Vil ha følelser inn i teknologien

Ansatte på anlegg hos TechnipFMC, en av partnerne i prosjektet H-SEIF. Foto av to ansatte
MENNESKER OG FØLELSER: Ansatte på anlegg hos TechnipFMC, en av partnerne i prosjektet H-SEIF. (Foto: TechnipFMC)

Apple skjønte tidlig betydningen av følelsene til de som skulle bruke produktene deres. Nå jobber forskere og industrien med å få til det samme i store komplekse systemer.


– Dette var ikke noe jeg lærte da jeg tok utdanningen min, og de fleste ingeniører lærer det ikke. Da jeg jobbet i industrien, opplevde jeg at det manglet noe i kommunikasjonen mellom de som skulle lage teknologien og de som skulle bruke den. Følelser var ikke noe tema, sier førsteamanuensis i Systems Engineering Kristin Falk ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN). 

LES OGSÅ: "Masterstudenter spurte ingeniører om følelser" (studentenes opplevelser fra prosjektet).

Design Thinking

Hun har over tjue års erfaring fra å drive produktutvikling i olje- og gassindustrien. Nå leder hun universitetets arbeid med forskning på empati og teknologi, i tett samarbeid med prosjekteier Semcon.

Prosjektet heter H-SEIF og involverer industriaktører som Semcon, Ulstein Group, TechnipFMC, Kongsberg Innovasjon og Nammo.  

I tillegg til Universitetet i Sørøst-Norge er Arkitektur-og designhøgskolen koblet på. Design Thinking-miljøet ved Stanford er også med, og ledende Stanford-forskere som Larry Leifer har blant annet vært på USNs campus Kongsberg.

Design Thinking handler om å ha med seg brukerens opplevelser og følelser helt fra designfasen og frem til ferdig produkt. Dette brukes bevist av selskapene som jobber med forbrukerteknologi. Slik er det ikke i industrien, sier Falk.  

Har manglet et språk for følelser

– La oss si at du skal lage en bok som er god å ta på, så du ikke blir svett i hendene. Hvordan skal du få forklart det til de som produserer den, sånn at boken får de kvalitetene?

I de store industriprosjektene har vi ikke vært opptatt av følelsene og brukeropplevelsen. Der har vi vært mest opptatt av at ting skulle fungere rent teknisk, at sikkerheten er ivaretatt og at alt skal kunne dokumenteres.

– Vi har manglet et språk for å kommunisere følelser, og derfor har følelser heller ikke blitt et tema.

Følelser var ikke noe tema da jeg jobbet i industrien, sier førsteamanuensis i Systems Engineering Kristin Falk.  Foto av henne.

Dyrt å rette opp etterpå

Samtidig er det sånn at alt som oppdages etter produksjonsstart er veldig dyrt å rette opp, sier Falk. Industrielle kunder har høye krav til sikkerhet og dokumentasjon. 

Et stort prosjekt bruker gjerne mer enn ti tusen ingeniørtimer for å konstruere et system.

Derfor er det så viktig å ha fokus på brukeropplevelsen i en tidlig fase.

– Dette er det veldig uvant å tenke på for de fleste ingeniører på store prosjekter, sier Falk. 

– Hva legger du i ord som empati og følelser?

– Vel, det kan for eksempel handle om hvorvidt produktet gjør deg stolt, eller om du opplever det som sikkert. Det kan også handle om økologi og bærekraft. Kort sagt handler det om de følelsene og den opplevelsen som produktet skaper hos deg, i tillegg til at det faktisk løser de oppgavene som det er laget for. 

– Hvorfor er dette viktig. Holder det ikke at det bare fungerer?

– Det er viktig fordi også store systemer har mennesker i den andre enden. Samspillet mellom system og menneske må være bra, for at resultatet skal bli bra. Derfor må systemene designes for menneskene som skal bruke dem, og da kan vi ikke tenke på teknologien isolert. Vi må også ta inn de menneskelige følelsene og opplevelsene.

Semcon-leder: Mangelfulle løsninger blir ikke brukt

Hans Peter Havdal, General Manager for Semcon i Norge. Portrettbilde– Vi ser at tilsynelatende gode løsninger ikke blir brukt på den måten det var tenkt, fordi de ikke er brukervennlige nok eller har den appellen som trengs, sier Hans Peter Havdal, General Manager i Semcon Norway.

Selskapet driver innovasjonsprosesser for små og store kunder, og bruker Systems Engineering som et verktøy, særlig i store og komplekse prosjekter. 

– Systems Engineering er primært utviklet av ingeniører og har stort fokus på de ingeniørmessige bitene. Dessverre glemmer man lett de menneskelige aspektene og det å skape gode brukeropplevelser, sier Havdal. 

Han forteller at de allerede har fått et nytt verktøy, gjennom H-SEIF-prosjektet. Det kalles IKA (interaktiv kunnskaps-arkitektur) og brukes for å fange opp helheten: altså brukerdimensjonen, økonomiske og tekniske perspektiver.

– Det hjelper ikke med en god instruksjonsbok, hvis løsningene ikke fungerer i praksis. Da vil mennesker velge snarveier.

– Vi ser det gjennom at brukerne finner sine egne måter å bruke systemene på, og det kan gå ut over både sikkerhet og miljø. Derfor er det viktig for kundene våre å kunne kartlegge brukeropplevelsene i forkant.

– På Semcon bruker vi nå mer tid hos kunden på deres anlegg. Vi tar oss bedre tid til å forstå kundedimensjonen, gjennom å snakke med operatørene og systematisere funnene våre, sier Havdal. 

Ulstein måtte tenke nytt

I 2015 traff nedturen i olje-bransjen Ulstein Group. Skipsprodusenten på Vestlandet var orientert mot offshore-skip, og stod ovenfor en ny situasjon.

Svaret ble å satse mer på cruise- og passasjerskip og skip til offshore vind-sektoren, samtidig som de tok i bruk rammeverket rundt Systems Engineering. 

– Vi så et behov for å kunne organisere prosjektene med design og engineering opp mot et fast rammeverk, sier Bernt-Aage Ulstein, Director Design & Engineering.

De startet med intern kursing og omskolering, forelesere fra USN var jevnlig på verftet i Ulsteinvik. På denne måten ble bedriften klar over H-SEIF-prosjektet.

– Dette prosjektet var en god match for oss, ikke minst med tanke på å hente inn krav i en tidlig fase og å ha enda større oppmerksomhet rundt sluttkunden. Det har vært en stor omveltning for oss å gå inn i cruise-markedet, der vi i enda større grad må tenke over hvordan løsningene våre oppleves av passasjerene.  

– Det tvang frem et nytt fokus på menneskene ombord. Fortsatt har vi et stykke igjen til å virkelig tenke og ånde som en cruise-turist, når vi utformer båten. 

Bernt-Aage Ulstein, Director Design & Engineering i Ulstein Group. Foto av ham.

Blitt enklere for alle å gå i takt

Ulstein nevner X-Bow som et eksempel. X-Bow er en bakoverlent baugtype, som blant annet endret de tradisjonelle skroglinjene i baugen. Den er utviklet av Ulstein Design & Solutions AS, og ble anerkjent som årets ingeniørbragd i 2005. I 2015 var det utviklet og solgt 100 skip med X-bow globalt.

– Vi har mange konkrete målinger og tilbakemeldinger, som går på at du får en roligere tur gjennom ruskete vær med denne baugtypen. I utviklingen av prosjekter ser vi at vi kan fremme noen kvaliteter og egenskaper ved skipene våre, som på en eller annen måte påvirker opplevelsen hos  sluttbrukeren, slik som med X-Bow sier Ulstein.

I likhet med Semcon har Ulstein tatt i bruk verktøyet IKA, og Bernt-Aage Ulstein forteller om mer informasjonsdeling internt, som et resultat av at en masterstudent fra USN har gjort oppgaven sin hos Ulstein.

– Informasjonsdeling på tvers av fagdisipliner gjør at vi enklere får grep om et prosjekt, og skjønner hvor modent det er. Det blir enklere for oss å gå i takt. 

H-SEIF-prosjektet

(Human Systems Engineering Innovation Framework)

  • Et samarbeidsprosjekt med fem ulike bedrifter på tvers av industri og geografi (TechnipFMC, Semcon, Ulstein, Nammo, Kongsberg Innovasjon), samt to aktive akademiske institusjoner (USN og Arkitektur-og designhøgskolen).
     
  • Prosjektets base er Kongsberg, og prosjekteier er Semcon.
     
  • Prosjektets mål er å øke graden av innovasjon hos partnerbedriftene - gjennom å ta inn menneskelige behov tidlig i prosessen - når systemene designes.
     
  • Prosjektet varer i tre år, og er så vidt over halvveis. Det avsluttes august 2020. 
     
  • Fokuset er på interaktiv forskning. Det innebærer at master- og ph.d.- studentenes resultater umiddelbart blir implementert og testet ut i bedriftene.
     
  • Prosjektet koster 10 millioner kroner
     
  • 5 millioner kroner er bevilget gjennom Oslofjordfondet
     
  • Partnerbedriftene betaler de resterende 5MNOK i form av egenfinansierte timer, der de selv jobber med prosjektet.