Legger utsatte byområder under lupen

Førsteamanuensis Moses Kuvoame og professor Annett Arntzen. Foto
USN-forskerne Moses D. Kuvoame og Annett Arntzen skal levere kunnskap til Regjeringen. Foto: UiO/USN

Forskere fra USN deltar i regjeringens ekspertutvalg som skal se på levekårs- og integreringsutfordringer i utsatte byområder i Norge.

Arbeidsledighet, lav inntekt, trange boforhold og dårlig helse. Dette er levekårsutfordringer som i økende grad hoper seg opp i områder i og rundt mange store, europeiske byer. Denne situasjonen bringer med seg utenforskap, utrygghet og uro. Et gjennomgående trekk er at personer med innvandrerbakgrunn er overrepresentert i de berørte områdene.

Ghetto-tendenser

– Norge har på mange måter de samme levekårsutfordringene som andre europeiske land, men foreløpig ikke i så stor skala. Det skyldes flere faktorer i det norske samfunnet, blant andre velferdsordningene, lav arbeidsledighet, offentlige reguleringer, generelt høy tillit i befolkningen til maktapparatet, demokratiske tradisjoner, lite korrupsjon og et rettsvesen som fungerer, sier sosiologiprofessor Annett Arntzen.

Like fullt pågår det en konsentrasjon av folk som sliter med fattigdomsproblematikk.

– Vi har ikke ghettoer i Norge, men vi er nødt til å iverksette de riktige tiltakene for å sørge for at vi ikke kommer dit. Derfor er det viktig å utrede levekår og utfordringer i områdene der disse tendensene gjør seg gjeldende, sier førsteamanuensis Moses Deyegbe Kuvoame.

Henter kompetanse fra USN

Arntzen og Kuvoame er begge medlemmer av Regjeringens nyutnevnte ekspertutvalg som skal kartlegge utfordringer og mulige løsninger på levekår- og integreringsutfordringer i utsatte byområder i Norge.

Arntzen har i sitt forskningsarbeid vært særlig opptatt av sosial ulikhet, leverkårsutfordringer, utenforskap, helseulikheter, migrasjon og integrering. Hun er også leder av Helsedirektoratets fagråd for sosial ulikhet i helse, og medlem av Fagrådet for sosial ulikhet i helse i Østfold fylkeskommune.

Kuvoame har blant annet forsket på sammensatte utfordringer marginaliserte etniske minoritetsungdommer har når det gjelder familie, skole, utdanning og i bolig- og arbeidsmarkedet, samt samspillet mellom dem og ulike deler av hjelpeapparatet.

Han er også medlem av det regjeringsutnevnte Rusreformutvalget.

Ved siden av stillingen ved USN er Kuvoame grunnlegger og aktivt medlem av organisasjonen Center for African Mental Health Promotion and Cultural Competence (CAMPCOM), som driver forebyggende og helsefremmende prosjekter og støttes av blant andre Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

Ekspertutvalget skal levere sin offentlige utredning innen utgangen av 2020. Mandatet for utredningen kan du laste ned fra Regjeringen.no (.pdf).

Økende polarisering

En del av utvalgets oppgaver er å vurdere situasjonen i Norge og analysere årsaker til at enkelte områder opplever utfordringer.

Arntzen framhever økende polarisering i samfunnet som en sentral årsak:

– Det er tendenser til at «de som har mye får mer, mens de som har lite får mindre». Politikk, tiltak og virkemidler som hindrer at forskjellene øker blir viktig å påpeke i dette utvalgsarbeidet. I hvilken grad goder og onder fordeler seg ulikt innad i eller på tvers av samfunn, og hvorfor det er en skjevfordeling, er viktig å se i sammenheng med hvordan institusjonelle velferdsordninger som trygder, permisjonsordninger, fagforeninger og lover påvirker folks muligheter, sier Arntzen.

Hun etterlyser også flere konsekvensutredninger for å vurdere virkningene av politikk, strategier, planer og prosjekter som kan få vesentlige konsekvenser for integrering og sosial ulikhet.

Kampen mot institusjonell diskriminering

Utvalget skal også gi forslag til tiltak som kan fremme trygge og gode boforhold, gode oppvekst- og levekår og gode forutsetninger for integrering.

Kuvoame framhever betydningen av frivillige organisasjoner og deres erfaringer:

– Det foregår mye viktig hverdagsinkludering gjennom ulike frivillige organisasjoner. Disse har mye å bidra med og fortjener støtte, fordi de vet mye om hva som virker og hvor behovene ligger, sier Kuvoame.

Han ønsker også å vektlegge kampen mot institusjonell diskriminering:

– Institusjonell diskriminering er oftest utilsiktet og ubevisst og springer gjerne ut av faglige misforståelser, organisatoriske prosesser, profesjonelle holdninger og handlinger, men kan resultere i at innvandrere og andre vanskeligstilte grupper ikke får tilgang på ressurser og goder på lik linje med resten av befolkningen. Det er viktig at institusjoner som jobber med folk som trenger hjelp driver kritisk refleksjon om sin egen praksis, sier Kuvoame.