– Jeg fikk tilbud om jobb før jeg fikk tilbud kaffe i min første observasjonspraksis, forteller Thor Olav Klaastad Moen. Han studerer vernepleie på siste året ved Universitetet i Sørøst-Norge.
Den gang hadde han så vidt begynt på vernepleierstudiet i Porsgrunn.
Lenge før han er ferdig med studiet har han på ny fått tilbud om jobb, sammen med de to gutta han skriver bacheloroppgave med, Peter Birkeland og Nikolai Eide Aas:
– Vi har blitt gode venner og jobbet godt sammen på utdanning. Flott å kunne bli kollegaer på samme arbeidsplass, selv om ikke alle tre skal jobbe på samme avdeling.
Thor Olav og Peter skal jobbe på Psykiatrisk i langtidspost, avdeling A på Granli, Sykehuset i Vestfold og Nikolai skal jobbe ved sikkerhetsposten på samme sted.
Glad for å få tre nye menn i staben
Anders Wivestad er seksjonsleder på sikkerhetsposten ved sykehuset i Vestfold forteller at han er lykkelig over å kunne ansette tre mannlige vernepleiere:
– Vi mangler mange vernepleiere i Norge, og særlig er det mangel på menn. Jeg er virkelig glad for at Nikolai, Peter og Thor Olav sa ja til å jobbe hos oss.
Ca 20 prosent av vernepleierne er menn. Vernepleiere kan jobbe på svært mange steder. Noen jobber med å legge til rette for gode liv for barn med funksjonsnedsettelser, slik vi har sett i NRK-serien Team Pølsa. Andre kan jobbe på eldresenter, i rusomsorg, psykiatri eller på NAV.
– I noen jobber kan det forekomme fysisk utagering hos dem vi jobber med. Da er det viktig å kunne ta fysisk kontroll og det er i noen tilfeller lettere å gjøre for menn.
Det forteller Nikolai, som varmt vil anbefale vernepleieryrket for andre menn:
– Vernepleieryrket er spennende og har mange variasjonsmuligheter og interessante og fine jobber. Det er også bra at vi i Norge kan møte alle pasienter på en god måte, for eksempel ved at menn som ønsker det kan få stell av menn.
LES OGSÅ: Derfor valgte Daniel å bli vernepleier
Roser lærings- og studentmiljø
Mens gutta sitter i gangen, går universitetslektor Leif Inge Johansen forbi. Det er tydelig at det er en god tone mellom dem og foreleseren:
– Vi er ikke bare på fornavn med foreleserne, vi blir rett og slett godt kjent med dem. Det gjør det lett å ta kontakt når du lurer på noe og det gir et godt læringsmiljø, sier Peter.
Her blir du kjent med alle, supplerer Thor Olav, også de i kantina og på biblioteket. Universitetet er lite, hyggelig og funksjonelt, oppsummerer han.
Nikolai forteller også om et godt miljø studentene imellom:
– Vi er både unge og gamle og har veldig forskjellig bakgrunn. Det skaper et godt og variert studentmiljø i klassen. Vi er blitt godt kjent med hverandre og ender ofte opp med å nerde litt rundt fagstoff eller aktuelle mediesaker. Det er også med på å skape et godt læringsmiljø og gjøre studiene mer interessante.
LES OGSÅ: Slik velger du mellom bachelor i sykepleie og bachelor i vernepleie
Praksis: noe av det beste med studiet
Alle de tre trekker fram praksisen i studiet som noe av det beste:
– Vi har praksis i alle studieårene. Vi er på ulike steder for å få bredest mulig bakgrunn når vi går ut i jobb. Medisinsk praksis i helsetjenester og praksis i tjenester for mennesker med funksjonsnedsettelser er obligatorisk. Det siste året kan vi komme med egne ønsker om praksissted. Det kan være i Norge eller i utlandet. Vi kan også velge å ha studentbedrift med sosialt entreprenørskap i stedet for den siste praksisen.
Peter og Nikolai har blant annet hatt praksis i barnevernsinstitusjoner, mens Thor Olav hadde en av sine praksiser i Kirkens bymisjon.
– Når vi er i praksis, får vi brukt den teorien vi har lært og det har vært veldig nyttig. Praksisen er over 10 uker så vi kommer ordentlig godt inn i jobben.
Alle har fått tilbud om jobb på steder de har vært i praksis. Nå skal de snart ut i nye og faste fulltidsjobber. De fleste av deres medstudenter har også fått tilbud om jobb, flere måneder før de avslutter sine studier.