Lærer om bærekraft og sirkulærøkonomi

F.v: Unn Haugersveen og Konstantin Kümmel lærer om sirkulærøkonomi og bærekraft på økonomistudiet. Foto
VIKTIG KUNNSKAP: F.v: Unn Haugersveen og Konstantin Kümmel lærer om sirkulærøkonomi og bærekraft på økonomistudiet. (Foto:Jan-Henrik Kulberg)

– Det må være mulig med et alternativ til tradisjonell økonomisk vekst, bare det gjøres på en smart måte, sier økonomistudentene Unn og Konstantin som lærer om bærekraft og sirkulærøkonomi på økonomistudiet.


De tar emnet «Sustainability Marketing and Circular Economy». Det er fra i høst obligatorisk for alle studenter i økonomi og ledelse på campus Bø, men både Unn og Konstantin har tatt det som valgfag.

Tyske Konstantin Kümmel er på Erasmus-opphold, mens Unn Haugersveen fra Porsgrunn tar det som emne på tredje året av bachelorstudiet.

Denne dagen diskuterer studentene «Conscious»-kolleksjonen til Hennes&Mauritz, som de har skrevet oppgave om. Tema for dagens forelesninger er økomerking av varer og tjenester, sertifikater på bærekraftig drift og hvordan bedrifter også prøver å grønnvaske produktene og virksomheten sin.

Økonomer vil måtte tenke annerledes

– Jeg liker emnet og gleder meg til hver forelesning. Det er veldig bevisstgjørende. Jeg tror det er vanskelig å gjøre om hele systemet, men jeg tror likevel ikke en økonomi nødvendigvis må vokse. Du kan faktisk krympe den på en god måte, men det må gjøres smart. Mange i forretningslivet vil nok tenke på vekst som nødvendig, men det trenger ikke være sånn. Det er fint å få noen verktøy som jeg kanskje kan bruke når jeg skal ut i jobb som økonom, sier Konstantin.

Både han og Unn er enige om at grunnlaget for forretningsdrift fortsatt vil være å tjene penger, men de mener økonomer og markedsførere vil bli nødt til å tenke annerledes

– Dette faget har vært en øyeåpner for meg. Jeg tror markedsførere blir nødt til å forholde seg til bærekraft. Jeg vet ikke hva jeg kommer til å jobbe med, men tror det vil være nyttig, og en fordel for meg å ha tatt dette emnet. Jeg tror økonomistudenter som tar en slik klasse vil begynne å tenke på en annen måte. Det vanskelige er at hele systemet er basert på vekst og profitt. Vi kan ikke avskaffe det, men vi kan kanskje bidra til å forandre det, sier Unn. 

LES OGSÅ: USN-professor: – Du kan bli klimanøytral

H&M Conscious

Bakgrunnen for midtveisoppgaven er at H&M sin Conscious-satsing ble kritisert for grønnvasking av det norske Forbrukerrådet. Oppgaven stilte spørsmålet: Hvordan skal H&M markedsføre sine lovende satsinger på bærekraft, når hele «fast fashion»-konseptet ikke er det?

MORGENDAGENS ØKONOMER: F.v: Unn Haugersveen og Konstantin Kümmel tror ikke økonomisk vekst er svaret på alt. Foto
– Dere har gjort research om klesindustrien i forbindelse med oppgaven om H&M. Hvordan har det vært?

Konstantin:

– Hele klesindustrien forurenser mye. Jeg synes de skulle være mer ærlige om det de gjør, og gi mer innsyn. De burde innrømme at de ikke er i mål, men at de er på vei. Fordi folk vet allerede at klesindustrien ikke er særlig bærekraftig. Kanskje de kunne lage nettverk i bransjen for å utveksle ideer og kunnskap, så de kan hjelpe hverandre, i stedet for å konkurrere. Samtidig fikk jeg mange ideer til hvordan de kan jobbe mer bærekraftig. Det finnes andre produksjonsmåter og råstoffer som de kunne ta i bruk,

Unn:

– Min gruppe ville også at H&M skulle være mer åpen om hva de gjør, og ikke gjemme seg bak conscious - produktlinjen. Jeg har vært i H&M mange ganger med barna, og ingen har spurt meg om jeg har klær jeg vil resirkulere. Det er bedre nå etter at de endret reklamen sin i Norge. Selv om jeg også kan handle hos H&M, synes jeg det er bedre å resirkulere eller finne andre løsninger. Jeg gir bort klærne til barna mine til andre, og velger ofte gjenbruk gjennom å kjøpe brukte klær både til dem og meg selv.

LES OGSÅ: Vil måle bærekraftig vekst i kommunene

Spennende gjestforelesere

Studentene får møte mange forskjellige forelesere. Nylig var Forbrukerrådet der og løftet problematikken rundt H&M, og rundt grønnvasking generelt. Denne onsdagen i oktober foreleser Senior Lecturer Eva Koivula fra South-Eastern Finland University of Applied Sciences. Hun er på USN i regi av EU-programmet Erasmus+ global mobility.

Koivula forteller om utviklingen av merkevaren «Sustainable Travel Finland». Den handler om å arbeide strategisk med bærekraftdimensjonen innenfor reiselivsbedrifter, og å kommunisere dette ut mot kundene. Reiselivet bidrar stort til overforbruk og karbonavtrykk. Samtidig er reiselivet en viktig del av samfunnsøkonomien.

GJESTEFORELESERE: Førsteamanuensis Per Strömberg henter inn spennende gjesteforelesere. Her sammen med Senior Lecturer Eva Koivula fra South-Eastern Finland University of Applied Sciences. Foto
Viktig å løfte disse spørsmålene

– Dette er et relevant emne, som trengs. Det er viktig å løfte disse spørsmålene overfor fremtidens økonomer. Vi må løse disse store utfordringene, har et stort stykke arbeid å gjøre, sier førsteamanuensis Per Strömberg. Han er emneansvarlig for «Sustainability Marketing and Circular Economy».

Strömberg tar med seg studentene på en åpen diskusjon om hvorvidt de lar seg påvirke av miljømerker på produkter og tjenester.

– Det finnes så mange merker og forskjellige ordninger. De sier meg ikke så mye lenger, fordi det er så mange av dem, og jeg vet ikke lenger hvilke krav som ligger bak, sier en student.

– De fungerer for meg. Jeg legger merke til slike ting når jeg bestemmer meg for hvilke produkter jeg kjøper, sier en annen.

Selv sier Strömberg at noe av det mest bærekraftige du kan gjøre, er å forbruke mindre.

Se på livssyklusen

– Det handler om en mer effektiv ressursbruk, når vi allerede nå opplever mangel på energi og naturressurser, blant annet mineraler og ferskvann. Det er mulig å lage nye forretningsmodeller rundt miljøteknologi, gjenbruk og resirkulering. Samfunnsøkonomi er ikke et nullsumspill. Vi må tenke nytt, mot fremtiden, sier Strömberg.

Han anbefaler å se på livssyklusen til et produkt

– Hva skjer fra produksjon til etter at produktet har blitt ferdig konsumert. Kan det lages et sirkulært livsløp - der produktet kan pusses opp, gjenbrukes og gjenvinnes, spør Strömberg.

Det er ikke tilfeldig at han lot studentene jobbe med H&M Conscious.  

– Jeg kjenner noen i markedsavdelingen til H&M, og tenker å ta de beste gruppeoppgavene med til dem, så de kan vurdere innspillene og forslagene fra gruppene, sier Per Strömberg. Dermed kan kanskje økonomi-studenter fra USN være med på å påvirke den fremtidige markedsføringen til H&M.

LES OGSÅ: Samarbeid og tillit – bra for grønn omstilling i næringslivet

"Sustainability Marketing and Circular Economy”

Obligatorisk emne for bachelor-studenter i økonomi og ledelse og bachelorstudenter i innovasjon og entreprenørskap på campus Bø.

Forelesning en dag i uken, ofte med gjesteforelesere.

Campus Bø har tatt mål av seg å ha bærekraft som hovedprofil. 

Det planlegges en forskningspark, med bærekraft som hovedsatsing.

Det arbeides også med et senter for bærekraft ved campus Bø. USN Handelshøyskolen og de andre fakultetene ved campus Bø er viktige drivkrefter.

Dette sier instituttlederen:

Helge Kaasin, leder ved Institutt for økonomi og IT sier bærekraft lenge har vært et fokusområde ved campus Bø, på tvers av fakulteter og fagområder.

– Da det kom en mulighet for et campusspesifikt emne i bachelor i økonomi og ledelse var det ikke tvil; det måtte bli et emne innen bærekraft. Resultatet er «Sustainability Marketing and Circular Economy». Dette emnet foreleses på engelsk, slik at det også kan tas av utvekslingsstudenter. På den måten får vi inn hva man tenker utenfor Norge også, sier Kaasin.

Han forteller at instituttet planlegger en engelsk master med foreløpig navn «Sustainability Management»

– Vi er optimister og planlegger mot at den kan komme i gang høsten 2021. Ved inistituittet har vi også en mer langsiktig intern prosess på gang, hvor vi gjør oss kjent med FNs bærekraftsmål og hvordan vi kan innarbeide viktige elementer fra disse i studieprogram og emneplaner. Dette gjør vi for å kunne bidra på vår måte, for å skape en mer bærekraftig utvikling. Dermed kan vi også være med på å bidra til USNs overordnede målsettinger og samfunnsoppdrag, sier Helge Kaasin.