HSN søker om å bli universitet

Peter Aasen. Foto.
- Arbeidet med å innfri de norske kriteriene for universitetsstatus er resultat av nødvendig kvalitetsutvikling, sier rektor Petter Aasen.

Torsdag 2. mars sendte Høgskolen i Sørøst-Norge søknad til NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning) om å få status som universitet.


- I søknaden dokumenterer vi forhold knyttet til vår profil, strategi, organisering, kompetanse, utdannings- og forskningsvirksomhet og nasjonale og internasjonale posisjon. Søknaden skal svare på krav som nasjonale forskrifter stiller til universitetsakkreditering, sier rektor Petter Aasen.

Les hele universitetssøknaden (PDF)

Arbeidet med søknaden

HSN har arbeidet med søknaden siden institusjonen ble etablert 1.1.2016. Det har hele tiden vært et mål at den nye institusjonen skal kunne bli akkreditert som universitet. 

Styret behandlet utkast til søknad 2.2.17 og fattet følgende vedtak:

«Høgskolen i Sørøst-Norge søker om akkreditering som universitet. Rektor gis fullmakt til å godkjenne endelig søknad når studietilsynsforskriften foreligger og søknaden er bearbeidet i tråd med denne».

Den nye studietilsynsforskriften ble vedtatt av NOKUTs styre 7.2.17. Rektor og hans medarbeidere har deretter ferdigstilt søknaden i tråd med kravene i den nye forskriften.

Kvalitetsarbeid over mange år

Søknaden er et resultat av møysommelig kvalitetsarbeid over mange år ved de tidligere institusjonene som i dag utgjør HSN. Høgskolens hovedprofil er profesjonsrettede, arbeidslivsorienterte og samfunnsrelevante utdanninger og praksisnær, anvendt forskning.

Høgskolens sentrale samfunnsoppdrag er å bidra til kunnskaps- og kompetanseutvikling til beste for regional utvikling og nyskaping i privat og offentlig sektor. Denne hovedprofilen skal videreføres og styrkes gjennom universitetsambisjonen.

- En høyere utdanningsinstitusjon som HSN skal styrke kunnskapsgrunnlaget for, og kvaliteten i våre profesjons- og arbeidslivrettede utdanninger, og sette institusjonen bedre i stand til å kunne lykkes med vårt samfunnsoppdrag. Arbeidet mot å innfri de norske akkrediteringskriteriene for universitetsstatus er derfor et resultat av nødvendig kvalitetsutvikling, sier rektor Petter Aasen.

Styrket konkurransekraft

Samtidig vil ikke Aasen stikke under en stol at universitetsbetegnelse i seg selv gir konkurransefortrinn.  Det gjelder blant annet rekruttering av medarbeidere og studenter, eksternt samarbeid og mulighetene for å hevde seg på nasjonale og internasjonale konkurransearenaer for finansiering av forskning og utviklingsarbeid.

Universitetsstatus er i denne sammenheng viktig, ikke minst fordi konkurrerende institusjoner har fått universitetsstatus ved å bli innlemmet i etablerte universiteter gjennom virksomhetsoverdragelser.

- HSNs virksomhet skal ha høy internasjonal kvalitet. Våre fagmiljøer er stadig mer aktive på internasjonale samarbeids- og konkurransearenaer. Da er det viktig å seile under et flagg som signaliserer hva slags høyere utdanningsinstitusjon vi er. I et hvilket som helst annet land ville en institusjon med HSNs kompetanseprofil, utdanningsportefølje og forskningsvirksomhet hatt betegnelsen universitet. Vi er derfor opptatt av å dokumentere vår status i forhold til de særnorske kriteriene, sier Aasen.

Tidsplan

Aasen ønsker ikke å uttale seg om når han forventer at søknaden vil være ferdigbehandlet i NOKUT.

- Da Kirke- utdannings- og forskningskomiteen behandlet den såkalte strukturreformen som HSN er et resultat av, uttalte den at flere nyfusjonerte institusjoner kan ha et ønske om å skifte institusjonskategori som følge strukturendringer i sektoren, og den at den var positiv til dette. Komiteen understreket at den forventet at NOKUT i den sammenheng legger til rette for effektive og smidige søknadsprosesser og vurderinger, samtidig som faglige hensyn ivaretas på best mulig måte. Så langt har NOKUT fulgt opp dette i den dialogen vi har hatt. Vi forventer at det også vil gjelde selve søknadsbehandlingen, sier Aasen.

Om universitetssøknaden

I innledningen på den 196-siders lange søknaden blir det blant annet minnet om den faktiske størrelsen på institusjonen. Høgskolen i Sørøst-Norge har nå ca. 18 000 studenter og 1500 ansatte. I 2016 ble det uteksaminert 3034 kandidater fra HSNs utdanninger.

Og forskningen ved HSN – som forhåpentlig vil bli USN, Universitetet i Sørøst-Norge – er i stor grad knyttet til høgskolens profil som en profesjons- og arbeidslivsrettet institusjon, med faglig tyngdepunkt innenfor de store områdene lærerutdanninger, helse- og sosialfagutdanninger, teknologiske utdanninger og økonomisk-administrative utdanninger.

Høgskolen har en bredt sammensatt studieportefølje på bachelor-, master- og doktorgradsnivå. Det     gir mulighet for gjennomgående studieløp til master- og doktorgradsprogram fra de fleste av bachelorutdanningene. HSN har åtte doktorgradsutdanninger.

Det er et omfattende og grundig arbeid som ligger bak søknaden som nå er sendt. I en nøkterne stil dokumenterer søknaden høgskolens resultater og utviklingsplaner.    

Strategi, organisering og infrastruktur er også fyldig dokumentert.

De totalt 1531 årsverkene i HSN er fordelt på 946 årsverk i undervisnings- og forskningsstillinger og 585 årsverk i teknisk/administrative stillinger.                                                                                        

Åtte studiesteder

Flercampuskonseptet er en sentral del av HSNs profil. I søknaden blir det pekt på at HSNs organisasjonsform med åtte likeverdige, integrerte campuser som drar veksler på høgskolens samlede faglige og administrative kompetanse og kapasitet, skal gi konkurransefortrinn.

Med de åtte studiestedene i Buskerud, Telemark og Vestfold er HSN landets eneste høyere utdanningsinstitusjon som har en genuin flercampusorganisering, opplyses det i søknaden.

På bachelornivå tilbys den samme utdanningen dessuten ved flere studiesteder. Dette gjelder først og fremst lærerutdanninger, sykepleierutdanninger, ingeniørutdanninger og økonomisk-administrative utdanninger.

I søknaden blir det også trukket fram at HSN skal utvikle integrerende digitale arbeids- og læringsformer som knytter ansatte og studenter på de åtte campusene til én virtuell campus.