Illustrasjonsbilde - slag

Synsrehabilitering etter hjerneslag og andre hjerneskader – Videreutdanning på masternivå

Formålet med utdanningen er å gi teoretisk og praktisk kompetanse i ulike metoder og rutiner for synsrehabilitering etter hjerneslag eller andre cerebrale synsvansker. Utdanningen har tverrfaglig fokus på synsrehabilitering, og retter seg spesielt mot pedagoger og helsepersonell som ønsker å arbeide med slik rehabilitering.

Studiested
Studieopplegg info

Hvor og hvordan undervisning gjennomføres i studiet.

Progresjon info

Forventet framdrift i studiet. Heltid er studier med full studieprogresjon (60 studiepoeng per år, 30 studiepoeng per semester). Deltid er studier med mindre enn full studieprogresjon (færre enn 60 studiepoeng per år eller 30 studiepoeng per semester).

Oppstart
Semester
Kongsberg
Samlingsbasert
Deltid
Vår 2024
Kongsberg
Samlingsbasert
Deltid
Høst 2024

Hvorfor ta videreutdanning innen synsrehabilitering etter hjerneslag og andre hjerneskader?

Hvert år rammes omlag 60 000 av hjerneslag i Norden. Mer enn 60 % av disse får synsforstyrrelser som påvirker blant annet evnen til å lese eller kjøre bil. Mange får ingen eller liten hjelp for disse vanskene. De fleste som får hjerneslag er eldre, men det er en økende grad av arbeidsføre voksne som også rammes, og hjerneskader forekommer i alle aldre.

Dårlig syn forsinker rehabilitering, reduserer livskvaliteten og øker risikoen for fall, depresjon eller fatigue. Det er derfor behov for økt kompetanse og oppmerksomhet rundt synsforstyrrelser etter hjerneslag og andre hjerneskader for alle yrkesgrupper som er i kontakt med rammede personer.

Alle med synsvansker etter hjerneslag eller andre hjerneskader har nytte av informasjon og kunnskap om egne synsproblemer, og for noen kan trening av synsfunksjon være til stor nytte. Det vil i denne utdannelsen bli lagt stor vekt på tverrfaglig samarbeid.

Hva slags jobb får du?

Dette er en videreutdanning for alle som gjennom sitt yrke er i kontakt med personer som har hatt hjerneslag eller sliter med synet på grunn av hjerneskade. Eksempler på slike yrker er optikere/optometrister, sykepleiere, pedagoger, spesialpedagoger, synspedagoger, logopeder, leger, psykologer, ergoterapeuter, fysioterapeuter, vernepleiere, PP-rådgivere, hjelpemiddelkonsulenter/ASK konsulenter og alle som arbeider i kommune- eller spesialisthelsetjeneste med rehabilitering eller slagpasienter.

Utdanningen vil gjøre deg bedre kvalifisert til å håndtere rammede i egen jobb, men vil også gjøre deg mer attraktiv for arbeidssteder som spesialiserer seg på hjerneskade- eller slagproblematikk.

Dette lærer du i denne utdanningen

Med dette studiet vil du få kompetanse til å utrede og behandle cerebralt betingede synsvansker. Hvilke utfordringer møter slike pasienter, og hvordan kan du bidra til behandling og samarbeid med andre profesjoner? Utdanningen vil gi avansert kunnskap om hjerneslag og innsikt i slagrammedes situasjon og utfordringer som oppstår i ulike faser av hverdagen, inkludert rehabilitering og mestring av synstap. Du vil få ferdigheter og kompetanse til å utrede, gi råd og behandle ulike typer synsforstyrrelser. I tillegg får du kunnskap om hvordan synsrehabilitering kan inngå i annen rehabilitering samt viktigheten av tverrfaglig samarbeid.

Denne fagfordypningen er på 20 studiepoeng og går over to semestre

Høstsemester (MFRS5119)

  1. Definisjoner, begreper og epidemiologi
  2. Anatomi og nevrologi
  3. Orientering om generelle tiltak for rehabilitering
  4. Synsproblemer hos slagrammede (inkludert redusert synsfelt, øyemotorikk, samsyn og synsskarphet)
  5. Cerebrale synsvansker og persepsjon/kognisjon
  6. Utførelse og tolkning av resultater fra ulike synsundersøkelser
  7. Strategier og metoder for synstrening og tilpasning av spesialoptikk
  8. Tverrfaglig samarbeid rundt synsrehabilitering etter hjerneskade

Vårsemester (MFRS5219)

  1. Strategier og metoder for avansert synstrening for personer med hjerneskade
  2. Lesing og slag
  3. Lovverk og regler rundt krav til bilkjøring
  4. Oppfølging og tilrettelegging i hverdagen
  5. Mobilitet og slagrammede
  6. Samtale som strategisk verktøy i rehabilitering
  7. Tverrfaglig samarbeid rundt synsrehabilitering

Slik er studiet

Undervisningen gis i form av campus-baserte samlinger med emneorienterte forelesninger, øvingstimer, seminarer, samt intern og ekstern klinisk praksis.

Av andre læringsaktiviteter inngår internettbasert selvstudium, obligatoriske selvstudiumsoppgaver, intervju og kasusrapport.

I tillegg kommer 100 timer dokumentert praksis innen synsrehabilitering etter hjerneslag eller andre cerebrale synsvansker. Planlegging, for- og etterarbeid er inkludert i de 100 timene, som gjerne kan utføres på eget arbeidssted.

Emneplaner