Herleik Baklid

Førsteamanuensis
Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap
Institutt for kultur, religion og samfunnsfag
Campus Bø (2-350)
Jeg er førsteamanuensis, dr. philos., i kulturhistorie. Jeg har særlig arbeidet med immateriell kulturarv, skikker og trosforestillinger, i et langtidsperspektiv. Men jeg har fokusert på immateriell kulturarv knyttet til artefakter/gjenstander. Videre har jeg forsket på kulturhistorisk faghistorie. I mye av forskninga mi benytter jeg kildepluralisme i kombinasjon med tverrfaglighet.

Ansvarsområder

  • Kulturhistorie
  • Kulturarv
  • Metode

Kompetanse

  • Skikker
  • Trosforestillinger
  • Folkediktning
  • Helgenkult
  • 1800-talls norsk historie
  • Kvalitativ og kvantitativ metode

CV

1993: Cand. philol. med historie hovedfag, folkeminnevitenskap, matematikk, fysikk og statistikk, Universitetet i Oslo.

1993-2005: Amanuensis/høgskolelektor i kulturhistorie, Telemark Distrikshøgskole/Høgskolen i Telemark.

2005-2007: Gjesteforsker Etnologiska Institutionen, Göteborgs Universitet.

2005-2015: Førstelektor i kulturhistorie, Høgskolen i Telemark.

2015: Dr. philos. i kulturistorie, Universitetet i Oslo.

2015-dd.: Førsteamanuensis i kulturhistorie, HiT, HSN, USN.

Publikasjoner

De mest sentrale vitenskapelige arbeidene:

«…nær folkje kallar på Gud.» Myntfunn under kirkegolv i sosialhistorisk perspektiv, Hovedoppgave, UiO 1993.

«Mindre lokale bondehelgener havde vi ogsaa…» Om lokale helgener og lokale  hellige personer i Numedal, Telemark og Agder, Heimen 4/1995, s. 257–262.

«… for dei gav oss ein Arv til aa gjøyma.» Ivar Aasen og folkeminnene, Maal og Minne, hefte 2, 1998, s. 151–164.

«…deghi nest effther Tarallemesse daghen.» Om datofesting av tre diplomer fra Numedal og Øvre Telemark, Telemark Historie 1998, s. 107–111.

«Disse Sagn, som her leveres […].» Om M.B. Landstads sagnsamlinger, i Olav Solberg m.fl. (red.): Tekst og tradisjon. M.B. Landstad 18022002, HiT skrift 4/2003, Porsgrunn, s. 21–32.

«Dei skar so månge skøre i ein kjeppe […].» Om pinner med innskårne hakk funnet under kirkegolv, Heimen 2004, s.179–194. 

«Det er ei råd, – det leiter på, men det får til.» Om dokker under kirkegolv, Viking 2007, s.189–208. 

Olavssteinen som kristent kulturminne, Idar Kjølsvik (red.): Olavssteinen på Stiklestad, u. st. 2012, s. 82-87.

Valgmennene i Bratsberg amt til det første overordentlige Storting 1814, Jens Johan Hyvik m.fl. (red.): Med påhalden penn?. 1814 sett frå Nordvestlandet og Telemark, Oslo 2014, s. 159-185.

Hverdagsliv og høgtidsskikk, Telemark Historie bd.1, u.st. 2014, s. 325–343.

Kirkegrunnen som magisk område, i Line Esborg og Dirk Johannsen (red.): «en vil endevending av al virkelighet», Oslo 2014, s. 219–227.

«Hundrede Daler, Hest og Sadel […]. En eksplorativ studie av feste-, benke- og morgengaveskikken i et kontinuitetsperspektiv. Dr. philos. avhandling 2015.

Hazel Rods in Graves, ARV. Nordic Yearbook of Folklore, vol. 73-2017, s. 7-26.

«Saalænge Eventyr kan Hjertet røre». Aasmund Olavsson Vinje og folkeminnene. (In press)

 “You Can Therefore Rightly See These Folk Legends as a Reflection of your Own!” The Grimm Brothers and the Norwegian Collector of Folk Legends, Andreas Faye. (In press)

 

Redaktørarbeid:

   M.B. Landstad. Skrifter bd. 1: Sagn, 2012

                                         bd. 2: Sagn, 2014

                                         bd. 3: Hverdagsliv og høgtidstradisjon, 2015

                                         bd. 4: Norske Folkeviser, 2017 

                                         bd. 5: Salmer, 2020