Vis studievalg

Slik kan kommunene bruke velferdsteknologi

Velferdsteknologi - foto

Velferdsteknologi kan gi lavere medisinbruk og bedre livskvalitet, men kommunene må ha en plan for hvordan det skal brukes, viser stort forskningsprosjekt.


Kronikk:  Etty R. Nilsen, førsteamanuensis Handelshøyskolen, Høgskolen i Sørøst-Norge, prosjektleder for «Digitalt tilsyn.

I årene framover vil andelen eldre i samfunnet øke mye mer enn tilgangen på «varme hender».  Velferdsteknologi vil kunne hjelpe på denne situasjonen.

Alle kommuner i Norge er i dag opptatt av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten.  Enten er de i gang, planlegger å komme i gang eller har dårlig samvittighet for at de ikke har en oppstarts-plan.

Felles for de fleste som er i gang, er at det skjer i relativt liten skala, og at det er satt i gang en masse pilotprosjekter.

Disse kommunene er med

Åtte kommuner i Sør-Norge har i flere år samarbeidet med et knippe innovative bedrifter.  Målet har vært å ta i bruk nye teknologiske løsninger.  Teknologien skulle være til hjelp for pasienter, for pårørende og for ansatte i pleie- og omsorgstjenestene.

I forskningsprosjektet ‘Digitalt tilsyn’ har vi fulgt arbeidet med å ta i bruk velferdsteknologi i kommunene Risør, Holmestrand, Lier, Grimstad, Kongsberg, Nore og Uvdal, Øvre Eiker og Drammen. Oppmerksomheten har vært på de ansatte, og det samarbeidet de har hatt med leverandørene av teknologien.

Målet vårt har vært å finne ut både hva som fremmer, og hva som hemmer vellykket bruk av velferdsteknologi.

Mens velferdsteknologi nå er på alles lepper, har vi sett at svært mange, og til tider overraskende aktører og instanser må trekkes med, for at kommunene skal lykkes.

Gir økt trygghet

Kartleggingen vår viser at teknologien øker tryggheten for brukere, ansatte og pårørende. Sensorer i sengematter og dørsensorer sender signaler, som nattevaktene får på sin mobiltelefon, slik at de kan hjelpe med en gang og ikke vente til de går sine runder.

Vi ser også at de ansatte får en mer fleksibel arbeidssituasjon, og ikke minst at de får bedre innsikt i aktivitetsnivået til pasienter med demens om natten.  Denne kunnskapen kan de så dele med andre skift og med pårørende. Med bedre oversikt kan de forhindre natte-vandring, og bidra til bedre søvnkvalitet.  Gevinsten for pasientene er lavere medisinbruk og at de er mer våkne på dagen.

Våre data viser at samarbeidsmodellen som disse åtte kommunene og leverandørene har valgt, har vært suksessfaktor nummer en.  Vi kaller den en samskapingsmodell, Den har fokusert på de ansatte, på tjenesteinnovasjon og videreutvikling av teknologien.  Denne måten å samarbeide på har vært en vinn-vinn-modell for kommunene og bedriftene. Kommunene får bedre tjenester, mens bedriftene får bedre produkter.

Krever engasjerte ledere

Samtidig viser forskningen vår at det er helt avgjørende med engasjement og forankring hos ledere på alle nivåer i kommunene.  Vi har sett manglende involvering hos ledere i forkant av utprøving og iverksetting.  Vi har også sett at ledere mangler forståelse for hva som kreves av tid og samarbeid blant de ansatte.

Den nye teknologien stiller også store krav til IT-avdelingene i kommunene.  De må være innstilt på å yte service hele døgnet, hele uken, og må på en ny og tettere måte integreres i helse- og omsorgstjenesten.

Kommuner som vil ta i bruk velferdsteknologi bør være klar over at det vil kreve organisasjonsendringer.  Nye oppgaver vil oppstå, og maktbalansen vil bli forrykket, mellom skift, mellom leder og underordnet og mellom de som takler den nye teknologien og de som ikke gjør det.

Kommunikasjon og IT

Behovet for kommunikasjon vil også bli større.  Det gjelder på tvers av skift, mellom ansatte og mellom kommunale instanser. Kommunene tar i liten grad i bruk kompetanse på tvers

Forskningen vår viser at det er avgjørende for kommuner og virksomheter å ta disse utfordringene på alvor.  Vi anbefaler at ny teknologi må følges opp av en plan for kompetanseheving for de ansatte og for tjenesteinnovasjon og har følgende anbefalinger:

Utprøvingen bør skje i større skala og man må raskt over fra pilotfase til drift. Små pilotprosjekter renner ofte ut i sanden.

Forankring og involvering fra ledelsen på alle nivåer i kommunen er en forutsetning. Lederne må fokusere på kompleksiteten i prosessene.

Bruk ‘Samskapingsmodellen’ og legg til rette for møteplasser for læring, kollektiv refleksjon og tjenestedesign. Her møtes praktikere fra kommunene, alt fra nattevaktene til mellomlederne og prosjektlederne, leverandørene og forskerne.

Samarbeidet med kommunal eller interkommunal IKT tjeneste må inngås tidlig i planleggingsfasen, og dette samarbeidet må være tett. Dette gjelder også andre kommunale instanser, for eksempel teknisk, plan og bygg.

Det er helt avgjørende at kommunens informasjonsteknologiske infrastruktur er på plass.

Denne kronikken er også publisert i forskning.no

Fakta:

Forskningsprosjektet «Digitalt tilsyn» er finansiert av tre regionale forskingsfond: Oslofjordfondet, Agderfondet og Hovedstadsfondet.

Risør kommune er prosjekteier.

Digitalt tilsyn ble avsluttet med en konferanse ved HSNs campus Porsgrunn 4.mai.  

Forskergruppen har bestått av:
Janne Dugstad, Hilde Eide, Tom Eide og Monika Gullslett, alle Fakultet for helse- og sosialvitenskap HSN, Karen Stendal og Etty Nilsen (prosjektleder) fra Handelshøyskolen ved HSN, Tom Eikebrokk, Carl Erik Moe og Torbjørg Meum fra Institutt for informasjonssystemer ved Universitetet i Agder.