Ytringsfrihetspris til Ketil Lund

Ketil Lund ytringsprisen HSN psykisk helse. foto.
Prismottaker: For sitt engasjement for et bedre behandlingstilbud innen psykiatrien ble Ketil Lund hedret på campus Drammen den 27. februar. Foto: Stian Kristoffer Sande.

Prisen til fremme av ytringsfriheten innen psykisk helsevern ble tildelt advokat og tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund under Skuddårsseminaret ved Høgskolen i Sørøst-Norge. – Hans stemme mot tvang har vært veldig viktig i mange år, sier HSN-professor.


Skrevet av: Stian Kristoffer Sande og Jan-Henrik Kulberg.

– Dette var særs hyggelig, sier Ketil Lund om prismottakelsen.

– Priser blir ikke sjelden gitt til personer som meg selv, som ikke fortjener dem. Likevel synes jeg denne prisen er veldig hyggelig, fordi ofrene for tvangspsykiatrien har ligget meg på hjertet, siden jeg som ung advokat for nærmere 50 år siden kom i kontakt med dem, og fordi prisbeløpet kan videreformidles til arbeid for dem – en sak som fremdeles er særs viktig.

Lund mottok Ytringsfrihetsprisen under Skuddårsseminaret 27. februar, som hvert år blir arrangert ved campus Drammen av HSNs , i samarbeid med Norsk forening for psykisk helsearbeid, Norsk Attføringsforum og Stiftelsen til fremme av ytringsfriheten i psykisk helsevern i Norge.

Ketil Lund Ytringsfrihetsprisen campus Drammen psykisk helse. foto.

– Uredd og tydelig røst

Styret i Stiftelsen til fremme av ytringsfriheten i psykisk helsevern i Norge beskriver årets prisvinner som en uredd og tydelig juridisk røst mot tvangslovgivning og tvangspraksis i Norge gjennom 40 år.

– Med sin faglige tyngde og dedikerte engasjement evner prisvinneren å skjære igjennom i debatter som omhandler psykisk helsefeltet generelt og tvangsfeltet spesielt, fortsetter styret.

Mener norsk lov brytes

Til tross for prismottakelse er Lund tydelig på at det på ingen måte indikerer at man er fornøyd med dagens situasjon i tvangspsykiatrien.

– Det har faktisk skjedd veldig lite der siden begynnelsen av 80-årene. Vi har fått en ny lov, men den er i det store og hele bare en flikking av den tidligere lovgivningen. Det har vært veldig vanskelig å få ned bruken av tvang, og det til tross for at helsemyndighetene har tatt sikte på å dempe bruken.

Han mener også at store deler av behandlingen pasienter får bryter norsk lov.

– Bruken av medisiner i behandling har vært urokkelig, til tross for at det ikke har hatt noen tydelig effekt. Av den grunn har behandlingstilbudet i henhold til norsk liv vært ulovlig de siste 40 årene, siden loven krever at medisiner kun skal brukes der det er stor sannsynlighet for at det skjer bedring. 

Mansoor Hussain AUF Oslo skuddårsseminaret 2018 campus Drammen psykisk helse. Foto: Stian Kristoffer Sande.

– Truende og skremmende

Juristen tror det er flere årsaker til hvorfor utviklingen innen tvangspsykiatrien går så tregt.

– Tvangspsykiatri er et område som har vært lite politisk interessant på bakgrunn av at det ikke har vært interessant for det alminnelige publikum og derav heller ikke pressen. Samtidig oppleves psykiatri som noe truende og skremmende av folk flest, og det til tross for at det er på det rene at psykiatriske pasienter ikke er noe farligere enn oss andre.

Selv om Lund har jobbet med et felt der det har nærmest stått stille de siste 40 årene, ser han likevel positivt på fremtiden.

– Nå skjer det faktisk noe. Vi kan oppleve å se et paradigmeskifte vedrørende FN-konvensjonene som fastslår at mennesker med psykososiale funksjonshemninger har selvbestemmelsesrett på linje med alle andre. Vi har også fått en helseminister som virker å være mer opptatt av tematikken enn hans forgjengere.

Lund oppfordrer også studenter som interesserer seg for menneskerettigheter til å vurdere å fordype seg på tvangspsykiatrien.

– Det er veldig viktig at studenter vurderer dette, fordi det er ingen tvil om at dette er feltet hvor det foregår flest menneskerettighetsbrudd i Norge.

Sober Tones fra Grindestua i Asker under Skuddårsseminaret på HSN campus Drammen. foto.

Viktig symbolikk

Årets skuddårsseminar gikk under tittelen «Demokratiske rettigheter for mennesker med psykososiale utfordringer - hva, hvordan og hvem?». Ansvarlig for gjennomføringen av seminaret, professor Marit Borg har jobbet med psykisk helse siden 1976. Hun mener utdelingen av Ytringsfrihetsprisen er en viktig symbolsk handling.

– Vi nordmenn er et folk som er litt beskjedne av oss og kanskje i overkant høflige. Utdelingen setter fokus på folks rett til å ytre seg i det offentlige rom, og fremhever dem som faktisk tør snakke høyt om uretten som skjer innen psykisk helse- og rusfeltet, sier Borg.

Hun er enig styrets valg at Lund som årets prismottaker.

– Hans stemme mot tvang har vært veldig viktig i mange år.

Marit Borg og Ketil Lund under skuddårsseminaret på HSN campus Drammen. foto.

– Grunn til å rope

Til tross for at Borg ser en positiv utvikling innen behandlingstilbudet og den generelle oppfattelsen av personer med psykiske helse- og rusproblemer, er hun enig med Lund i at utviklingen går altfor tregt. 

– Det er grunn til å være utålmodig. Fortsatt eksisterer det bruk av tvang innen behandlingen, folks rettigheter brytes, og personer opplever å ikke få jobb fordi de har en diagnose.

Borg er samtidig bekymret over stigmaet som stadig eksisterer rundt nettopp diagnoser, noe Oda Høilund fra Psykisk helseteam i Bydel Gamle Oslo tok opp under sitt foredrag på heldagsseminaret.

– Hennes fortelling vitner om at personer opplever å bli sett på som en diagnose fremfor en person, sier Borg.

Hun mener derfor Ytringsfrihetsprisen er minst like aktuell i dag som da den ble delt ut for første gang i 2002.

– Det er absolutt grunn til bekymring. Vi må bli mindre beskjedne, og som Høilund sier, det er grunn til å rope. Rope høyt.

Du kan lese mer om tildelingen av prisen til Ketil Lund i Dagsavisen.

Styret i Stiftelsen til fremme av ytringsfriheten i psykisk helsevern i Norge om Ketil Lund:

Årets prisvinner har siden 1970-tallet vært en uredd og tydelig juridisk røst mot tvangslovgiving og tvangspraksis i Norge. Med sin faglige tyngde og dedikerte engasjement evner prisvinneren å skjære igjennom i debatter som omhandler psykisk helsefeltet generelt og tvangsfeltet spesielt. Prisvinneren har ved flere anledninger påpekt at tvangspasienter ikke har noen rettssikkerhet. Selv om vedtak om tvangsmedisinering kan klages inn for fylkeslegen er det kun noen få prosent som får medhold, til tross for at gjeldende praksis ved tvangsmedisinering er ulovlig og menneskerettsstridig. Prisvinneren viser tydelig at tvangsmedisinering med bruk av psykofarmaka er blant de mest integritetskrenkende inngrep staten kan utsette sine borgere for. Tvangsmedisinering virker som en sovepute som har hindret utvikling av frivillige behandlingsalternativer.

For å kunne tvangsmedisinere krever psykisk helsevernloven at det foreligger «stor sannsynlighet for helbredelse eller vesentlig bedring». Psykiatriens og psykiaternes klokkertro på tvang og medisinenes effekt ved akutte psykoser og som vedlikeholdsbehandling, er basert på et mangelfullt kunnskapsgrunnlag og forskning. Effektene er lave og det er ikke mulig å forutsi hvem som vil ha nytte av medisinene. Allikevel fortsetter tvangsmedisineringen selv om lovens vilkår ikke er oppfylt. Årets prisvinner har med sin faglige tyngde og sitt langvarige engasjement arbeidet for rettssikkerhet, medbestemmelse og integritet for pasienter i psykisk helsevern. Prisvinneren har vært den klareste juridiske røsten mot tvangslovgiving og tvangspraksis i Norge gjennom snart 40 år.

Bakgrunn for prisen:

Historien viser at mennesker har blitt og fortsatt blir utsatt for krenkende og uverdig behandling innen psykisk helsevern, hvor også retten til den frie ytring og grunnleggende menneskerettigheter settes til side.

«Prisen til fremme av ytringsfriheten innen psykisk helsevern» har til hensikt å rette oppmerksomheten mot, og bidra til å sikre vilkårene for, den frie ytring på et bredt grunnlag.

Prisvinneren bør ha pekt på forslag til endringer som kan ivareta en grunnleggende respekt for mennesket, dets integritet og rett til ytring, medbestemmelse og deltakelse i behandlingssamarbeidet. Prisen deles ut til en person, institusjon eller organisasjon som har utmerket seg i den forbindelse.

Prisen, på kr. 10 000, ble første gang utdelt i 2002, og deles ut for sekstende gang i år.

Les mer om prisen her

Styret for fremme av ytringsfriheten innen psykisk helsevern:

Professor Bengt Karlsson, Inger Beate Larsen, Anders J. W. Andersen, Victoria Ibabao Edwards, Torbjørn Steinhaug                                                     

Tidligere prisvinnere: