SESAM – Senter for sosialt entreprenørskap og samskapende sosial innovasjon

Recovery på banen – forskning på gatelagsfotball

Lagbilde av Inger-Lise Wathne, Bengt Karlsson, Marit Borg, Tore Knutsen, Petter Olsen og Lars Kobro
Lagbilde: (Øverst f.v.) Inger-Lise Wathne, ruskonsulent ved Drammen kommune, Bengt Karlsson, leder for Senter for psykisk helse og rus, Marit Borg, professor ved HSN, (nederst f.v.) Tore Knutsen, Sandefjord Fotball Gatelag, Petter Olsen, styremedlem i Fotballstiftelsen og Lars Kobro, prosjektleder HSN. Foto: Stian Kristoffer Sande. Forfatter: Stian Kristoffer Sande

– Alle vi som arbeider med gatelagsfotball vet at fotballen kan ha en enormt positiv kraft, sier Petter Olsen i Fotballstiftelsen.

- Gatelagsfotballen forandret livet mitt, forteller Tore Knutsen.

Knutsens historie handler om et fotballtalent som rant ut i alkohol og blandingsrus, allerede da han var seksten år. Etter lange perioder med rus og depresjoner møtte han for noen år siden gatelagsfotballen i Sandefjord. Nå er han aktiv spiller på laget, og dessuten ansvarlig for drift av en ettervernsgruppe. Det drives tilsvarende aktiviteter i en rekke andre klubber, blant annet i Odds Ballklubb, Strømsgodset Toppfotball, Stabæk Fotball og Fredrikstad Fotballklubb.

Her snakker Marit Borg, Petter Olsen, Tore Knutsen, Inger-Lise Wathne og Lars U. Kobro om hva det er med gatefotball som virker: https://www.youtube.com/watch?v=9vgmJYv8xjw&feature=youtu.be

Ingen stabil rolle

Til tross for sterke fortellinger om positive livsendringer fra alle klubbarenaene, har ikke gatelagsfotballen funnet noen stabil rolle i den norske velferdsstaten.

– Gatelagsfotballen er et hybrid tilbud med et bein i den ordinære fotballfamilien og et bein i rusomsorgen, sier Bengt Karlsson, leder av Høgskolen i Sørøst-Norges (HSN) Senter for psykisk helse og rus (SFPR).

Karlsson skal lede prosjektet som kalles «Recovery på banen». Olsen i Fotballstiftelsen kan fortelle at det i mange år har vært utfordrende å finne permanent finansiering til den sosiale delen av klubbenes virksomhet.

- Vi lever på nåde fra år til år, med søknader i flere retninger. Det har riktignok gitt god uttelling med hyggelige bidrag fra både offentlige og private kilder så langt, men vi er sårbare.

Skal utvikle mer kunnskap

Gjennom et samarbeid med HSN, der også SESAM (Senter for sosialt entreprenørskap og samskapende sosial innovasjon) har vært aktive i prosjektutformingen, skal det nå forskes på aktiviteten langs flere spor. Lars Kobro fra Sesam forklarer:

- For det første skal det utvikles mer kunnskap om fotballtilbudet. Vi skal se på om det virker, og i tilfelle hva som virker, og vi skal se på hvordan slik kunnskap eventuelt kan overføres til arbeid for andre utsatte grupper. Det andre sporet vi skal følge er å finne ut av hvordan arbeidet er forankret i andre lokale sosiale tjenester i de byene arbeidet har slått rot, og vi vil se nærmere på hvordan klubbene selv håndterer dette sosiale arbeidet i forhold til alle andre aktiviteter de står i hver dag. Det tredje sporet handler om å se det hele i et innovasjonsperspektiv overfor velferdsstatens utfordringer. Er det plass til sosiale entreprenører som blander kortene slik det skjer her, med litt frivillighet, litt offentlig omsorg, litt fritid, litt helse og litt av hvert?

Støtte på 220 000 kroner

Bengt Karlsson, Marit Borg og Lars Kobro understreker at dette forskningsprosjektet er litt hybrid i seg selv, fordi det skal samskapes av to forskningssentre ved HSN; SFPR og Sesam.

Oslofjordfondet ga rett før jul en støtte til tiltaket som et kvalifiseringsprosjekt med kr. 220 000 for 2018. I løpet av den perioden skal klubbene og HSN-forskerne legge et grunnlag for et bredere anlagt forskningsprosjekt hvor også fotballklubber fra andre europeiske land som arbeider med utsatte grupper, vil inviteres inn. De fem klubbene som skal utvikle første fase sammen med HSN er nevnte Sandefjord, Odd, Strømsgodset, Stabæk og Fredrikstad. To spillere med egne rushistorier skal være med i prosjektet helt fra fløyta blåser det hele i gang 19. januar, og det skal være gatelagsspillere med i alle faser av prosjektet.

- Den vet best hvor skoen trykker, som har den på. Og hvor skulle det ordtaket passe bedre enn på fotballbanen, sier Kobro.

 

Tilbake til SESAM hovedside