Samskaping

Ikke alt samarbeid er samskaping. Samarbeid er et samlebegrep som favner over alle former for samarbeid, mens samskaping er en spesiell form for samarbeid. Omtrent som «frukt» er et begrep for mange slags frukt, mens epler er en type frukt.

Samskaping er en form for samarbeid som kjennetegnes av likeverdighet mellom personer på tvers av sektorer. Personer ansatt i offentlige stillinger samarbeider med personer fra det vi kaller sivilsamfunnet (se nedenfor). Disse sivilsamfunns-aktørene har erfaringer, eller sitter tett på personer som selv har erfaringer med udekkede behov i velferdssamfunnet. I et slikt likeverdig samarbeid på tvers av sektorer arbeider disse personene sammen for å løse identifiserte utfordringer. Sivilsamfunnet er et begrep vi bruker for å ramme inn personer og organisasjoner som ikke er offentlige eller private (kommersielle). I sivilsamfunnet finner vi både enkeltpersoner, nettverk, løst koblede grupper og konvensjonelle frivillige organisasjoner.

Men så må vi tilbake til fruktkurven et øyeblikk, for selv om epler er en frukt, vet vi jo at det finner ulike typer epler. Slik er det også med samskaping. Selv om vi nå vet at det handler om likeverdig samarbeid over (minst) en sektorgrense (offentlig/sivilsamfunn), finnes det flere former for samskaping innenfor et slikt bilde.

Samskaping kan foregå langs en akse. På den ene siden handler det om at samarbeidspartnerne går sammen om å forstå problemet sammen - og deretter utvikle ulike perspektiver på hvordan det kan løses. På den ene ytterkanten av aksen foregår det derfor en hel del prat; sam-tale. Der handler det mest om å forstå sammen. Hvordan skal vi egentlig forstå dette problemet. Finnes det andre måter å se det på? Har vi bundet oss opp til en for-forståelse? - Etter hvert kan man bevege seg sammen, husk det, innover mot midten på aksen. Da overtar de mer strategiske avveiningene. Hvordan, spør vi da – hvordan kan dette problemet som vi nå forstår på nye måter løses? Vi begynner med andre ord på fasen med ideer om løsninger, etter hvert også over mot planlegging; hvem kan gjøre hva, når, med hvilke ressurser, osv. Her flyr det erfaringsmessig ofte mye gule lapper og flippover-ark rundt i rommet i idédugnader av ulike slag. Men foreløpig har lite skjedd. Først om vi beveger oss over mot den andre siden av aksen begynner sam-arbeidet. Da handler det om at tiltak og løsninger som er tenkt ut og planlagt, skal implementeres som det heter – en fase med iverksetting og gjennomføring. Det går nemlig an å produsere løsninger sammen i praksis, og ikke alltid avslutte samarbeidet når idéene er klekket ut.

Som vi ser rommer samskaping et spenn fra felles forståelse og identifisering av problemet som skal løses, via strategisk planlegging og ideer til konkrete løsninger, og helt over dit løsninger produseres og distribueres. Fra tenkeloftet, via tegnebordet, til produksjonshallen, for å bruke et bilde på dette. Et samarbeid om forståelse og strategi, er det som det engelske co-creation refererer til. I håndboka «La oss gjøre det sammen» kaller vi det «tynn samskaping» - ikke fordi den er mindre verdifull eller sårbar, men fordi det bare er begynnelsen på noe som kan bli «fetere». Når vi beveger oss til et samarbeid om implementering og produksjon av tjenester på tvers av det omtalte sektorskille, kalles det på engelsk for co-production. Vi kaller det «tykk samskaping», men den er ikke tykk hvis den ikke favner hele feltet! Det er en viktig detalj som ikke er en bagatell! Det er en viktig forutsetning i vår forståelse av samskaping at sivilsamfunnsaktører ikke inviteres av offentlige aktører rett inn i co-production; i implementering og produksjon. Co-production forutsetter en fase med felles forståelse av den eller de utfordringene som skal løses. I all tykk samskaping foregår det med andre ord en fase av tynn samskaping først. Dersom man inviterer sivilsamfunnet inn for å gjennomføre ideer eller tiltak som noen i offentlig sektor allerede har klekket ut eller planlagt ferdig, kan hele prosessen ta form av instrumentelt gratisarbeid eller skjev utnyttelse av sivilsamfunnets ressurser som middel for andres (det offentliges) mål. Det er ikke samskaping.

Film om samskapende sosial innovasjon

Filmen nedenfor illustrerer hva samskapende sosial innovasjon er på en enkel og god måte. 

 

En samskapende profil

En samskapende profil på sosialt innovasjonsarbeid bidrar til å utvikle både tversektorielle, tverrfaglige og demokratiske verdier. Først når nye ideer fører til varig løsning av et identifisert sosialt problem – når løsningen er implementert og viser seg å virke - er det en sosial innovasjon. En innovasjon er derfor både ny og nyttig, og derfor blir den ofte nyttiggjort. Det siste, nyttiggjøringen, er den entreprenørielle dimensjonen i innovasjonsarbeidet.

Kontakt oss for mer informasjon om samskapende sosial innovasjon!

Tilbake til SESAM hovedside

Kontakt SESAM for samskapende sosial innovasjon

Ønsker du å samarbeide med SESAM innenfor samskapende sosial innovasjon? Eller ønsker du mer informasjon om hvordan vi kan hjelpe deg med samskapende sosial innovasjon?

Kontakt oss!

La oss gjøre det sammen!

Les håndboka om samskapende sosial innovasjon