundene med fagfellevurdering, før den ble godkjent og publisert. Det finnes ofte antakelser om hvordan noe burde være eller oppleves når det kommer til varsling og belønning. Denne studien bidrar med konkrete data, sier førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen.

Sørensen sier at oppgaven kombinerer teoretisk og praktisk nytteverdi.

– Teoretisk bidrar den til organisasjon- og ledelsesfeltet. Praktisk så kan funnene hjelpe organisasjoner og ledere til å bli enda bedre på anti-korrupsjonsarbeid og varslingsprosesser. Den er således et godt eksempel på hvordan teori og praksis kan utfylle hverandre på en god måte.

LES OGSÅ: Masterstudent med internasjonal cover-story

Referanse: 

Whistleblowing in Norwegian Municipalities—Can Offers of Reward Influence Employees’ Willingness and Motivation to Report Wrongdoings? Jarle Løwe Sørensen *, Ann Mari Nilsen Gaup og Leif Inge Magnussen

For mer informasjon / kommentarer

Ann Mari Nilsen Gaup

Jarle Løwe Sørensen: mob: 992 38 930

Slik skaffet hun informanter

Nilsen Gaup satte sammen informantene tverrfaglig, så de ikke skulle jobbe sammen i det daglige. Først gjennomførte hun test-intervjuer, der en observatør var med for å sjekke at det ikke ble stilt ledende spørsmål.

Tilbakemeldinger herfra førte til at hun endret både rekkefølge på spørsmål og hva slags informasjon som ble gitt i forkant.

Det er de ansatte som er i kontakt med entreprenører, innbyggere osv. Hvordan de ansatte opplever kommunens arbeid med antikorrupsjon sett i forhold til varsling, vil ha betydning for hvordan kommunens rutiner håndteres i praksis. Derfor var ansatte i kommunen et naturlig valg av informanter.

Studiets relevans for nåværende jobb

Ann Mari Nilsen Gaup tok master i innovasjon og ledelse på deltid i tillegg til full jobb.

– Etter masteren har jeg mye bedre forutsetninger innenfor ledelse og endringsarbeid, ikke minst det å gjennomføre prosesser. Jeg har ansvar for lederutvikling i vår egen ledergruppe. Jeg kan også ta strategiske beslutninger som er mer grundige enn tidligere, basert på den teorien jeg har lært.