USNs Senter for bærekraftig omstilling deler for andre gang i år ut 100 000 kroner til masterstudenter som fokuserer spesielt på bærekraft og bærekraftig omstilling.
Denne gangen har 8 nye studenter fordelt på 7 masterprosjekter fått stipend på mellom 4000 og 20 000 kroner hver, og prosjektene fordeler seg over et bredt spekter av ulike felt.
Julianna Burrill som studerer bærekraftsledelse, undersøker for eksempel klimaendringenes påvirkning på isbreer. Øystein Nord Sandvik og Karoline Grutle som tar lærerutdanning, ser ser sammen på hva skoleelever tenker om klima og miljø, om hvordan fremtiden blir og hva de selv kan gjøre.
Stipendmidlene skal bidra til å øke kvaliteten på prosjektet, og kan for eksempel gå til datainnsamling, utstyr, bøker eller deltakelse på kurs og konferanser.
Det eneste kravet til prosjektet er at det på en eller annen måte handler om bærekraft, men hvis det i tillegg er tverrfaglig så er det en fordel. Studentene kan søke om stipend på opptil 25 000 kroner.
Her er studentene som har fått stipend i denne tildelingsrunden:
Le Hoang Vuong Nguyen (Mikro- og nanosystemteknologi)
Utvikle selvtestere for bakterier og virus for å oppdage tidlig utbrudd av smittsomme sykdommer og potensielle pandemier. Øke, særlig utviklingslands, kapasitet til å identifisere, varsle og håndtere nasjonale og globale helserisikoer. Prosjektet ønsker å benytte rimelige materialer og fabrikasjonsteknikker for å minimalisere karbonavtrykket.
Farshad Farahi Bolamiri (mikro- og nanosystemteknologi)
Simulere en sensor basert på velkjent mikroelektromekanisk teknologi for kontinuerlig å overvåke mikroplaster i vannprøver. Ved identifisering av mikroplast med mål om å redusere bruk av slike produkter.
Julianna Burrill (Master i bærekraftsledelse)
Det er et kjent problem at isbreer smelter. Oppgaven vil se på hvordan isbreer påvirkes av klimaendringer, og hvordan disse endringene har en reell innvirkning på omgivelsene: mennesker, næring, myndigheter og politikk. Hvem blir påvirket av en gitt isbre sin endring, når og i hvilken grad. Hvordan kan de ulike aktørene redusere påvirkningen gjennom styring og forvaltning?
Herath Dissanayake (Menneskerettigheter og flerkulturalitet)
Oppgaven skal med utgangspunkt i forholdene på Sri-Lanka se på hvordan utvikling gjennom økonomisk vekst har først til flere brudd på menneskerettigheter og identifisere årsaken til motsetningene mellom økonomisk vekst og menneskerettigheter. Utviklingsprosjektene har påvirket for eksempel rett til vann, land, sanitære forhold og sunt bomiljø.
Gustav Rekvik Opsahl (Samfunnsanalyse)
EU har lansert et verktøy for å klassifisere hva som definerer en økonomisk aktivitet som "grønn". Denne har fått navnet EUs taksonomi. Taksonomien har som mål å øke kapitalflyten til grønne og bærekraftige aktiviteter, men vil den underveis være en hindring for små og mellomstore selskapers tilgang på denne kapitalen fordi de ikke innehar tilstrekkelig kompetanse til å operere i tråd med taksonomien?
Øystein Nord Sandvik og Karoline Grutle (Grunnskolelærer 5 - 10)
Vi er nysgjerrige på hva elever tenker om klima og miljø, hva de tenker om fremtiden, og hva de selv kan gjøre for å oppnå en mer bærekraftig fremtid. Vi interesserer oss for å finne ut mer om hva skolen kan bidra med i denne prosessen, samt hvor viktig det er å belyse tematikken for de unge som skal leve i fremtidens samfunn og møte de problemene det fører med seg. Vi mener skolen har en viktig rolle i å gi elevene kunnskap, fremtidstro og et ønske om å bidra til en mer bærekraftig fremtid.
Kristine Hansen (Grunnskolelærer 5 - 10)
Informasjonsflyten i samfunnet blir stadig raskere der både fakta og fake news blir presentert. Skolen er en viktig arena for å fremme kritisk tenkning og lærebøkene bør tilrettelegge for dette. Jeg ønsker å undersøke: Hvordan lærebøkene tilrettelegger for kritisk tenkning slik at elevene kan skille mellom sikre og usikre kilder, se sammenhenger og tenke helhetlig slik at de blir inspirert til å ta miljøbevisste og bærekraftige valg, både nå og i fremtiden.