Statsbudsjettet 2023: realnedgang for USN

Studenter som jobber med gruppearbeid.

– Kuttene rammer oss, og satsningene treffer oss ikke, sier rektor Petter Aasen.

USNs tildeling i forslaget til statsbudsjett for 2023 er på 2,164 milliarder kroner. Det er 6 millioner lavere enn bevilgningen for inneværende år korrigert for den innlagte prisjusteringen.

Det er lagt inn en pris- og lønnskompensasjon på 3 prosent, som ikke dekker den reelle pris- og lønnsveksten. Universitetene får heller ikke kompensasjon for økte energiutgifter. I tillegg er det foreslått en økning i arbeidsgiveravgiften for lønn over 750 000 kroner, som vil ramme sektoren hvis ikke det blir kompensert.

ABE-kuttet, som har vært en del av regjeringens reform for effektivisering i offentlig sektor, har redusert budsjettene med 0,5 prosent årlig de siste årene. Den er ikke videreført. Derimot innføres det inndekning av satsninger, som vil gi et kutt i samme størrelse. 

Det er også gjort ytterligere trekk for endrede reisevaner. I 2022 var dette trekket 2,6 millioner kroner, og i budsjettforslaget for 2023 er det trukket nye 6,7 millioner. Det er ikke tatt hensyn til at flercampusinstitusjoner vil ha behov for reisevirksomhet mellom campusene etter pandemien.

– Budsjettforslaget gir grunn til bekymring, særlig for forskning og internasjonalisering. Det vil kreve at vi ser nøye på hvordan vi bruker hver krone i driftsbudsjettet vårt, og kanskje at vi reviderer noen investeringsplaner, sier Petter Aasen.

Utdanning

Budsjettforslaget inneholder ingen nye studieplasser til USN.

 Noen studieplasser som vi ble tildelt i 2020 og 2022 blir trukket tilbake. Det er leit at vi blant annet mister studieplasser til flyktninger fra Ukraina, påpeker Aasen.

Han er bekymret for hvilke konsekvenser kutt i budsjettet til HK-dir (Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse) vil få, blant annet for etter- og videreutdanning, internasjonalisering og det maritime kompetanseløftet.

– Jeg mener at satsningen på distriktene gjennom desentralisert utdanning er også puslete, sammenlignet med betydelige investeringer i infrastruktur, som stort sett er i sentrale strøk, sier Aasen.

Noe av reduksjonen i USNs tildeling skyldes også svakere resultater, som blant annet er forårsaket av endring fra fire til femårige utdanninger. En andel av universitetenes inntekter blir beregnet ut fra antallet uteksaminerte studenter. Endringer i utdanningsløpet fra fire til fem år for lærere betyr at det er færre uteksaminerte studenter, som gir lavere inntekter.

Forskning

Rektor tror det vil bli krevende å opprettholde forskningsaktiviteten. Redusert aktivitet i Forskningsrådet og kutt i budsjettene til regionale forskningsfond gjør at det blir en mindre pott å søke på.

 Det ser dessverre ikke ut til at forskning er prioritert i dette budsjettforslaget, sier Aasen.

Internasjonalisering

Regjeringen har foreslått at studenter fra land utenfor EØS og Sveits skal betale skolepenger når de studerer i Norge. Rektor mener at bruddet med gratisprinsippet innebærer et tidsskille i internasjonaliseringen, og tror at det vil føre til færre internasjonale studenter på norske universiteter og høyskoler, slik det gjorde i Sverige og Danmark da de innførte skolepenger for internasjonale studenter.

– Erfaringene fra våre naboland viser at antallet internasjonale studenter vil øke igjen over tid, men studentene vil trolig da komme fra land og familier som er mer ressurssterke enn det som er tilfellet i dag, sier Aasen.

Kravet om å betale skolepenger gjelder ikke studenter på utvekslingsopphold, men studenter som følger et ordinært studieløp ved en norsk utdanningsinstitusjon.

Harald Bolstad Evensen

Skuffet studentleder

Leder for Studentdemokratiet i Sørøst-Norge Harald Bolstad Evensen er skuffet over regjeringens forslag, som han mener bryter fundamentalt med gratisprinsippet i høyere utdanning.

– Utdanning i Norge skal være gratis for alle, og man skal ikke gjøre forskjell på folk basert på hvor man kommer fra. Jeg frykter at dette kan være et steg mot å innføre skolepenger for alle studenter. For USN kan det bety nedleggelse av studietilbud der det nå er mange internasjonale studenter, sier studentlederen.

Bolstad Evensen er skuffet over at USN ikke får flere studieplasser, og at man heller ikke i neste års budsjett foreslår å kompensere merkostnader knyttet til å drive et flercampus-universitet som USN.

Flere studentboliger

At regjeringen utvider kostnadsramme for studentboliger og lover å bygge 1650 nye studentboliger i 2023, er verdt å glede seg over, sier studentlederen.

– Jeg er svært glad for at man øker kostnadsrammen til bygging av studentboliger. Vi trenger sårt flere studentboliger ved flere av våre campuser og økt kostnadsramme tror jeg vil gjøre det enklere å bygge nye studentboliger. Da er det bare å sette i gang å bygge.

Forventninger til nytt finansieringssystem

Regjeringen har varslet at de vil legge fram prinsippene for et nytt finansieringssystem for høyere utdanning, og rektor Petter Aasen ser fram til det.

- Vi er glade for at statsråden forstår at vi har behov for forutsigbarhet, og at han lover at det raskt skal komme en avklaring.  Vi forventer at det her vil bli gitt en kompensasjon for de høyere kostnadene vi har som et flercampusuniversitet. Innføringen av nye prinsipper vil imidlertid tidligst begynne å slå inn i 2024-budsjettet. 2023-bevilgningen vil kreve stramme prioriteringer i alle deler av vår virksomhet.